Kunstnere gjenforteller Bibelen

Seks nordiske forlag har stukket sine hoder sammen og pønsket ut hvordan de kunne få presentert de gode, gamle bibelhistoriene på en helt ny måte. Løsningen ble et samarbeid, der de har invitert 15 forfattere og 15 illustratører til å fortelle. De har fått frie tøyler, men ble bedt om å skrive med utgangspunkt i barnets verden, med barnets undring in mente.

Barnet som forbilde. Bøkene ble presentert på IKO-Forlaget i går. Fra Sverige kom Ylva Eggehorn, som har skrevet boka En venn fra himmelen. Hun pekte på hvor banebrytende Jesu forhold til barn var:

– Han er simpelthen den første i historien som stiller fram barnet som et forbilde for alle. Det må ha vært utrolig oppsiktsvekkende. Midt i en patriarkalsk kultur, at han som er mann hevder noe sånt! Jeg synes vi skal ta ham på ordet. Om han sier at vi skal lytte til barnet, skal vi gjøre det, og stole på deres kompetanse, sa hun.

Jesu mor fortalte. Hun fortalte hvilken sterk opplevelse det hadde vært for henne å lytte til Selma Lagerlöf, som hver julaften leste høyt sin egen legende Den heliga natten på radioen. Derfor tok hun utgangspunkt i Jesu fødsel da hun gikk løs på å skrive denne boka. Og siden tenkte hun seg hvilke historier Jesu mor antakelig fortalte ham, da han var liten, og på den måten fikk hun flettet inn Det gamle testamente.

Dette er faktisk det samme grepet som Villa Thrap Wahl tok, da hun med bistand fra Theodor Caspari i 1925 ga ut Barnas Egen bibel på Some & Cos Forlag, kunne IKO-Forlagets sjef og konstituert direktør Heidi J. Andersen fortelle. For tradisjonen med egne barnebibler er gammel. Den første kom på norsk allerede i 1830. De siste årene er det kommet en lang rekke barnebibler, med og uten tolkninger. Ylva Eggehorn presiserte at hun ikke ville legge inn for mange kommentarer i sin bok:

– Jeg husker fra barneskolen, da vi hørte historien om hvor stygt Jakob lurte in bror Esau. Vi syntes det var opprørende at Gud kunne være så urettferdig ikke å straffe Jakob, men tvert imot hjelpe ham. Og Frøken forklarte det aldri. Derimot sa hun: «Husk det, barn, at man skal aldri være misunnelig på sine søsken!». Det satt jo perfekt i oss, samtidig som det tok bort hele dypet i fortellingen. Siden i livet har jeg sett behovet for at Gud ikke overgir oss selv om vi handler feil. Med bakgrunn i dette har jeg bestemt meg for at jeg ikke ville komme med folkeopplysende kommentarer, men la teksten tale for seg selv, og stole på barnas egen kompetanse. Dessuten håper jeg at foreldre og barn kan lese boka sammen, og at foreldrene ikke skal behøve å skjemmes for alt de ikke kan og alt de ikke tror, sa Eggehorn.

Vegring. Anne Kristin Aasmundtveit, som har oversatt boka til norsk, roste Eggehorns stil, og erklærte boka som velegnet for fortellere. Selv har hun formidlet historien om den blinde tiggeren Bartimeus i den nye, nordiske barnebibelen.

Laura Djupvik har formidlet seks fortellinger, blant annet om Jesu oppstandelse.

– Var det vanskelig å fortelle de gamle historiene på en ny måte?

– I begynnelsen hadde jeg berøringsangst. Spurte meg selv hvem som har rett til å berøre dette stoffet. Men så tenkte jeg på hvordan dette hadde vært en del av meg siden jeg var liten, og hvordan bibelfortellingene beriket min verden i barndommen, og så lot jeg det stå til, sier Laura Djupvik.

Den norske illustratøren Lene Bakke Jacobsen har illustrert noen av fortellingene. Hun har vært opptatt av å skape omgivelser som er naturlige her nord.

– Jeg hadde lyst til å lage illustrasjonene annerledes enn det vi har sett før. Jeg har prøvd å få det til i stemning og lys, og dessuten er det ikke palmer her, men låver, røde hus og hytter, forklarer Lene Bakke Jacobsen.

Lørdag 1. februar bringer Vårt Land intervju med Ylva Eggehorn i spalten Min Tro.