Ut av Griegs skygge

– Verkene må få en sjanse.

Det er Harald Bjørkøy, professor i sang ved Griegakademiet i Bergen som snakker. For ti år siden var Bjørkøy prosjektleder for urfremførelsen av Hjalmar Borgstrøms opera Thora på Rimol, fra 1894. Det trigget interessen for den glemte, norske musikken. Nå ligger en ny antologi klar på Musikkforlaget. Med Norske romanser kan de tre fram fra skyggen alle som en: Hjalmar Borgstrøm, Johannes Haarklou, Gerhard Schjelderup, Ole Olsen, Catharinus Elling og Arne Eggen. Norske romanser kan nemlig tituleres langt flere enn Edvard Grieg.

- Svært mye norsk musikk har helt uforklarlig havnet utenfor konsertprogrammene. Dette er fantastisk musikk som fortjener å bli fremført, påpeker Bjørkøy.

Glemt. Selv om han til daglig jobber ved Griegakademiet, er det nettopp de som har havnet i skyggen av Grieg professoren har brydd seg mest med de siste årene. Disse var samtidige med Knut Hamsun, Edvard Munch og komponister som Mahler, Debussy og Strauss, men svært få kjenner navnene deres i dag.

- Hvorfor har man glemt dem?

- Mye ble spilt i norske orkestre fram til andre verdenskrig. Da krigen tok slutt, var det nye strømninger som rådet. Amerika var inn og det tyskorienterte ut. Dessuten er en del av musikken vanskelig, det krever mye jobb å øve inn.

Etter saumfaring i biblioteket fant Bjørkøy ut at det fantes over 400 norske romanser av disse seks komponistene - alt så godt som ukjent stoff. Med den nye antologien gjøres noen av de musikalske perlene igjen tilgjengelig på noter.

Utviklingsarbeid. - Med norsk nasjonalromantikk som utgangspunkt søkte de alle inspirasjon og kunnskap ved europeiske læresteder, men var i liten grad opptatt av å utvikle et eget norsk tonespråk, forteller Bjørkøy.

Komponistene han har tatt for seg var nemlig europeere i stor stil, og ofte opptatt av helt andre ting enn Norge. En av Ole Olsens romanser har for eksempel Romanias frigjøring som tema. Og internasjonalist som Olsen var, ble hans versjon av «Og reven lå under birkerot» trykt kun med tysk tekst «Der Fuchs lag unter den Birkenbaum».

Som et vedlegg til antologien har Bjørkøy spilt inn sanger av de seks komponistene, med kollegaer ved Griegakademiet.

- For oss er dette kunstnerisk utviklingsarbeid. Håpet er at ungdom som tar sangundervisning også skal kunne begynne å ta i bruk dette.

- Så det er ingen døende kunstart?

- Romanser blir nok ikke sett på som veldig kult i dag. Det finnes ikke mange festivaler for det, smiler Bjørkøy, og påpeker at antologien i seg selv kun representerer toppen av et isfjell av musikk som har gått i glemmeboken.

- Det du ikke kan høre, se eller lese eksisterer ikke. Musikk som ikke er tilgjengelig på noter eller kan lyttes til i et musikkbibliotek, har ingen mulighet for å bli kjent og kjært for folk. Jeg håper dette kan bli startskuddet for en renessanse.

Revurderes. - Hvem er det største uoppdagede talentet?

- De er alle fantastiske, men jeg er spesielt svak for Hjalmar Borgstrøm. Mens Grieg fikk med seg Garborg og Vinje, lager han melodier til tekster av Nils Collett Vogt. Grieg har hverken Knut Hamsun eller Per Sivle med på laget som tekstforfattere, men det har komponister som Johannes Haarklou, påpeker Bjørkøy.

Han er i godt selskap med sin smak. Arne Nordheim skal visstnok ha sett på Bergstrøm som Norges største komponist. 

Selv mener Bjørkøy at norsk musikkhistorie bør omskrives:

- Det ikke så mange av oss som kan gå til en musikksamling, lese et partitur og dermed høre musikken inne i seg. Musikkvitere har skrevet mye om musikk de aldri har hørt. Det finnes så mange skatter, men vi nordmenn har for dårlig tro på egen kultur.