151 av 219 delegater stemte for å beholde en henvisning til ordet kommunisme i Rødts nye prinsipprogram.
Det ble klart søndag morgen. 63 ville skrote begrepet, fem stemte blankt.
Marx-forslag vant fram
Deretter ble det kamp om hvordan kommunisme-begrepet skulle omtales. To alternativ sto mot hverandre:
• «Dette kaller vi i Rødt kommunisme».
• «Det var dette Karl Marx kalte kommunisme».
Det siste alternativet, som også står i det gamle prinsipprogrammet, vant til slutt en knapp seier med 110 mot 103 stemmer. Seks stemte blankt. Dermed får den runde av Rødts nye prinsipprpgram.
Det var også knyttet spenning til et fremstøt for å erstatte ordet «kapitalistklassen» med «borgerskapet» i prinsipprogrammet. Forslaget falt.
Debattmaraton om kommunisme
Men det var spørsmålet om å beholde ordet kommunisme eller ei som opptok nesten hele debatten om partiets nye prinsipprogram lørdag.
Rødts store vekst i medlemstall og oppslutning har skapt press fra innsiden av partiet – og fra kritikere på utsiden – om å gå bort fra historisk belastede begrep som «kommunisme».
Også sist Rødt skulle vedta nye prinsipper, i 2014, forsøkte partileder Bjørnar Moxnes å fjerne begrepet – og tapte.
Landsmøtedelegatene forstår begrep som «kommunisme» og «revolusjon» ulikt. Dermed blir det bråk når krefter i partiet nå vil skrote ordet kommunisme i det nye prinsipprogrammet
LES OGSÅ: Rødt snakker ikke i takt om revolusjon og kommunisme
– Rullegardinene går ned
Komiteen som arbeidet fram utkastet ryddet bort omstridt omtale av LO-topper som «pamper» og beskyldninger om at Ap-ledelsen holder arbeiderklassen nede. Men flertallet ville la setningen «Dette kaller vi i Rødt kommunisme» avslutte programmet.
Et endringsforslag om å skrote hele henvisningen til kommunisme fikk derimot støtte fra et mindretall i komiteen.
Forslaget vakte sterke følelser og massivt engasjement allerede i lørdagens debatt.
Tilhengerne av å skrote ordet, ser det som et hinder for å snakke om Rødts egentlige politikk og fortsette Rødts vekst:
– En klok mann påpekte at vi har forsøkt å rehabilitere kommunistordet i 50 år uten å lykkes. Da lurer jeg på om det er lurt å også bruke de neste 50 årene på det, sa Ellen Engelstad fra prinsippkomiteens mindretall.
– Det går ikke an å diskutere ordet kommunisme med folk flest. Rullegardinene går ned. Summen av prinsipprogrammet er like beinhardt som før. Et klasseløst samfunn er drømmen vi alle bærer på. Men ett enkelt ord må ikke komme i veien for alle andre, sa Vegard Troøyen Foseide fra Gamle Oslo, Rødts største lokallaget i Oslo.
LES OGSÅ: Hareide takket Rødts landsmøte for mistillit mot Listhaug
– Kaster oss kommunister under bussen
For mange går derimot forslaget om å fjerne «kommunisme» på identiteten løs og vekker frykt for utglidning mot høyre:
– Å kaste oss kommunister under bussen, vil ikke stoppe angrepene fra høyresiden. Det vil gjøre Rødt attraktivt for enkelte, men også veldig uattraktivt for dem med lang fartstid i partiet, sa Linda Forsvik fra Bodø.
– Jeg vil be ordstyrer og salen droppe ord som «grums» og «rask». Vi kan ikke snakke om de kloke menneskene som varmt tok imot meg i partiet, og som er årsaken til medlemsveksten, på den måten. Jeg er dypt sjokkert, sa en annen.
– Vi må ikke tilpasse språket vårt etter det den borgerlige pressen til enhver tid ønsker. Jeg er kommunist, jeg ønsker å ha kommunisme i programmet. Vi må tørre å bruke det språket. Kristin Clemet og Civita vil fortsette å skrive kronikker uansett, sa Andreas Lindrupsen fra Oslo.
LES OGSÅ: Rødt-Moxnes tror Venstre og KrF «sporløst» forsvinner
– Prinsipprogrammet skal ikke speile følelsene våre
Denne argumentasjonen tok Rødts profil og ordførerkandidat i Stavanger Mimir Kristjánsson avstand fra:
– Vi er forpliktet til å bruke et språk, som kan samle et bredest mulig for å nå våre mål. Mange har sagt: «Jeg føler meg som kommunist». Det er ikke kommunisme, det er eksistensialisme. Prinsipprogrammet skal reflektere politikken vår, ikke følelsene våre. I mitt oppvekstmiljø var kommunist et hedersord, men sånn er det ikke for alle. Da snakker jeg ikke om Civita, men om den delen av arbeiderbevegelsen som støtter våre mål om et systemskifte bort fra kapitalistisk eiendomsrett og til et klasseløst samfunn.
Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil også gjerne kvitte seg med ordet, men uttalte seg mer forsiktig:
– Jeg bryr meg ingenting om hva VG eller Civita skriver. Analysen og målet står ved lag, men kommunisme står iblant i veien for å samtale med folk om hvorfor kapitalismen må vekk.
LES OGSÅ: Rom for kristendom i Rødt? Her er partiets ansikt i verdisaker
Mener Rødt må kalle en spade for en spade
Kristjánsson og Moxnes fikk svar på tiltale:
– Vi vil bli møtt av samme kritikk så lenge målet vårt er et klasseløst samfunn. Det målet har et navn: Kommunisme. Hvorfor skal vi lure folk? Det er et godt navn. Å fjerne ordet vil ta oss i en ny retning. Siden Rødt ble etablert i 2007 har partiet blitt mer utydelig på vårt revolusjonære grunnlag, advarte leder Oslo Rødt, Siavash Mobasheri.
Blant dem som avviste at kommunismebegrepet var et problem, talte en del for et forslag om å beholde formuleringen fra gjeldende prinsipprogram i stedet: «Dette kalte Karl Marx for kommunisme».
En av dem Ivar Vangen, fra Trondheim Rødt:
– Fremgangen de siste årene har skjedd med dagens prinsipprogram, sa han.
PER ANDERS HOEL: «Rød rebell med stort byggverk i sikte»
Hva står det egentlig i prinsipprogrammet?
Hva vises det egentlig til når utkastet til nytt prinsipprogram avsluttes med «dette kaller vi i Rødt kommunisme»? Vårt Land har lest utkastet. Her er noen sentrale trekk, omtrentlig oppsummert:
1) Marxistisk samfunnsanalyse: klassekamp:
Motstridende interesser: En liten «kapitalistklasse» eier produksjonsmidlene og tar merverdien arbeiderne skaper.
Kapitalismens konkurransetvang: Vinn eller forsvinn-konkurranse presser kapitaleiere til å holde arbeiderne nede og tilrane seg makt over demokratiske institusjoner. Og den presser stater til å konkurrere om gunstige vilkår for kapitaleiere. Det hindrer folkevalgte i å hevde arbeidernes interesser.
2) Målet: «Sosialistisk folkestyre» og et «klasseløst samfunn»
I det klasseløse samfunnet er skillet mellom arbeider- og kapitalistklassene borte. Det kjennetegnes av:
• Sosialt likeverd: Alle skal «yte etter evne og få etter behov».
• Demokratisk likeverd: «Folk er politiske deltakere hver eneste dag, ikke bare annethvert år ved valg». Demokratiske beslutninger fattes så lokalt som mulig.
Rødt vedgår at de ikke har en fasit på hvordan styringsformen «sosialistiske folkestyret» vil se ut i Norge, men peker på noen trekk:
• Økonomiske beslutninger med stor betydning for samfunnet må fattes demokratisk. Demokratiet skal ikke stanse ved bedriftsporten.
• «Sosialisme innebærer ikke at all virksomhet skal være statseid». Rødt vil bygge på «norske tradisjoner for spredt eierskap og maktfordeling. .. Mange virksomheter kan være eid av de ansatte».
3) Overgangen: Demokratisk revolusjon
Overgangen til «sosialistisk folkestyre» må skje ved en «demokratisk revolusjon», som et stort flertall stiller seg bak i frie valg.