Arne Garborg på jordet

Det stig av hav eit alveland

med tind og mo

det kviler klårt mot himilrand

i kveldblå ro

Dette verset fra diktet «Mot soleglad» i Haugtussa er nå på plass på et jorde like ved flyplassen på Sola. 664 gressballer, såkalte traktoregg, er i bruk. 30-40 mennesker har deltatt i dugnaden. En anonym paparazzifotograf har vært oppe i fly og tatt bilde av diktet som avdukes andre søndag i advent.

Jærbuers dikt. Ingen skal komme flyende mot Stavanger uten å skjønne at kulturen er overalt, også helt på jordet, når byen nå sammen med Liverpool, går inn i 2008 som Europas kulturhovedsteder.

– Det er dette diktet som er vendepunktet for Veslemøy når hun bestemmer seg for ikke å gå med mørkemaktene, men bestemmer seg for å gå med menneskene. Det er et dikt jærbuer har et sterkt forhold til, sier Trude Hoel.

Hun er universitetslektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Til daglig jobber hun med lesing og skriving, men skrift på denne størrelsen har hun ikke vært borti.

– Vi vet ennå ikke om det vil bli synlig på Google Earth, sier hun.

En stor dugnad. Hoel unnfanget ideen, men skjønte straks at hun trengte mange gode hjelpere. Hun har alliert seg med flyledelsen i tårnet for å finne best mulig plass. Det lokale Bondelagets reprsesentant var med i flyet og kunne straks opplyse at det aktuelle jordet eies av bonde Edvard Øksnevad jr. En ingeniør registrerte diktets beliggenhet på GPS slik at linjene kunne bli rette og avstanden lik mellom bokstaver og ord.

Elever ved Klepp landsbruksskole har stilt opp. Bønder har stilt traktorer og hengere til rådighet. Brannvesen og et lokalt entreprenørfirma stiller med kranbiler når dikitet avdukes på søndag. Da skal flere enn flypassasjerene få komme de nødvendige 30-40 metrene opp i luften slik at de kan lese lyrikken.

– Fra bakken ser det jo tross alt ut som gressballer, medgir Hoel.

Stolte. – Hva er reaksjonene?

– Folk er svært nysgjerrige. På installasjonen, diktet og på Garborg. Stoltheten er stor. Da vi trengte kakemenner til søndagens åpning, ringte vi en baker som spurte om vi skulle ha det til åpningen? Da kan dere få de gratis, sa han fordi han likte prosjektet. Jeg har snakket med folk som skal ut og fly i februar og spør om diktet kommer til å ligge der fremdeles. Svaret er at det skal ligge der til det er spist opp. Når vårknipa setter inn uti mars begynner de å ta av det, sier Hoel.

– I en TV-debatt ble traktoreggene stemplet som forsøpling av naturen. Her er de en del av kulturlandskapet, slik steingardene var det da Garborg skrev diktet.

Mange baller. – Og diktet utgjør ingen fare for flysikkerheten?

– Mener du hvis kapteinen blir rørt og får tårene i øynene? Nei, i samarbeid med tårnet på Sola har vi fått hjelp til å plukke ut det beste stedet. Vi har lagt diktet til den mest brukte innflyvningen.

– Det er tung lyrikk?

– 764 baller tror jeg det ble. Over 450 tonn. Det er tung litteratur, men vi gjør den tilgjengelig. Håpet er at det skal gi mer smak på lesning. Diktet er å finne i Garborgs samlede eller i utgaver av Haugtussa.

Eller du kan lese det her:

MOT SOLEGLAD

Det stig av hav eit alveland

med tind og mo;

der kviler klårt mot himilrand

i kveldblå ro.

Eg såg det tidt som sveipt i eim

bak havdis grå;

det er ein huld, ein heilag heim,

me ei kann nå.

Ho søv, den fine tinderad

i draume-bann;

men so ei stund ved soleglad

ho kjem i brand.

Når dagen sig som eld og blod

i blåe-myr,

det logar upp med glim og glod

og æventyr.

Det brenn i brè og skjelv og skin

med gullan-bragd,

og lufti glø’r i glans av vin,

sylv og smaragd.

Men av han døyr, den bleike brand,

som slokna gold,

og klårt som fyrr ligg alveland

i kveldblå ro.

Eg lengtar tidt på trøytte veg

der ut i fred;

men landet fyrst kann syne seg,

når sol gjeng ned.