Skinnbukser og leopard på Skjærgårds

På midten av 1980-tallet dro Jan Roar Sekkelsten til Skjærgårdsgospel, han spilte bass. Møtet med rockegruppa 018 ble hans sterkeste Skjægårdsminne.
– 018 hadde røff lyd, sterke tekster med sosial appell, så vel som kristent budskap, og ikke minst skinnbukser og leopardskinnstrøyer, og langt hår. Veldig langt hår. Jeg spilte bass selv. Dette bildet av bandet er selve ikonet for mitt forhold til Skjærgårdsgospel. 018 som synger «Å, vil du lete litt etter meg? Ja, jeg vil lete til jeg finner deg.» fra albumet «Stengte dører», skriver Sekkelsten i en epost til Vårt Land.

[ Last ned og les Hovedak om Skjærgårdshistorien skrevet i 2005 ]

– Å komme til Skjærgårdsgospel var som å slippe litt løs fra følelsen av å gå på tvers av aksepterte grenser. Ikke slik at menigheten ikke støtte oss eller la bånd på aktiviteten, men følelsen av å drive med noe litt uglesett og som vi måtte være forsiktige med var alltid der. På gressletta på Berg museum var vi plutselig mainstream, minnes Sekkelsten.

[ HER KAN DU DELE DINE MINNER ]

[ SE BILDESERIEN Skjærgårds før og nå  ]

Her er et knippe sms´er som har kommet inn:
– Jeg glemmer aldri det overraskende frieriet fra scenen 07.07.07 da Helge plutselig sto der og spurte om jeg ville gifte meg med han! Hilsen Anne Lina Gundersen,  lykkelig gift:-D

– Vi traff hverandre for første gang på Skjærgårds i fjor. Og i nå er det et år siden vi ble sammen:) Tiden har gått veldig fort og du har gitt meg mange gode minner! Håper du vil være med å få mange flere:) Jeg er glad i deg! Hilsen din kjære, Emilie <3

– Det er bare helt fantastisk her p? Skjærgårds! Det er så fantastisk med så mange fantastiske mennesker. Musikken er bare helt fantastisk. Og jeg koser meg noe helt fantastisk! Klem Sveinung
 
– Skjærgårds er virkelig det som gjør sommeren! Det er mange grunner til det. Det er gode seminarer,deilig vann til å bade i,masse sosiale mennesker,god musikk og rett og slett på toppen av alt: Jesus gjennom hele festivalen<3 Jeg angrer aldri på at jeg drar på festivalen:)

– Føltes stort å reise aleine på skjærgårds som 15 åring i 1999. Husker magefølelsen bassen til Mold gav meg en sein kveld i konsertteltet. Og storkonsert med Petra. Det var ultimat sommer B-)

Ketil Furberg Henriksen fra Fredrikstad har sendt inn dette minnet:
– Jeg var 16 og Skjærgårdsgospel var min første festival. Verden blomstret av kristne kvalitetsband og artister: Kainos, SoliDeo, Bergen Jubilee Singers, Tvers, Mini-Tvers, Presens, Fermate, Jan Groth, Trygve Wikstøl, Hans-Erik Groth, Hallgeir Greger, Kjell Fjalsett, Rune  
Larsen, Hilde Kjeldsen, Kari, Hansa & Gregers Hes Ivar Skippervold, Arnold Børud, Bjarte Leithaug, Solveig Leithaug Hans-Inge Fagervik, 018, NSB, FUKO, Reflex mm. Det var en ild som brant og som er borte i norsk og international kristen platebransje for lengst. Spesiellt husker jeg Jan Groth som kom som en vind og slo bunnen ut av av alt jeg hadde hørt. At han var Norsk var ikke til å  
tro. Siden har mange av nevnte artister gjestet Skjærgårdsgospel.
Musikk er en tidløs glede og heldig er jeg som har samlet mine plater iløpet  av årene. De er stadig til glede for meg og nå mine barn. Tusen, tusen takk til de som grep sjansen. Jeg håper de aldri gir opp. Det er en jobb å gjøre og som er viktig for generasjonene etter oss.
Jeg har aldri glemt Skjærgårds i 1981.

[ LES FLERE MINNER HER OG DEL DINE ]