Konservative ser frelsen i partiet

Kirkeledere har gått ut advart mot å stemme Alternativ für Deutschland (AfD), som er blitt beskrevet som både nasjonalkonservativt og høyrepopulistisk. Likevel har et sted mellom syv og ni prosent av katolikker og protestanter i Tyskland stemt partiet i høsten valg.

– AfD er omstridt på en helt spesiell måte i kirkene, konstaterer Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann. Under bokmessen i Frankfurt denne uken presenterer den erfarne teologen og pressemannen sin nye bok Alternativ für Christen?

Her undersøker den erfarne pressemannen og teologen hvordan AfD, som ble grunnlagt for bare fire år siden, er blitt et reelt partivalg for mange kristne.

Tvetydig politikk

– Hvorfor så omstridt?

– Det har med det tredje rike å gjøre. Etter annen verdenskrig var begge de store kirkene (den evangeliske og den katolske journ.anm.) rystet over at de ikke tidligere og tydeligere hadde motsatt seg nasjonalsosialismen. Før krigen var den evangeliske kirken i stor grad nasjonal og konservativ. I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre. Her ligger grunnen til hvorfor kirken bestemt avgrenser seg mot høyre-strømninger. Men endel av medlemmene er derimot blitt eller forblitt konservative, sier Thielmann til Vårt Land

I boken slipper han en rekke bidragsytere til blant partiets kritikerne, støttespillere og observatører. Bokens undertittel er Die AfD und ihr gespaltenes Verhältnis zur Religion. Det betyr «AfD og dets kløyvede forhold til religion».

– Hva er egentlig religionspolitikken til AfD?

– AfD sier at kristendommen er en kilde til den europeitske kulturen. Men de vil selv definere hva denne kulturen består i. Og de vil definere hva som er kristent. Partiets formann i Niedersachsen, Armin Paul Hampel, har sagt at «ingen av oss skal lenger være medlemmer i kirkene». Han er selv utmeldt for tyve år siden, fordi han mente kirken ikke lenger står for evangeliet. I sitt program tar de til orde for religionsfrihet, men islam hører etter partiets syn ikke til i Tyskland. Derfor vil de innskrenke religionsfriheten til muslimer. Når kirkene kritiserer AfD, svarer representantene ofte med å rope om å stanse pengestøtten til kirkene, eller ved å mane til å melde seg ut. De har altså en tvetydig holdning til religionsfrihet.

Mot abort

Det finnes få sikre data som beskriver hvem som stemmer AfD. Men forfatteren anslår at sympatisørene til partiet strekker helt inn i midten av de aktive kirkemedlemmene i både EKD (paraplyen til de lutherske og reformerte kirkene) og den katolske kirke.

– Hva er argumentene deres for å stemme AfD?

– Konservative kristne føler seg ikke forstått av sin egen kirke. For eksempel kjemper de, i motsetning til kirkene, mot abort eller ekteskap for homofile. Mange mener også moderniseringen i kirken har vært et feiltrinn, bemerker han.

Forstått

Han tar to eksempler på dette: På katolsk hold finnes miljøer som mener vedtakene under Annet Vatikankonsil, med anerkjennelse av menneskerettighetene og religionsfriheten, og dermed også en relgiøst nøytral og fri stat, er ukristelig. Konservative evangeliske kristne avviser på sin side en historisk-kritisk bibeltolkning.

– I begge gruppene finnes det mennesker som er mistenksomme til EU, fordi de mener at bare staten kan være skapt av Gud, men ingen forbund av stater. Og når konservative gruppene føler seg fortstått på ett punkt, er de ofte klare til å overse andre kritiske punkter. Slik har for eksempel evangeliske kristne sagt at AfD er det eneste partiet som tar Guds målestokk på alvor, fordi de vil forby svangerskapsavbrudd og bare tillater ekteskap mellom mann og kvinne. Mens katolske konservative har hyllet Putin, fordi han også kjemper for den tradsjonelle familien.

Menneskesyn

– Og hvilke argumenter bruker de som synes det er ukristelig å stemme AfD?

– De viser til AfDs menneskesyn. De kritiserer at partiet bare vil kaste ut illegale flyktninger, uten å understreke at Tyskland bekjenner seg til asylretten, og dermed må ta imot mennesker som trues av krig i hjemlandet. Kritikerne opplever en «Tyskland først»-tone i partiets ytringer. En annen kritikk handler om at AfD selv ikke har noen løsninger, men sprer bare hat mot sine politiske motstandere. De synes å avvise en fri presse, i det partiets representanter ofte ikke vil gi informasjon til kritiske journalister. Det taler imot kirkens bilde av et åpent samfunn og det å leve som menneske i frihet og med selvbestemmelse.

Vegret seg

Boken ble påbegynt i februar, etter at diskusjonene om AfD så smått hadde begynt å rulle i kirkene. I Wuppertal hadde man blant annet vært vitne til hvordan et lokalt menighetsråd trakk seg i fellesskap, fordi det ble kjent at et av medlemmene engasjerte seg i AfD.

Thielmann røper at arbeidet med boken til tider var krevende. Det å få representanter fra evangelikale kristne, som bidragsytere, var så og si umulig. De evangelikale er ikke det samme som de evangeliske kirkene, men konservative, mer «lavkirkelige» grupper.

– Mange ønsket ikke å gå i klinsj med sine egne medlemmer. Andre svarte overhodet ikke. Det sier noe om hvor vanskelig dette temaet er blant de evangelikale, sier Thielmann, som er luthersk teolog med et bredt nettverk. Han er tidligere redaktør for Rheinischer Merkur, den tidligere kristne ukeavisen som blant annet var finansiert av den tyske, katolske bispekonferansen, og leder i dag Christ und Welt-seksjonen i storavisen Zeit.

– Hvilke reaksjoner har du fått på boken?

– Svært positive. Flere av de store avisene har omtalt den, og jeg har gitt mange TV-intervjuer. Jeg kritiserer AfD, men jeg ønsker ikke å isolere representantene eller medlemmene deres, snarere snakke med dem, sier Thielmann.

AfD har gitt noen offisiell reaksjon. På Facebook skrev imidlertid en av partiets representanter at boken er et forsøk på å tjene penger på partiet.