03 December 2020



Politikk

Frihet for meg, men ikke for deg

Kulturkrigen som pågår i USA mellom dem som kjemper for religiøs frihet, og dem som kjemper for likestilling og seksuell frihet, er på mange måter et stort paradoks.

Når man ser på kulturkrigen som foregår USA, er det lett å miste troen på at ulike menneskerettigheter kan leve side om side.

I den nyeste episoden av Vårt Lands podkast «God Bless America», forteller USA-ekspert Hilde Restad at det pågår en eksistensiell identitetskrise i landet som neste uke skal velge ny president. Restad påpeker at mange hvite kristne opplever at forandringene i samfunnet truer verdisynet deres.

Forandringene hun viser til er et resultatet av en lang og vond kamp for kvinner og seksuelle minoriteters rettigheter i USA. Det dreier seg blant annet om likestilling, abortrettigheter og LHBT-rettigheter, det vi ofte kan plassere under samlebetegnelsen «seksuell frihet».

På den andre siden har vi de Restad omtaler som de «hvite kristne». Flere av dem opplever ikke bare at aksepten for og utvidelsen av amerikanske borgeres seksuelle frihet truer verdisynet deres, men også deres grunnlovsfestede rett til religiøs frihet.

Lover som legitimerer diskriminering

Historisk sett har religionsfriheten fått usedvanlig mye oppmerksomhet i USA. Men selv om grunnloven er krystallklar når det kommer til amerikanske borgeres rett til religiøs frihet, har det ikke gjort at diskusjonene om folks reelle religiøse frihet har stilnet. De har det tvert imot hvert særdeles mange av opp gjennom årene.

Det har særlig gjeldt dem som har opplevd at ulike amerikanske lover har gjort det vanskelig for dem å praktisere religionen sin slik de ønsker. I 1993 fikk Bill Clinton og en nesten unisont samlet amerikansk kongress derfor gjennom Religious Freedom Restoration Act (RFRA), en måte å sikre enkeltpersoner og grupper mot religiøs diskriminering fra offentlige myndigheter.

Tanken bak RFRA var opprinnelig at man skulle beskytte sårbare religiøse minoriteter. I stedet har loven i stor grad blitt brukt til å beskytte den store kristne majoriteten mot å måtte innrette seg etter nye antidiskrimineringslover. Et av de mest kontroversielle eksemplene er RFRA-loven i Indiana, signert av daværende guvernør, nå visepresident Mike Pence. En lov som i praksis legitimerer religiøst fundert diskriminering av seksuelle minoriteter.

Mange observerer at styrkingen og innføringen av egne RFRA-lover i amerikanske stater har kommet som en reaksjon på styrkingen av for eksempel LHBT-rettigheter og kvinners rettigheter. Dette er rettigheter som historisk sett har stått oppsiktsvekkende svakt i USA. At disse rettighetene er blitt styrket de siste årene har med andre ord ikke vært noen selvfølge, og derfor er de også fortsatt svært sårbare.

Joe Bidens vanskelige standpunkt i abortspørsmålet

Frontene er derfor heller ikke blitt noe mindre steile de siste fire årene. Mens religiøs frihet har blitt nærmest et slagord for å legitimere en hver handling for republikanerne, ser det ut til at samme menneskerett gir dårlig smak i munnen for mange demokrater.

Ved første øyekast kan det virke som det ikke er mulig både å kjempe for menneskers religiøse frihet, og å kjempe for menneskers seksuelle frihet. Det er det selvsagt, og Demokratenes presidentkandidat Joe Biden er et av flere levende bevis på det.

Biden har for eksempel vært åpen om sitt personlige syn på abort. Og på tross av at hans religiøse overbevisning tilsier at abort i de aller fleste tilfeller vil være galt, erkjenner han at det ikke nødvendigvis er alle andres overbevisning. Det er trolig et kompromiss som gjør vondt, men som samtidig er helt nødvendig.

Slike kompromisser vil nok være uunngåelig når det kommer til mange av disse spørsmålene, selv om de gjør vondt. Likevel er alternativet verre: Det innebærer at frontene blir enda hardere, helt til en frihet er nødt til å vike totalt for den andre.

Joe Biden er et av flere levende bevis på at det går an både å kjempe for menneskers religiøse frihet, å kjempe for menneskers seksuelle frihet – og at de vanskelige kompromissene er mulige å inngå. Foto: Charlie Neibergall.

Både tro og legning er viktig for identitet

Men egentlig er det et stort paradoks at avstanden i «kulturkrigen» er så stor. Det begge i bunn og grunn kjemper for er det samme: Friheten til å leve livet sitt slik de er overbevist om er riktig for seg selv. Hadde de klart å se det litt oftere, ville kanskje frontene vært mindre steile.

I tillegg handler det om identitet, som Restad også er inne på. Noe ofte forkjemperne på begge sider nekter å anerkjenne at gjelder for motparten. Konservative kristne synes gjerne at religion er viktigere for identiteten enn legning eller kjønn. Progressive sekulære har gjerne vanskelig for å forstå at religion kan være så viktig for noens identitetsforståelse.

Så lenge man ikke klarer å anerkjenne hvor viktig disse faktorene er for den andre, er det nesten umulig å kunne forstå hverandre. Avstanden blir lenger enn den burde vært.

De vanskelige kompromissene

Religiøs frihet skal ikke brukes til å legitimere diskriminering av homofile eller kvinner som ønsker å utføre en abort. På samme måte som seksuell frihet ikke skal brukes til å legitimere diskriminering av religiøse. Så er det faktisk sånn, at de aller fleste handlinger et menneske gjør som følge av sin seksuelle eller religiøse frihet, har ingen eller få konsekvenser for noen andre enn en selv.

Når likevel handlinger utført i religionsfriheten eller den seksuelle frihetens navn får konsekvenser for andres liv, er man nødt til å ta vanskelige valg om hva skal veie tyngst. Det er da det er tid for de vanskelige kompromissene.

De kan man enklere leve med dersom man har en grunnleggende forståelse for den andres utgangspunkt.

LES MER OM DET AMERIKANSKE VALGET:

Dommer løftes frem som et feminist-ikon: – Viser at abortmotstandere har en plass ved bordet

Guvernør ut mot Donald Trump: – Dette må ta slutt

Norske Janne Myrdal reiste fra Skien til USA. Der slo hun seg ned, og nå er hun senator i Nord-Dakota – og har velsignet Trump

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk