Leter etter luthersk identitet

Når bygda ved innseilingen til Trondheimsfjorden nå tar mål av seg til å bli et senter for forskning og tenkning rundt reformasjonen, har det å finne fru Inger til Austråtts grav både fått en historisk og en symbolsk verdi. Man vet at hun er begravd i Ørland kirke, men alle spor etter graven er borte. Nå vil de åpne gulvet i kirkens kor på jakt etter hennes gravkammer.

Søknaden om arkeologisk utgravning ligger til behandling hos Riksantikvaren. Den lokale finansieringen er klar, og de håper å kunne starte prøvegravingen allerede i år.

Jordmor. På Ørlandet mener de at fru Inger til Austrått eller Ingerd Ottesdatter som hun egentlig het, kan betraktes som reformasjonens jordmor. Kan det virkelig være dekning for en slik påstand? I sin nye bok om Austrått-borgen viser historiker Terje Brattberg at fru Inger og hennes svigersønner var sentrale personer i det skiftet som fant sted på 1500-tallet da den katolske erkebiskop Olav Engelbrektsson måtte forlate landet.

– I årene 1526–28 opptrådte de første lutherske predikantene i Bergen. Dette var i strid med den katolske kirkes ønsker, men lutheranerne ble sett på som forbundsfeller av svigersønnen Vincent Lunge. Kong Frederik var relativt vennlig innstilt til reformasjonen, og den drevne politikeren Lunge var klar over at det kunne være god politisk gevinst ved å knytte bånd til luthersk lære. Biskop Olav Torkelsson av Bergen ba i 1526 om erkebiskopens råd vedrørende Lunge og det han omtalte som hans lutherske sekt.

– Det er det vi kan finne av en folkelig tilslutning. Den politiske tilslutningen finner du imidlertid på Ørlandet hos fru Inger og hennes svigersønn Vincent Lunge. Den andre svigersønnen Nils Lykke var åpenbart reformert. Til erkebiskopen kommer det klage over at det hos Lykke på setegården Giske var innført den lutherske og dermed kjetterske skikk å synge for maten, sier Bratberg.

Utvisket identitet. Inspirert av historien om fru Inger vil seminaret på Ørlandet drøfte dagens situasjon i Den norske kirke.

– Problemet er at vi ikke lenger vet hva det vil si å være luthersk i dag. Den lutherske identiteten er for sterkt nedadgående, sier Idar Kjølsvik.

Kirkemøtet skal drøfte spørsmålet til høsten. Kjølsvik sitter i Teologisk Nemnd for Den norske kirke. På Ørlandet er tittelen på hans foredrag «Å være luthersk kirke i dag».

Kjølsvik viser til den pågående liturgireformen for å illustrere hvor utvisket den lutherske identiteten er.

– Analyserer du forslagene, ser du at det lutherske tones ned, mens det som tones opp er det økumenisk-katolske og den nyprotestantiske og reformerte.

– Hvor kan man lete etter en luthersk identitet?

– I læren om rettferdiggjørelsen. Det lutherske arvesølvet finner vi i teologien. Hovedpoenget er at frelsen er gratis. Spørsmålet i dag blir hva det betyr for våre barn at frelsen er gratis, sier Kjølsvik som betegner seg selv som en vaskeekte dogmatiker.

Dr. theol. Kjølsvik er førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Internasjonalt er han medlem av Luther-Akademie Sondershausen-Ratzeburg som forvalter arven etter Martin Luther.

Inspirator. – Også internasjonalt sliter lutheranere med sin identitet. Det er komplisert å være lutheraner i teologiske spørsmål. På Ørlandet håper de å kunne gi avgjørende bidrag til debatten. Sogneprest Ola Garli mener selv det er vanskelig å se en bevissthet og stolthet rundt reformasjonen i dagens kirke.

Stiklestad er stedet for innføringen av protestantismen, det katolske erkesetet er i Trondheim og det politiske reformasjonssete på Ørlandet. Ola Garli mener denne trekanten er oversett fordi alt har handlet om Stiklestad og Nidaros.

– I mange år har kirken jobbet med de katolske tradisjoner knyttet til Stiklestad, og det jobbes mye med pilegrimsvandringer. Det er i og for seg positivt. Likevel vil jeg stille spørsmål om vår lutherske identitet. Er det noen som jobber med den i dag? Er det noen form for stolthet i forhold til vårt eget trosgrunnlag? Kan jeg merke den i kirken i dag, eller kan jeg heller merke det motsatte

For sognepresten er ikke det å finne fru Inger avgjørende.

– Vi er interessert i mest mulig kunnskap om denne delen av norsk historie. Det vil lede fram til spørsmålet om hva som er det lutherske i Den norske kirke i dag. Hva er vår lutherske identitet? Vi vil se på Luther som en inspirator, uten nødvendigvis å ta med alt han sto for. Disse spørsmålene er det avgjørende å finne svar på fram mot Luther-jubileet i 2017.