Politikk

– Jeg er muslim og jeg tror på Gud

Innvandrermiljøer sier til Masud Gharahkhani at han ikke er en ekte muslim, fordi han mener kvinner må i arbeid og kontantstøtten bort. Nå svarer lederen for Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg.

– Jeg er muslim og jeg tror på Gud.

Masud Gharahkhani ble personlig da han presenterte Arbeiderpartiets migrasjonsutvalgets forslag til ny asyl- og integreringspolitikk for landsmøtet fredag morgen.

– Men uansett hva du tror på, må du også integreres. Som sosialdemokrater kan vi aldri svikte våre verdier – arbeidslinjen og likestilling. Kvinner skal ikke gå hjemme, fortsatte Buskerud-representanten.

LES OGSÅ: Da muslimen ble religiøs

– Får høre at jeg ikke er religiøs

Gjemt i talen var et personlig oppgjør, røper Gharahkhani når Vårt Land treffer ham i foajeen i Folkets hus etterpå.

– I disse debattene får jeg ofte høre jeg ikke er religiøs, fordi jeg for eksempel er tydelig på at kvinner må være i arbeidslivet og at kontantstøtten må fjernes.

Hvem sier det?

– Noen innvandrermiljøer for eksempel. Da svarer jeg at jeg tror på Gud. Jeg er også muslim. Men jeg har vokst opp i en familie hvor mann og kvinne skulle ha samme rettigheter og alle skulle bidra. For det er dét Norge og det sosialdemokratiske velferdssamfunnet er bygget på. Som innvandringspolitisk talsperson er det fint og viktig å kunne vise at også vanlige muslimer i Norge er opptatt av de verdiene.

Gharahkhanis historie går inn i en debatt om norsk, muslimsk identitet. Svaret hans kan minne om Ap-nestleder Hadia Tajiks kronikk i Vårt Land fra 2014, der hun fastslo: «Jeg er ikke muslim-light»

LES OGSÅ: Luften synes å ha gått ut av Aps asylliberale fløy

Svarer på Frp-stempling

Gharahkhani har vært en litt omstridt skikkelse etter at han entret banen som Aps innvandringspolitiske talsperson. Mens migrasjonsutvalget arbeidet i fjor, førte hans tøffe soloutspill til internt bråk og kritikk fra partifeller om at «Ap låner Frps klær».

– Det går ikke an å ta så feil, svarte hovedpersonen selv fra talerstolen.

Han utdyper overfor Vårt Land:

– Det kan fremstå sånn når vi sier at den viktigste innsatsen vi gjør, er å gi flest mulig flyktninger verdighet ved å stille opp for landene i nærområdene som bærer den tyngste børen, slik som Libanon og Jordan.

Men i motsetning til Frp, mener Ap faktisk alvor med dette, hevder Gharhkhani.

– Jeg registrerer at Frps Jon Helgheim har ment veldig mye om hvor viktig det er å stille opp for disse landene og kommet med krokodilletårer. Men virkeligheten er at Frp vil kutte 70 milliarder i bistandsbudsjettet.

Migrasjonsutvalget går på sin side inn for en «solidaritetspott» på fem milliarder til formålet. Samtidig har det møtt kritikk for å ville hente deler av pengene fra bistandsbudsjettet.

LES OGSÅ: Slik blir Aps asylpolitikk hvis migrasjonsutvalget får viljen sin

Familien fra Sudan

– Frp vil ikke at vi skal ta noe ansvar her hjemme i det hele tatt. Det vil derimot vi, fortsetter Gharahkhani.

– Men da må vi stille oss spørsmålet: Hvem er de mest sårbare? Hva er mest rettferdig?

Svaret er kvoteflyktninger, mener han.

– Derfor fortalte jeg i talen min om den sudanske familien med en unge på seks år som hadde tre uker igjen å leve og trengte medisinsk hjelp. Da tok Norge grep og hentet dem som kvoteflyktninger. Det er det vi snakker om – mennesker som aldri hadde hatt råd til å komme til Norge og søke om beskyttelse. Derfor er det viktig å endre politikken vår så det blir færre asylsøkere ved grensen og flere kvoteflyktninger.

LES OGSÅ: Ap-utvalg foreslår maksgrense på årlig innvandring

Kontroversielt grep

Det vil utvalget få til ved å nekte varig beskyttelse til asylsøkere som ikke har individuelt krav på det. Dette er et kontroversielt grep som særlig har vakt reaksjoner i AUF. Det hele rammes inn med en maksgrense på årlig asylinnvandring – ifølge Gharahkhani for å sikre forutsigbarhet.

– Vi er trygge på at forslagene våre er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Vi brukte mye tid på å sjekke det, svarer Gharahkhani.

Også bruken av bistandspenger på en solidaritetspott, som er tett knyttet til innvandringspolitiske hensyn, er kontroversiell. Gharahkhani mener derimot at det er rimelig å hente deler av pengene derfra, siden målet om å bruke én prosent av brutto nasjonalinntekt på bistand sikrer at bistandsbudsjettet øker år for år.

LES OGSÅ: – Aps retningsvalg om innvandring kommer til å gjøre vondt

Får trolig flertall

I går skrev Vårt Land at luften synes å ha gått ut av den asylliberale fløyen i Ap etter at migrasjonsutvalget la fram sin enstemmige innstilling. Selv føler Gharahkhani seg ganske sikker på at «helheten vil bli vedtatt» lørdag morgen.

Tidligere lørdag morgen kommer Aps redaksjonskomité med sin innstilling, etter å ha tatt stilling til endringsforslag sendt inn fra partilag. Ting tyder på at en enstemmig redaksjonskomité vil anbefale at hovedtrekkene i migrasjonsutvalgets anbefalinger vedtas, etter det Vårt Land forstår.

– Det gleder meg at vi som sosialdemokrater faktisk tar eierskap til dette temaet nå. Vi er det eneste partiet har gjort en helhetlig gjennomgang og tatt tak i dette. Høyrepopulistiske partier som Frp kommer aldri til å være opptatt av løsninger, men av spill og konflikt, sier Gharahkhani.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk