Hjem til jul

Nå er det naturligvis ikke alle som har tradisjoner som gir rom for å se på TV i det hele tatt. Noen må skrelle potetene også. Men hvis man altså skal sette seg nedpå, er valg av program og kanal ren statistikk. NRK ruler. Til tross for at vi har fått et større mediemangfold de siste åra om ikke i programvariasjon, så i hvert fall i antall kanaler og NRK sliter litt med å holde på lyttere og seere.

I løpet av det siste året, etter digitaliseringen av TV-signalene har markedsandelen til NRKs hovedkanal sunket fra 38 til 34 prosent, men i jula forventes det bred oppslutning om NRK. Alle skal «hjem til jul», både sånn og slik. Skjønt hva som er «hjem» er jo blitt et utfordrende spørsmål i vår familieoppløsnings-tid.

Julemat. Hvorfor er det slik, at når jula kommer, blir vi med ett fryktelig tradisjonsbevisste? Det dreier seg om alt fra maten vi skal spise og hvem som skal feire med hvem, til rekkefølgen på det vi gjør. Særlig det med mat er veldig viktig for folk. Jeg har hørt om dem som valgte å tilbringe jula i Thailand, men som satte himmel og jord i bevegelse for å kunne innta sin vanlige juleribbe med tilbehør mens de var der. Og hvor mange har ikke vært gjennom opprivende diskusjoner om hvilken av familienes tradisjon som skal videreføres, der nye par setter bo? Skal det være lutefisk, svineribbe, fersk torsk eller pinnekjøtt? På mirakuløst vis ordner det seg hos de fleste. Trolig spiller utviklingen av smaken en viktig rolle. Ryktene vil ha det til at pinnekjøttet vinner terreng på bekostning av ikke minst fisken.

Dramaturgi. Jo, vi holder på tradisjonene, men visse ting endrer seg, sakte, men sikkert. Se bare på hvordan førjulstida har forandret karakter! Vi skal ikke svært mange tiår tilbake før advent var tid for forberedelse, og festen ikke kunne slippes løs før julaften klokka fem. Nå er mange opptatt med festing helt fra begynnelsen av desember, og det er så som så med interessen for julerengjøring og bretting av julekurver.

Det som later til å ha gått enkelte hus forbi, er at julestemning den vi alle er så begeistret for ikke eksisterer uten kontrasten til det som går foran. Det er ren dramaturgi: Man må bygge opp en spenning for å nå det store høydepunktet.

Julepost er en annen tradisjon som er i ferd med å tørke ut. De håndskrevne julebrevene er allerede blitt en sjeldenhet, utkonkurrert som de er av opptrykte fellesbrev med rapport om familiens gjøren og laden siste år. Snart er disse også blitt avleggs. For nå kommer julekort på e-post og sms.

Julehefter. Jeg fant en bunke julehefter under en opprydding forleden. Digre, stilige magasiner med eleganse på matt, tykt papir vitner om en tid da det fantes eviglange romjulsdager og folk søkte lødig lesestoff. Unge Kunstneres Samfund hadde et julehefte de kalte «Juleglede», Forfatterforeningen hadde sin «Julehelg», og «Julefest» var til inntekt for Røde Kors. Alle heftene lyser av kunstneriske ambisjoner. Det er samtidens fremste på sine felter som bidrar Johan Falkberget, Nils Johan Rud, Alf Prøysen, Kaare Espolin Johnsen, Henrik Sørensen, Leif Wærenskiold og den innledende andakten var gjerne ved en biskop eller professor.

Jo, ting endrer seg, selv om jula er et hakk mer tradisjonstung enn resten av året. Men jeg klarer visst ikke å svare på spørsmålet om hvorfor det er slik. Det kan ha noe med at jula er barnets høytid å gjøre. Det er i bunn og grunn er en inkarnasjonsfest vi feirer at Gud kom til oss som et lite barn. Det er jo en begivenhet som endret verdenshistorien, så hvorfor det skulle utløse en fest preget av tradisjon, er en gåte. Som så mangt.

Marianne Lystrup, journalist

Enig? Uenig? Diskutér dagens kommentar
Start en ny debatt ved å velge «Nytt emne»