Dronning Elizabeths taler blir mer kristne

– Jesu eksempel hjelper meg å se verdien av å gjøre små ting med stor kjærlighet, uansett hvem som gjør dem og hva deres tro er, sa dronning Elizabeth II i sin tradisjonsrike juletale til folket 1. juledag i fjor.

Det personlige vitnesbyrdet fra regentens eget trosliv begynner å bli et kjennetegn ved talene hennes, skrev The Guardian i påvente av årets tale. Troen er blitt hennes budskap, skrev de, og tendensen styrket seg ytterligere i år.

– Jeg er inspirert av Jesu ­sjenerøse kjærlighet og gode ­eksempel, sa dronningen ­denne julen, et av flere sitater i en lengre ­passasje om Jesus.

Endringen

Professor i internasjonal politikk, Janne Haaland Matlary, er ikke overrasket over dronning Elizabeth IIs kristne budskap.

– Hun er både kirkens overhode i England og veldig personlig engasjert i det kristne, så det burde ikke overraske noen, mener Matlary.

Det var kong George V som startet tradisjonen med den kongelige juletalen over radio i 1932. Da dronning Elizabeth II for ­første gang holdt talen på TV i 1957, innledet hun med å si at hun håpet formatet ville gjøre talen mer «personlig og direkte».

Siden har offentlighetens mangel på innsyn i kongefamilien stadig vært gjenstand for kritikk. Og selv om ­gardinene i Buckingham Palace åpner seg litt etter litt, forblir den noe innadvendte monarken relativt 
tilbaketrukket.

Men eksperter på det britiske kongehuset og den ­anglikanske kirke som The Guardian har snakket med, mener talene 
hennes blitt betydelig mer personlige og direkte siden 1957.

LES OGSÅ: Kongen får ros for å være åpen med troen sin

Viser ansikt

De ser et tydelig skille i år 2000, da dronningen brukte jubileet til å snakke åpent om kristendommen for første gang. Siden da har personlig tro, Jesu eksempel, tilgivelse, forsoning, medfølelse og tjeneste vært tilbakevendende tema.

– Jeg tror at ettersom det har blitt færre tydelig kristne budskap i populærkulturen, har dronningen bestemt seg for å fylle gapet, sier Lord Williams av Oystermouth, tidligere erkebiskop av Canterbury, til avisen.

Matlary tror også dronning Elizabeths alder kan spille inn – hun er født i 1926.

– Det har kanskje noe med visdom og alder å gjøre også. Man blir kanskje mer opptatt av kristendommens budskap når man nærmer seg døden, sier hun.

Kristne kongehus

Biskop i Bjørgvin bispedømme Halvor Nordhaug synes det er interessant at dronning Elizabeth II ofte er innom temaet «tjeneste».

– Hun har nok sett på dronninggjerningen som et kall, ikke bare fra folket, men også fra Gud. Det tror jeg har gitt henne styrke i arbeidet, sier han.

Han påpeker at både England og Norge har uttalt kristne konge­hus, som begge stadig blir sett i kristne sammenhenger.

– Jeg tror det betyr mye for folks holdning til kristendommen som en sentral del av den norske kulturarven.

Og selv om kong Harald ikke lenger er formelt overhode for Den norske kirke, ønsket han likevel å beholde grunnlovens fjerde paragraf, som sier at monarken må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, da grunnloven ble endret i 2008.

LES OGSÅ: Kong Harald er glad for alle som ber for ham.

Arven

Hans Majestets ­ønske ble hørt i Stortinget, men hans tro er ikke like eksplisitt i ­offentlig sammenheng som dronning Elizabeths.

I den mye roste nyttårstalen fra i fjor, nærmet han seg ­temaet forsiktig. Budskapet var at ­folket burde være bevisst sin arv og samtidig ønske nye impulser velkommen.

– Dronningen og jeg ble minnet om vår forankring ­under ­jubileumsgudstjenesten i ­Nidarosdomen 23. juni (...) Det å få Guds velsignelse over gjerningen vår og å få knele ned der hvor både min far og farfar tidligere hadde mottatt den samme velsignelsen, opplevdes som en stor styrke, sa han.

Det britiske kongehuset har nettopp dette til felles med det norske, at det formidler ­kristne verdier på en måte som er ­inkluderende for de som ikke tror, mener Nordhaug.

– Det er verdier som er ­knyttet til den kristne tradisjonen, men som man kan slutte seg til uavhengig av om en regner seg som kristen eller ikke. Dette er en viktig balansekunst, å være ­tydelig på egen tro og samtidig inkludere andre. Dette synes jeg den norske kongefamilien er veldig gode på, sier han.

Grunnlovsfestet

Grunn­lovens paragraf 2 slår i Norge fast at landets verdigrunnlag forblir vår kristne og humanistiske arv. I Storbritannia er ­kirken, staten og monarkiet knyttet enda tettere sammen, ettersom monarken har stor symbolsk makt som kirkens og statens formelle overhode.

– Monarkiet er ­uløselig ­knyttet til kristne ­verdier og ­britisk kristen historie. ­Dronning ­Elizabeth tjener ­nasjonen og er dens symbol, og det er ­utenkelig at hun ikke representerer kristendommen som monark. Hun er kirken, ­nasjonen og dens væpnede ­styrker, som hun også er overhode og general for, sier Matlary.

Hun mener dette står i kontrast til ideen om det post­moderne, multikulturelle samfunn, der det ikke finnes noen majoritetskultur.

– Det er merkelig at mange ikke forstår den ­idéhistoriske betydningen av ­monarkiene i Europa for nasjonsbyggingen. De henger sammen. Uten kristendom blir det ingen ­nasjon ­basert på aristokratisk 
arvegang og heller ingen ­monark, sier Janne Haaland Matlary.