Verdenskjent rapper har aldri hørt musikk

Verdens eneste døve rapper med et internasjonalt nedslagsfelt, og den eneste med platekontrakt hos et stort plateselskap, er klar med tredjeplata Silent Shout, på Warner Music. Samtidig besøkte han tirsdag Oslo og tegnspråkkonferansen Opp med henda! som ble arrangert av den diakonale stiftelsen Signo.

– Hvordan har du greid å få en musikkarriere?

– I begynnelsen var det ingen andre enn meg som trodde jeg kunne realisere guttedrømmen om å bli artist. I tillegg til hardt arbeid, er hemmeligheten bak suksessen å være villig til å ta trøkkene og skuffelsene. De som alltid kommer, uansett hvem man er, og hva man driver med. De som gjør at du enten bukker under eller blir sterkere, smiler artisten Signmark.

Dratt inn i rytmene. Rapperen med døpenavnet Marko Vuoriheimo fyller 36 år 26. juni. Som liten gutt lot han seg begeistre av bestemorens rytmiske bevegelser, og åpenbare glede ved å spille piano. Marko bestemte seg for at dette ville han også oppleve.

Første gang han fortalte sine døve foreldre om artistdrømmen sin, sa de han bare kunne glemme det. Musikk var noe de hørende gjorde. Kunne han ikke satse på idrett i stedet, foreslo de.

– Det gjorde jeg også, men det var ikke en idrettskarriere som var drømmen, smiler Signmark.

Han spurte bestemoren om hun kunne lære ham å spille piano. Hun ba ham se på henne mens hun spilte og sang. Ba ham følge hendene hennes, kroppens bevegelser, hvordan hun beveget leppene når hun sang til musikken.

– Etter hvert ble jeg dratt inn i rytmene og stemningen hun utstrålte.

Binder mennesker sammen. Etter et tre kvarters foredrag om livet sitt, holdt Signmark konsert for de 300 konferansedeltakerne i Folkets hus i hovedstaden. Om de ikke hørte noe, fikk de lydbølgene fra bassen i brystkassa.

– Bassens trykk, og bassistens regelmessige fingre på strengene, har alltid vært en veiviser og ledesnor for meg.

Tekstene, ofte om livet som døv, med dets utfordringer og muligheter, fikk publikum inn gjennom Signmarks tegnspråk, som han elegant kombinerte med en heftig kroppsutfoldelse. Visuelle effekter på storskjerm, og en medbrakt danser, gjorde showet til en totalopplevelse. Ved konsertslutt, etterlot et hav med løftede og begeistrede hender ingen tvil om hva det norske publikumet mente.

– Musikk binder mennesker sammen, uansett. Jeg merker det, og publikummet mitt merker det. Hvorfor er det da så vanskelig å legge til rette for at flere døve skal få jobbe med det samme som meg?

Valgte hiphop. Signmark ville ta musikkutdannelse. Men døveskoler han sjekket, hadde ingen slike tilbud. På musikkskoler for hørende, så de bare rart på ham: Kunne han ikke bli danser, eller skuespiller? Måtte han velge noe som var umulig?

– Min eneste mulighet var å bygge videre på det bestemor hadde lagt ned i meg, på egenhånd.

Han begynte med å skrive ned tekster fra låter han kunne se på musikkvideoer. Så prøvde han å koordinere tekstene med det han kunne lese av sangernes leppe- og kroppsbevegelser. Han iaktok også hvordan musikerne brukte instrumentene sine, og hva det gjorde med dem; med ansiktsuttrykkene og kroppene deres.

– Følelsene de viste for musikken, ble også mine følelser.

– Var det hiphop fra første stund?

– Nei, det var pop, rock, heavy metal – og hiphop. Grunnen til at jeg etter hvert valgte å konsentrere meg om rapping, var i tillegg til de markante kroppsbevegelsene rytmen inviterte til, de kule klærne. Men også hiphop­ens opprinnelse; at det startet på gata, i fattige miljøer i USA. De måtte kjempe seg fram, de også, sier finnen.

Besøkt 39 land. En opptreden i et TV-show, resulterte i flere trakasserende innlegg, ja til og med en drapstrussel, på nettet. Et stort oppslag i Finlands største avis ble en opptur. Men det gikk fremdeles trått. Demoen han sendte til 12 plateselskap, resulterte ikke i én eneste ­positiv tilbakemelding. Da han likevel inviterte 150 bransjefolk til å høre på demoen og karriereplanene hans, kom det ikke en eneste en.

– Det virket håpløst, men jeg spurte far om et lån til å gi ut plata. Til slutt sa han ja.

Da debutplata kom i 2006, solgte den 10.000. Halvparten var utenfor Finland.

– Det var det ikke mange som hadde trodd, smiler Signmark.

Et bokforlag ringte og ville gi ut livshistorien hans mellom to permer. Senere ble han invitert til finsk Melodi Grand Prix-uttak i 2009, og ble nummer to like bak vinneren. Storselskapene Sony Music og Warner Music ville begge gi ut hans neste plate. I 2010 kom Breaking The Rules på sistnevnte selskap. Den nye CD-en har i tillegg til engelske tekster, også fire på ­kinesisk.

– Det er tre millioner døve i Kina, som fremdeles i liten grad blir tatt hånd om slik de bør. Musikken min, og tekstene mine, skal de i hvert fall kunne glede seg over.