– Som ei skute på vei ned

Hver påske tetter det seg. «Påske og pasjon» samler alle kulturarrangementer fra påske til pinse som har noe med lidelsesdramaet å gjøre. Forfattere blir invitert til å skrive forløpende. Men først må de lese dramaet slik Markus forteller det i sitt evangelium.

Drøye ting

Lyrikeren Endre Ruset er i gang etter å ha opplevd Edvard Munchs maleri Golgata. Det er for tiden utstilt sammen med bilder av Bjarne Melgaard på Munchmuseet. Inntrykket er voldsomt, sier Ruset. I et lokale som for tiden er fylt med vulgariteter og «drøye ting», synes han korset skinner i lokalet.

– Det blir et punkt man trekkes mot. Det er som om det er nervetråder vevd inn i både til Melgaard og Munchs lerret. Det er mye å ta inn.

Han har gått fra bilde til bilde med en båndopptaker og lest inn sine umiddelbare refleksjoner. Helt siden han var liten har han hatt et forhold til Bibelen. Han sa umiddelbart ja til å være med - uten å vite hvilket kunstverk han skulle møte for så å skrive.

– Så fikk jeg Golgata - det vanskeligste en kan få. Du finner ikke større metafor enn korset. Vanskelighetsgraden er på ti. Det var kanskje meningen at det skulle bli slik. Jeg skrev jo boken Elsket og savnet i fjor. Etter sykdom og død.

LES OGSÅ: «Hva ... ???»

Forlis

I bildene ser han sykdom, isolasjon, ensomhet, død og språkløshet. Han er framme ved Golgata-bildet.

– Det er som et skip i ferd med å gå ned i havet; ei seilskute med ei mast der menneskene som klamrer seg mot masta også ligner på bølgene som sluker selve skipet.

– I Melgaards kunst er det masse hull og sprikende kjønnsorgan, mens alle øynene er lukket. Hos Munch er kjønnsorganene tildekket, men ser du på ansiktene, er øynene skremmende åpne, sier Ruset.

Han henleder oppmerksomheten på det knoklede ansiktet i forgrunnen.

– Ser du på øynene, er det et utrolig fascinerende blikk som jeg vil skrive om, – jeg må finne ut av det.

LES MER: – Melgaard slår Munch i hjel

Begjær

Han ser et voldsomt begjær som et fellestrekk i bildene.

– Kroppene trekkes inn i hverandre og fungerer som hverandres avgrunner.

Forfatteren har allerede skrevet mye og synes det er vanskelig å snakke konkret om det. Han kan bidra med å se paralleller, tenker i bilder, ser en ting og tenker noe annet.

– Nå er jeg der at jeg angriper med alt jeg har av tanker og ideer og fyrer ut alle assosiasjoner.

Nå skriver han en ukes tid, før han legger det fra seg og ta det opp igjen noen uker før midten av mai.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tåler alt

Kirkelig kulturrådgiver Knut Erik Tveit er prosjektleder for Påske og pasjon. Han har lest om igjen de få setningene i Markus-evangeliet om det som skjer mellom den sjette og den niende time.

– Jeg opplever at det nettopp er de tre – fire setningene hos Markus som Munch skildrer. Det er forhånelsen og latteriggjøringen som blir beskrevet. Det er også perspektivet til svært mange av karakterene man ser i Munchs bilde, sier Tveit.

Etter å ha sett Melgaard og Munchs bilder flere ganger, er han kommet til at det ikke er mulig å sette Munchs Golgata inn i en sammenheng der det ikke tåler å stå.

– Det rommer alt som tenkes kan. Og tåler i den forstand alt, sier Tveit.

De syv tekstene som inngår i prosjektet skal urfremføres i Oslo domkirke 18. mai.

Mer enn Munch selv

Edvard Munchs Golgata må ikke reduseres til et bilde av ham selv som den utstøtte, mener Paul Nome.

En vanlig forståelse av Edvard Munchs Golgata er at han malte seg selv som den uthengte og stigmatiserte kunstner. Munch-eksperten Paul Nome er rykende uenig og mener det er å redusere både bildet og kunstneren.

– Jeg mener han ville vise noe som alle kan oppleve, nemlig den ytterste ensomhet. Hans farger og form er et ekko til ordene «Min Gud, min Gud hvorfor har du forlatt meg», sier Nome som har teologisk doktorgrad om Edvard Munchs tro og kunstforståelse.

Han viser til bildets øvre del der en sky har form av en hånd.

– Det er som øverste del av korset henger på denne hånden. Han ser det ikke selv, men vi kan oppleve å se at han blir sett av en der oppe, sier Nome.

Han påpeker også at ingen av ansiktene er vendt mot krusifikset.

– De er vendt mot sine egne tomme liv. Det interessant er at de heller ikke ser på hverandre. Det er det ultimate Golgata, sier han.