Denne våren skal Stortinget diskutere norsk tros- og livssynspolitikk. Grunnlaget er tros- og livssynsmeldingen som minister på feltet, Kjell Ingolf Ropstad, la frem i sommer. Han har også lagt fram flere forslag som omhandler finansiering av Tros- og livssyns-Norge.
Kontroversielle enkeltsaker
Spørsmål om tro og grenser for tro kommer sjelden opp som et generelt tema, men dukker derimot opp i forbindelse med kontroversielle enkeltsaker, og ofte i opphetede debatter.
Fire av de ferskeste eksemplene er spørsmål om konverteringsterapi, statsstøtte til Jehovas vitner, håndhilsing og forbud mot hodeplagg. Dette er debatter som skaper sterke følelser på flere hold.
Ofte blir politikerne våre bedt om å svare på enkeltsaker som: «Er det greit å la være å håndhilse på kronprinsen?», «Hva med forbud mot ansiktsdekkende plagg på skole og jobb?»
LES OGSÅ: Godt Ropstad-håndtverk for folkekirken
Dette er kontroversielle spørsmål. For de aller fleste er det lett å miste av syne at slike enkeltsaker er plassert i en overordnet og prinsipiell ramme som kan summeres opp i samfunnets aksept for religiøs praksis. I hvor stor grad er vil villig til å regulere slike praksiser? Hvilket samfunn ønsker vi å være? På dette feltet har partiene ulike meninger.
Krevende avveininger
Ofte får ikke politikerne anledning til å forklare hvorfor de lander på sine standpunkter. De får heller ikke forklart hvilke krevende avveiningen som ligger bak. I korte nyhetssaker er det ikke plass til det.
Derfor har vi invitert alle partilederne for stortingspartiene, til å skrive om hva de er mest opptatt av innenfor tros- og livssynspolitikken. Dermed har de stor mulighet til å skrive om akkurat det de selv har lyst til.
I dag starter vi med statsminister og Høyre-leder Erna Solbergs innlegg. Deretter fortsetter vi kronikkserien hver mandag og torsdag fremover.
I Vårt Land synes vi det er flott at de aller fleste av partilederne har svart oss med entusiasme. De ønsker å fortelle Vårt Lands lesere om sitt partis tros- og livssynspolitikk. Kun en partileder har foreløpig ikke ønsket å prioritere det. Det er Rødts Bjørnar Moxnes. Vi håper at også han vil skrive om Rødts tros- og livssynspolitikk. Vi mener det er av stor interesse for våre lesere.
Historisk viktig
Spørsmål om tros- og livssynspolitikk er ikke bare viktig for samfunnet akkurat nå. Dersom vi ser bakover i historien har praktisering av livssynspolitikk hatt store konsekvenser for samfunnsutviklingen. For eksempel forlot en rekke religiøse grupper landet og dro til USA fordi religions- og ytringsfriheten var begrenset, og de opplevde religiøs undertrykkelse. Dette gjelder særlig den første migrasjonsbølgen på 1800-tallet. Konvertikkelplakaten som ble opphevet i 1842 forbød lekfolk å forkynne og holde religiøse forsamlinger. Derfor var utvandringen fra lekmannsbevegelsen og frikirkeligheten relativt stor. Religionsfriheten lokket minoriteter som haugianere og kvekere til USA.
I store deler av verden er nå religion kontra likestilling et stort tema. Det gjelder særlig i spørsmålet om den muslimske minoritet i Europa. Hva våre politikere mener om disse spørsmålene vil ha stor betydning både i dag og i tiårene som kommer.
Religionsdebatt er viktig.
Viktig debatt
Vi vet at Vårt Lands lesere er opptatt av disse spørsmålene, og håper derfor mange av dere vil delta i debatten på ulike måter. Riktig god lesning.
LES OGSÅ: Slik blir den nye regjeringens trospolitikk
LES OGSÅ: Kirken nummer én i ordning for trosstøtte
LES OGSÅ: «Folkekirken» som nasjonens religiøse infrastruktur? Nei takk!