Politikk

Foreslår tak på årlig innvandring

Onsdag la Masud Gharahkhani fram Arbeiderpartiets migrasjonsutvalgs forslag til ny asyl- og flyktningpolitikk.

– Velkommen til pressekonferanse for Norges mest omtalte utvalg, migrasjonsutvalget til Arbeiderpartiet.

Slik åpnet Masud Gharahkhani pressekonferansen som skulle gi de første svarene på spørsmålet «alle» har lurt på:

Hvor går Arbeiderpartiet i asyl- og flyktningpolitikken?

LES OGSÅ: Aps migrasjonsutvalg vil bruke bistandspenger på flyktninger

Omstridt

Fra dag én har det stormet rundt lederen for partiets migrasjonsutvalg.

Soloutspill fra Masud Gharahkhani om å etablere mottakssentre i Afrika, revurdere det europeiske asylsystemet og at Norge skal jobbe for å ta inn null asylsøkere har vakt reaksjoner – også internt i partiet.

– Oppmerksomheten skyldes vel ikke bare at utvalget har en frittalende og tydelig leder fra Drammen, men også det store engasjementet rundt innvandrings- og integreringspolitikken i samfunnet, fortsatte Gharahkhani foran pressen i Folkets hus.

Men onsdag ettermiddag kunne Aps innvandringspolitiske talsperson legge fram en enstemmig innstilling fra utvalget, der Aps innvandringskritiske og -liberale fløyer var representert.

LES OGSÅ: Paul Collier: «Det finnes et stort moralsk hovmod hos alle parter i debatten om innvandring»

Hårete mandat

Mandatet var hårete: En totalgjennomgang og nytenkning av norsk asyl- og flyktningpolitikk som ser «migrasjon, immigrasjon og integrering i sammenheng».

– I dag legger vi fram en helhetlig, sosialdemokratisk asyl- og flyktningpolitikk for den tiden vi er inne i, fastslo Gharahkhani.

«Tiden vi er inne i» er med utvalgets egne ord en tid med «store folkeforflyttinger på grunn av krig, klima og økte forskjeller» – med det resultat at mange mennesker har lagt ut på «livsfarlige reiser organisert av menneskesmuglere».

Dette har ikke bare lagt press på selve asylretten, men på Europas asylsystem og velferdssamfunn, påpeker utvalget.

Det har også lagt press på Arbeiderpartiet, som favner det klart største meningsmangfoldet i innvandrings- og integreringspolitikken blant velgere og tillitsvalgte. Et Ap som gikk i fjor gikk på et sviende nederlag i et valg der innvandring var viktigste sak for flest velgere – og der klart størst andel av velgerne mente Frp hadde den beste innvandringspolitikken, ifølge den foreløpige Valgundersøkelsen.

Også Frp manøvrerer for å trygge sin plass i innvandringsdebatten, og lar sjelden anledningen gå fra seg til å anklage Ap for å vingle. Det er heller neppe tilfeldig at Aftenposten kvelden før Gharahkhanis pressekonferanse kunne melde at nestleder Sylvi Listhaug skal lede et migrasjonsutvalg i Frp.

LES OGSÅ: Fornying av Aps migrasjonspolitikk ga både bråk og utsettelse

Aps Balansegang

Dette bakteppet har gjort Ap-utvalgets arbeid til en vanskelig balansegang, både retorisk og politisk.

Gharahkhanis signaler om en strengere asyl- og flyktningpolitikk har ført til anklager om at «Ap låner Frps klær» og resolusjoner fra mer innvandringsliberale storbylag som sier nei til en tøffere linje.

Under onsdagens pressekonferanse brukte han flittig ord som «solidarisk» og «sosialdemokratisk» mens han la fram tiltak som skal bidra til at færre tar den farlige reisen over Middelhavet og kommer til Norge for å søke asyl eller en bedre fremtid.

Gharahkhani og utvalget mener dagens asylsystem legger til rette for nettopp dette. De kaller dagens asylordning for «inhuman, urettferdig og ikke bærekraftig» – ikke bare fordi det fører til at folk legger ut på en farlig reise, men også fordi det kun er de mest ressurssterke som har råd til å våge den. Flyktninger flest blir igjen i fattige naboland uten fremtidsutsikter.

Gharahkhani viste flere ganger til Paul Collier som en inspirasjonskilde for innstillingen. Vårt Land møtte nylig den britiske samfunnsøkonomen da han var i Oslo.

LES OGSÅ: – Aps retningsvalg om innvandring kommer til å gjøre vondt

Utvalgets anbefalinger

Migrasjonsutvalgets svar på disse utfordringene er dels å bruke pisk:

• Nåløyet for å kvalifisere for permanent opphold skal bli smalere. Kun asylsøkere med et individuelt krav på beskyttelse i tråd med FNs flyktningkonvensjon skal få opphold. Flykter du fordi det er krig og konflikt i hjemlandet, skal du sendes tilbake til det første trygge landet du fikk eller kunne fått beskyttelse i, så fremt det ikke bryter våre menneskerettslige forpliktelser. Dette åpner Utlendingsloven for allerede. Gharahkhani viste til at dette er praksisen i naboland som Sverige.

• For å få til dette vil utvalget sette inn støtet for å inngå returavtaler med slike naboland – såkalte tredjelandsavtaler. Dersom det ikke lar seg gjøre, skal du kun få midlertidig oppholdstillatelse i Norge – og det med færre rettigheter enn i dag. Blant annet skal det bli vanskeligere med familiegjenforening. Ifølge utvalgsmedlem og AUF-leder Mani Hussaini har utvalget ikke tatt stiling til om du skal kunne få opphold på humanitært grunnlag hvis det går lang tid uten at du kan returneres.

LES OGSÅ: Ap-Kamzy: «Vi må snakke mer om innvandrere som lykkes»

Gulrøttene

Utvalget har imidlertid også gulrøtter på lager for å hjelpe flere flyktninger i nærområdene, hindre at folk legger ut på farlige reiser og for å sikre tredjelandsavtaler som gjør det mulig å returnere flere subsidiære flyktninger – folk som flykter fra krig og konflikt, ikke individuell forfølgelse:

• En solidaritetspott på fem milliarder kroner, som skal bidra til at flyktninger i nærområdene kan skaffe seg et sted å bo, og får adgang til skole og arbeid. Deler av summen skal finansieres over bistandsbudsjettet.

• Norge bør ta imot flere kvoteflyktninger og prioritere barnefamilier – og dessuten opprette omsorgssentre for barn i deres hjemland for å unngå at barn sendes smuglerruta til Europa.

LES OGSÅ: – Innvandring er ingen velgermagnet for Ap

Innvandringstak

Målet om å ta imot flere kvoteflyktninger kommer imidlertid med et forbehold. Migrasjonsutvalget vil nemlig sette et tak på innvandringen for å sikre at antallet blir forutsigbart.

Det innebærer at «asylankomster, familiegjenforening og antallet kvoteflyktninger skal sees i sammenheng».

Med andre ord: Kommer det flere til Norge på familiegjenforening, vil det bety færre kvoteflyktninger. Kommer det færre asylsøkere som får opphold, skal det hentes flere kvoteflyktninger.

Planen er at staten og Kommunenes Sentralforbund (KS) med noen års mellomrom skal fremforhandle et tak. Hensyn som vil spille inn er hvor mange kommunene kan bosette, velferdsstatens bærekraft og hvor mange man mener man kan integrere skikkelig.

LES OGSÅ: «Ap låner klær fra Frp»

SV-slakt

Det er Aps landsmøte i april neste år som får siste ordet om hvorvidt utvalgets forslag blir Aps politikk. Det er derimot stortingsflertallet som avgjør hva som blir Norges politikk.

Der møter migrasjonsutvalget krass kritikk fra en av Aps rødgrønne samarbeidspartnere – SV. Karin Andersen slakter innstillingen punkt for punkt:

– Forslaget er naiv skrivebordspolitikk, som legger til grunn at vi inngår mange avtaler med land som massivt bryter menneskerettighetene, skriver hun i en e-post, og viser til ambisjonen om flere tredjepartsavtaler.

Andersen spør om det er «Russland og Putin, eller Tyrkia og Erdogan» som Gharakhani vil at Norge skal dele ut penger fra solidaritetspotten til.

Hun ber Ap høre på FN og forplikte seg til å ta imot flere kvoteflyktninger fremfor å «uthule asylretten».

– SV har foreslått 5000, men Ap har stemt mot, fortsetter hun.

Hun mener forslaget om å skille mellom konvensjonsflyktninger og subsidiære flyktninger vil skape et A- og B-lag av flyktninger i Norge.

– Da vil noen aldri kunne få trygghet. Dette vil føre til veldig mye dårligere integrering og påføre oss kostnader i stedet for at flere vil kunne bidra.

I sum mener Andersen at utvalget forutsetter en mengde forhold som Norge ikke har noe kontroll på.

– I realiteten vil dette gjøre at Norge vil motta færre flyktninger, som et av verdens rikeste land, mens fattige land skal ta en enda større byrde og få kutt i bistand. Det må Ap parkere.

LES OGSÅ: Gharahkhani: – Verken Frp eller SV skal styre vår politikk

Vil sikre samhold

Køen foran Masud Gharahkhani var lang da pressekonferansen var over. Ordet «Frp» ble ofte nevnt i journalistenes spørsmål. Da det omsider ble Vårt Lands tur, leverte en litt sliten Gharahkhani et forsvar for innstillingen:

– Asylpolitikk alene vil aldri være et tilstrekkelig verktøy for å håndtere massevandringen som følge av krig og konflikt. Jeg mener vi har lagt fram en helhetlig politikk. For å få i stand flere tredjelandsavtaler – enten alene, eller sammen med nordiske land eller EU – må de vite at vi stiller opp for dem og at vi tar imot kvoteflyktninger. Frp mener kvoteflyktninger er moralsk forkastelig. Vi mener det er rettferdig og at det sikrer bedre styring på innvandringen til Norge. Dette frigjør dessuten midler til solidaritetspotten ved at det blir færre asylsøkere ved grensen.

Han forsvarte også forslaget om jevnlig å fremforhandle et innvandringstak sammen med KS:

– Som et tillitssamfunn må vi ha en grundig prosess så vi er enige om hva vi klarer årlig og over tid, slik at kommunene får forberedt skikkelig integrering fra dag én. At vi blir enige på den måten vil sikre at Norge står samlet, ikke splittet, sa Gharahkhani, muligens med den høyrepopulistiske bølgen og økte polariseringen Europa har sett i kjølvannet av den såkalte flyktningkrisen i tankene.

Flere av utvalgsmedlemmene var til stede under presentasjonen, deriblant AUF-leder Mani Hussaini, som hører til partiets innvandringsliberale fløy:

Han mener ikke som SVs Karin Andersen at innstillingen er et skjørt byggverk som avhenger av en rekke forhold utenfor Norges kontroll:

– Dette er noe av det mest fullstendige et sosialdemokratisk parti har levert i Europa. Husk at dagens asylsystem er mye skjørere. For hvis EUs avtale med Tyrkia ryker, er vi i samme situasjon som i 2015. Dagens asylsystem er inhumant og urettferdig. Det sier «kom, risiker livet ditt, så får du kanskje beskyttelse».

Hussaini sier han som AUF-leder er med på innstillingen for å hjelpe flest mulig, selv om enkelte punkter vil vekke debatt i hans egen organisasjon.

– Vi vil prioritere kvoteflyktninger og rendyrke flyktningkonvensjonen. Dette er verken en innstramming eller en liberalisering. Vi har ikke tatt hensyn til andre partier, men jaktet på løsninger. Sosialdemokratiet er på sitt beste når det til enhver tid tilpasser politikken til tiden vi lever i, sier Hussaini, og legger til:

– Husk at målet med dette utvalget nettopp er å legge til rette for debatt i partiet.

LES OGSÅ: Ap-veteran: – Tøff tone kan skremme kjernevelgere

Integrering

Migrasjonsutvalgets andre delrapport, som tar for seg integreringspolitikken, er ventet innen utgangen av måneden.

Her har Ap allerede inntatt en tøffere linje, blant annet for å bekjempe sosial kontroll. Nye punkter i partiprogrammet som ble vedtatt i fjor vår bar bud om sterkere statlig inngripen overfor trossamfunn og i religiøs og kulturell praksis.

I november i fjor fremmet Ap forslag om likestillings- og integreringskrav til tros- og livssynssamfunn som får offentlig støtte. Tiltakspakken falt, men kan på ny bli tema når Stortinget skal behandle ny tros- og livssynslov på nyåret.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk