Kunst

Hva ... ???

Det er et massivt problem når lederen for et av landets viktigste museer syns det er greit med barnesex på veggene.

Jeg har vanligvis tiltro til ørene mine. Men da Munch-museets direktør Stein Olav Henrichsen med selvsikker stemme, forsvarte – jeg tror det var i «Dagsnytt atten» – maleren Bjarne Melgaards aparte, og etter norsk lov og gjengs folkemoral, forkastelige barnesexfiksering og selvskading på veggene i Munchmuseet, trodde jeg de ramlet av. Når utstillingen «Melgaard møter Munch» begrunnes med at Munch og Melgaard er en slags likeverdige stemmer - om enn i forskjellig tid, er det å gjøre Munch liten. Ikke nødvendigvis kunstnerisk, men moralsk.

Vri seg vekk

Utstillingen reiser «sentrale spørsmål» som det er viktig å snakke med barna om, sier Henrichsen. Er det «sentrale problemstillinger» at en mann eller gutt har tredd plastposen over hodet mens han får utløsning? Er anuspenetrering med pistol akkompagnert av grove tekster en «sentral problemstilling»? Eller en mann som suger en hund som ligger på gulvet med labbene i været? Melgaard har – så vidt jeg kjenner til – aldri problematisert dette. Derimot vrir han seg vekk og påberoper seg «kunstens frihet fremfor menneskets». Når Henriksen påstår at bare barn (som kommer til utstillingen) har en foreldrehånd å holde i og noen å snakke med, der de står, så er det – sagt på den mildeste måten - tøys.

Legalisere barnesex

Munchs prosjekt var å se menneskets allmenne følelser gjennom sitt eget temperament, hele tiden med respekt for humanistiske verdier, aktelse for livet og for ens nabo. Han møtte motstand, men det var for måten han malte på. Visst ble Munchs første Tysklands-utstilling (Berlin 1892) stengt bare noen dager etter åpningen, den gangen også med «upassende» som begrunnelse. Grensene gikk et annet sted den gangen, men like fullt: Han malte for å beskytte menneskeverdet. Det motsatte av pornografi. Melgaard henter bilder fra et magasin utgitt av organisasjonen NAMBLA, som jobber for å legalisere pedofili – og gjør dem til sine. Også han ser verden gjennom sitt eget sjelsliv, men – derimot – uten respekt for det vi er enige om å ha respekt for her til lands. Kun et steinhjerter kan sympatisere med slike holdninger.

Beste reklame

Jeg er ikke svartsynt, ikke moralist, ikke religiøs fanatiker og jeg er ikke ute etter noen – jeg vil rope når ytringer tar seg sånn til rette at de skader og går ut over mennesker, i Melgaards tilfelle barn og unge, dyr og til syvende og sist alle. Jeg fryser langs virvlene, jeg vil ikke – som Henrichsen – normalisere dette og kalle det «sentrale problemstillinger». Det er såre «sentralt» å beskytte sårbarhet.

Kanskje er vi inne i en stim. Spekulantene bak filmen Fifty Shades of Grey møtte kritikerforakt så hatten passet, sist uke. Det gikk mest på estetikk: Den var «elendig». Færre ble støtt av at sadomasochisme blir fremstilt som en normalvariant av sexlivet, en kvinneundertrykkende form for lyst, om vi vil. Noen (kvinner, ikke minst) roper høyt og kjenner seg ubeskyttet, de roper ut i den tynne luft. Samtidig som NRK har bedt en pornostjerne om å gjøre opptak av en alminnelig dag på jobben, den seiler i kveld inn i hus og norske hytter. Bedre reklame for yrket kan ingen ønske seg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Unnfallende nasjon

Vi debatterer tiggerforbud og bompenger, snus og busstider – mens de fleste av oss står tause på sidelinjen og ser (om vi ser det?) at sexens ansvarsgrenser flyttes millimeter for millimeter. Vi er Gud skje lov raske på avtrekkeren når barn misbrukes i samfunnet. Men hvorfor i all verden bejaer vi at noen står opp og promoterer de samme overgrepene - fordi det er kunst? Det er bare en unnfallende nasjon uten selvrespekt som kan finne på noe sånt.

Les mer om mer disse temaene:

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune

Olav Egil Aune har vært ansatt i Vårt Land i en årrekke, blant annet som kulturredaktør. Han er nå tilknyttet redaksjonen som kommentator og anmelder.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kunst