Politikk

Ap vil ikke lenger være «strenge», men strammer inn asylpolitikken

I hovedsak ble migrasjonsutvalgets anbefalinger vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte, men AUF fikk viktige gjennomslag.

Arbeiderpartiets landsmøte 2019.

Migrasjonsutvalget. 

Mani Hussaini, AUF
Lotte Grepp Knutsen, Nordland
Arnhild Holstad, Trøndelag 
Sylo Taraku, Buskerud
Leder: Masud Gharahkhani, Buskerud
Khamshajiny Gunaratnam, Oslo

– Sånne forslag vil gjøre politikken vår mye mer restriktiv, sa Hoda Imad, sentralstyremedlem i AUF, til Vårt Land fredag.

Men luften var gått ut av Arbeiderpartiets asylliberale fløy. Lørdag morgen ble migrasjonsutvalgets forslag til ny asyl- og integreringspolitikk for Arbeiderpartiet enstemmig vedtatt med få justeringer.

Dermed går Ap inn for grunnleggende endringer i norsk asyl- og flyktningpolitikk.

LES OGSÅ: Vårt Lands miniguide til migrasjonsutvalget.

Vil ikke lenger ha «streng» asylpolitikk

Det nærmeste Arbeiderpartiet kom et asylopprør lørdag, var Agder Aps gjennomslag for å endre beskrivelsen av asylpolitikken.

Med soleklart flertall vedtok landsmøtet å bytte ut ordet «streng» med «konsekvent» i setningen «Arbeiderpartiet vil videreføre en streng, rettferdig og human asyl- og flyktningpolitikk».

– Det er et stort steg, synes Hoda Imad, sentralstyremedlem i AUF.

Ap-leder Jonas Gahr Støre nekter derimot å følge vedtaket til punkt og prikke:

– Jeg kommer fortsatt til å si streng. «Streng, rettferdig, human og konsekvent», sa Støre til pressen lørdag formiddag.

Nå har det brutt ut full forvirring om endringen i ordlyd gjelder én setning eller får konsekvenser for fremtidig omtale av Aps politikk, melder NTB.

LES OGSÅ: Nå står slaget om Aps asylpolitikk

AUF: – Kjempet i bratt motbakke

Kall det hva du vil, faktum er at Migrasjonsutvalgets innstilling ble banket gjennom så og si uforandret.

– Det har vært viktig for oss å bevare helheten. Vi gjorde derfor bare presiseringer og justeringer i dokumentet, som har blitt så godt mottatt i hele partiorganisasjonen, sa Anniken Huitfeldt før vedtaket.

Hun ledet redaksjonskomiteen som behandlet migrasjonsutvalgets innstilling og endringsforslagene som var kommet inn.

– Den enstemmige innstillingen fra migrasjonsutvalget gjenspeilet ikke den reelle uenigheten blant medlemmene våre, mener derimot Hoda Imad, sentralstyremedlem i AUF.

– Derfor startet vi i en brattere motbakke enn vi har gjort tidligere. Til tross for dette har AUF klart å flytte fjell ved at vi har fått inn flere viktige formuleringer, skriver hun i en tekstmelding til Vårt Land.

LES OGSÅ: Personlig oppgjør på Aps landsmøte: – Jeg er muslim og jeg tror på Gud

Dette er de viktigste justeringene

Dette er de mest sentrale justeringene som AUF og Aps asylliberalere fikk inn til slutt:

Menneskerettigheter: En tydelig understreking av at Norges asylpolitikk skal fastsettes innenfor rammene av flyktningkonvensjonen og Den Europeiske menneskerettskonvensjonen

Kvoteflyktninger: En presisering om at FNs høykommissær for flyktningers «anmodninger må vektlegges». I år ba høykommissæren Norge ta imot 5.000 kvoteflyktninger. Solberg-regjeringen går inn for 3.000.

Bistandspenger: Økt innsats for flyktninger i nærområdene gjennom en ny solidaritetspott på fem milliarder skal ikke gå «ikke gå på bekostning av den tradisjonelle, fattigdomsrettede utviklingsbistanden». Presiseringen utelukker imidlertid ikke bruk av andre bistandspenger.

LES OGSÅ: Ap-utvalg vil ha maksgrense for asylinnvandring

Dette er Aps nye asylpolitikk

Svært enkelt sagt er Aps nye asylmodell slik:

• Bare flyktninger med individuelt beskyttelsesbehov får varig opphold.

• Andre flyktninger, slik som krigsflyktninger, sendes ut igjen eller får midlertidig opphold.

• I stedet skal kvoteflyktninger og økt flyktninghjelp i nærområdene prioriteres. Ap har som ambisjon å ta imot flere kvoteflyktninger.

• Opplegget rammes inn av en maksgrense på årlig asylinnvandring. Den skal staten og kommunene fremforhandle med jevne mellomrom. Målet er å sikre forutsigbarhet og integrering.

• Det innebærer i sin tur at «asylankomster, familiegjenforening og antallet kvoteflyktninger skal sees i sammenheng». Mer av det ene, gir mindre av det andre

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk