Politikk

Vedgår at riksadvokaten burde blitt varslet før

Nav-direktør Sigrun Vågeng innrømmer litt av bomben fra tidligere riksadvokat, Tor Aksel Busch: Uskyldig dømte kunne vært unngått.

– Riksadvokaten burde blitt varslet før.

Det vedgikk Nav-direktør Sigrun Vågeng under høringen om trygdeskandalen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité fredag (se faktaboks).

Innrømmet litt av Busch-bombe

Dermed innrømmer hun litt av bomben tidligere riksadvokat, Tor Aksel Busch, kom med i går: Inntil 33 uskyldig dømte kunne vært unngått.

Busch pekte på fem tidspunkt der det hadde vært naturlig for statsråd, departement eller Nav å varsle riksadvokaten. Første mulighet var den første dommen fra Trygderetten som gikk mot Navs praksis i 2017.

– Dette er en veldig alvorlig sak. Vi har bedt om unnskyldning. Nav har sammen med andre som er kalt inn til høringen ansvar for det som har skjedd, sa Vågeng i sin innledning.

Nav-direktøren bygget forsvarsverk

Men Nav-direktøren bygget først og fremst opp forsvarsverk da komiteen grillet henne om hvorfor Nav ikke innså alvoret i trygdeskandalen eller dro i nødbremsen tidligere.

Trygderetten fremsto ikke som «konsistent» i sine dommer og det var ikke den tyngste formen for trygderettsdommer som gikk ot Nav, påpekte Vågeng og direktørene hun hadde med seg.

Hun brukte uttrykk som «den store, kollektive feiltolkningen» og gjentok flere ganger at «vi trodde vi var i god tro».

Slik forsvarer Sigurd Vågeng seg overfor Vårt Land.

Indirekte kan det synes som at du sier at man ikke skal feste så mye litt til Trygderetten? Er det en god holdning for forvaltningen å ha?

Nei, nei, nei. Vi fester absolutt lit til hva Trygderetten sier. Men det er rundt 4.000 saker med Trygderetten hvert eneste år. En kjennelse i 2017 var jo ikke nok til å snu. Så fikk vi altså flere kjennelser i 2017 og brukte det året før vi gikk til departementet, svarer Nav-sjefen.

– For å trekke i nødbremsen må man forstå at det er fare på ferde

«Alle» var enige i Navs forståelse av loven fram til den første dommen mot Nav i Trygderetten, ifølge Vågeng. Det var ikke gitt at Nav skulle endre praksis umiddelbart, mener hun.

Det var sommeren 2019 at en faggruppe i Nav konkluderte med feil «rettsanvendelse». 30. august ble arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) varslet.

– Legger dere listen for høyt for å trekke i nødbremsen? Er det riktig å vente til man er sikker på at rettsanvendelsen er feil når det er snakk om enkeltmenneskers skjebner?

For å trekke i nødbremsen må man forstå at det er fare på ferde. I fem år fikk vi medhold i all vår praksis i domstolene. Da Trygderetten begynte å komme med sine kjennelser, så vi etter et år at nå er det et tydelig mønster at Trygderetten nå dømte annerledes, svarer Vågeng til Vårt Land.

Trygderetten varslet da at ønsket å prøve saken for EFTA-domstolen for å få en rådgivende dom. Samtidig meldte Navs kalgeinstans inn til Nav ytelser at de ønsket å prøve noen saker for lagmannsretten.

– Da tok vi dette opp med departementet. Det vil nødvendigvis ta noe tid, men generelt i denne saken har vi vært i en situasjon der vi har brukt for lang tid, fordi vi rett og slett trodde vi var i god tro, sier Vågeng til Vårt Land.

Mener hun kunne blitt varslet tidligere

Kontakten med departementet endte med at Nav endret praksis for nye saker. Nå ble det lov å ta med ytelser på kortvarige utenlandsopphold.

– Hvorfor endte man på den løsningen hvis det var usikkerhet, et ønske om å prøve saker og få større klarhet om lovanvendelsen var riktig?

– Det viktigste for oss var at vi løste saken på en god måte ut fra de kommentarene som da var kommet. Det er lov å endre lovtolkning og endre praksis fram i tid. Det var begrunnelsen. Men i halvåret som fulgte så vi at dette holder ikke, at vi ikke bare kunne endre praksis fram i tid. Vi så at vi sto i fare for å ha begått en rettsanvendelsesfeil. Og det betyr jo at alle vedtak bakover i tid vil bli nullet ut, svarer Vågeng.

Nav-direktøren ble først varslet om trygdeskandalen 28. august. I høringen sa hun gjerne skulle fått den på sitt bord tidligere.

– Ved to anledninger hadde jeg hatt veldig stor nytte av å få denne saken på mitt bord. Da Navs klageinstans tok opp saken med direktoratet, så burde dette blitt løftet på mitt bord som en risiko. Det hadde også vært naturlig da vi begynte å få flere kjennelser fra Trygderetten, svarte Vågeng på spørsmål i høringen.

– Som etatsleder er man ansvarlig for alt som skjer i etaten, understreket hun.

MER OM TRYGDESKANDALEN:

Dette er den virkelige Nav-skandalen, mener erfaren advokat

Nav-rapport: Mangelfull kompetanse, dårlig kapasitet og dårlig kommunikasjon førte til skandalen

Papirløse kan være rammet av skattetabbe

---

Trygdeskandalen

  • 9. og 10. januar holder Stortingets kontrollkomité åpen høring i saken.
  • Siden 2012 har Nav tolket en EU-forordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land, feil.
  • Minst 78 personer antas å være uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse i tidsrommet 2014-2019, ifølge oppdaterte tall fra Riksadvokaten per 17. desember.
  • Av disse er 48 personer idømt ubetinget fengsel, 21 betinget fengsel og 9 personer samfunnsstraff.
  • Minst 2.400 trygdemottakere har urettmessig fått krav om tilbakebetaling. Nav har omgjort 57 feilaktige saker, og det er betalt ut rundt 1 million kroner til folk som har fått urettmessige krav.
  • Riksadvokaten har bedt Nav om å avklare om feilen også gjelder andre trygdeytelser, samt om den gjelder lenger tilbake i tid.
  • Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har nedsatt et utvalg som skal granske saken og levere sin rapport innen 1. juni 2020.
  • Samtidig undersøker Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité saken, med utgangspunkt i Hauglies redegjørelse til Stortinget 5. november.
  • Rødt fremmet 27. november mistillitsforslag mot Hauglie, men det fikk bare støtte fra partiets ene stortingsrepresentant.
  • Kilder: NTB, Riksadvokaten, Nav

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk