«Distrikts-Høyre» vil ha mer hyttebygging. Øyer kommune drar opp en grense

Ut fra interessen for nye hytter i Hafjell tror kommunedirektør Ådne Bakke at Øyer kommune kunne minst doblet antallet som nå er på rundt 3.400 hytter.

– For oss i Øyer er det ikke noe mål å ha mange tusen hytter. Men de vi har, skal ha noe unikt og attraktivt å søke til, og det er urørt natur. Så vi vil ikke bygge ned hele fjellet, og vi vil ikke ha hyttefelter for langt inn på fjellet. Det er de politiske signalene her i kommunen, sier han.

Ikke trekke opp stigen

Flere politikere i «Distrikts-Høyre» gikk ut i et innlegg i Vårt Land nylig og sa: «Vi ønsker mer hyttebygging, ikke mindre!». De gikk ut mot miljøpolitiker Lene Westgaard-Halle (H) etter at hun sa at Norge har vært for liberale i tildelingen av hyttefelter.

Kristin Ørmer Johnsen er en av forfatterne. Hun er leder for Viken Høyre og stortingsrepresentant, og tolket Westgaard-Halle dit at hun ville ha stopp i hyttebyggingen. Det er Johnsen helt imot.

– Vi som er i en generasjon der vi har hytter, kan ikke trekke stigen opp etter oss. Det er ikke alle i den yngre generasjonen som har mulighet til å arve hytter. Adgang til naturen er en så stor og viktig kvalitet. Nå bor mange tettere i byene. Vi mener at en ny generasjon som gjerne vil feriere og ha hytte i fjellheimen, skal få lov til det, sier Johnsen.

Hun er også svært opptatt av reiselivet, og mener det er viktig for næringslivet og for at det skal være arbeidsplasser for unge mennesker utenfor byene.

Johnsen erkjenner at transporten til og fra hyttene kan være lite miljøvennlig, men ser bedring i at det bygges ut jernbane og at folk kjører mer miljøvennlig. Hun mener dessuten at hytteutbyggingen kan gjøres mer miljøvennlig, ved å bygge færre «palasser» og flere små hytter med miljøvennlige materialer.

Trekker opp linje

Antall hytter Norge har de siste 20 årene økt med 24 prosent, fra litt over 350.000 i 2001 til nærmere 440.000 hytter i 2020, ifølge Statistisk sentralbyrå. Kommunen med flest hytter er Ringsaker, med populære Sjusjøen. Der er det nå 7.251 hytter.

Kommunaldirektøren i Øyer understreker at hytteområdene i Hafjell dekker et begrenset område, og ikke skal ese ut framover.

– Hafjell har vært mye omtalt, og det gjør at mange kan tenke at dette er noen enorme arealer. Vi har en landsby med hytter oppe i lia, men ikke en voldsom utbygging. Og bevisstheten om forholdet mellom naturen og hyttebygging er på dagsorden hos oss, sier Bakke.

Arbeidet er i gang med en kommunedelplan for Øyer sør. Den skal trekke opp en linje for hvor langt opp på fjellet det kan bygges hytter.

– Vi er ikke villige til å gi fra oss det unike vi har. Ny forskning sier også at det hjelper ikke å ha mange hytter, hvis ikke du har noe å tilby i umiddelbar nærhet utenfor hytta.

Ønsker debatt

Kristin Ørmen Johnsen er enig med Bakke i at det er viktig å finne en balansegang, og mener at det bør være lokalpolitikernes ansvar.

– Dette er selvfølgelig et marked, slik at hvis man bygger ned natur så mye at det ikke er attraktivt lenger, er ikke folk interessert i å bygge der.

Lene Westgaard-Halle ønsker debatt i programarbeidet fram mot Høyres landsmøt neste år. Hun understreker at hun ikke har sagt at hun ønsker full stopp i hyttebyggingen.

– Men jeg tror vi i Høyre er nødt til å ta inn over oss at når vi bytter hytter, bygger vi ned natur. Vi er ikke flinke på den helhetlige tankegangen. Vi skal definitivt gjøre ting som sikrer næringsutvikling på bygda. Jeg bor på bondegård selv og ser hvor viktig arbeidsplasser lokalt er. Men når vi bygger hytter, bygges det også veier, anlegg og infrastruktur. Da handler det også om hvordan dette gjøres, om utbyggingen skraper av hele fjellsida eller gjøres mer i pakt med naturen. Noen kommuner har vært kjempeflinke. Andre steder har det bare vært full gass, og det er jeg er kritisk til.

Inn i regnestykket

Westgaard-Halle mener det er viktig å finne måter å vurdere utbygginger av ikke bare hytter, men også vindkraft, veier, kjøpesentre og alt annet på en måte som gjør at natur kommer med i regnestykket og vurderingen. Hun viser også til at begrepet klimarisiko nå kommer inn i stadig flere vurderinger, og mener at også naturrisiko må vurderes mer.

– For oss som Høyre-politikere er vi vant til å forholde oss til Excel-ark. Hvis vi ser at penger går med til ras og skred på grunn av klimaendringer, så har vi noe håndfast å forholde oss til. Den tanken ønsker jeg også at vi har for natur, at vi får et sterkere forhold til naturrisiko og hvilke negative konsekvenser tiltak som endrer eller bygger ned natur kan få, også økonomisk.

Holdningsendring

Bakke har vært med i kommuneledelsen siden OL-boomen på 1990-tallet og ser stor endring i mentalitet. Den største hytta i Hafjell er nesten 1.000 kvadratmeter. Slike prosjekter er ikke aktuelle lenger. Kommunedirektøren tror delingstrender kan gjøre det mer aktuelt å eie hytter sammen.

– Å åpne for nye hytter handler også om andre verdier enn dem som er lette å omsette på børsen. Unik natur blir aldri børsnotert. Vi har også med oss FNs klimamål som vi er pålagt å forholde oss til. Dette sitter i ryggmargen hos politikerne, sier Bakke.

LES MER:

• Lene Westgaard-Halle (H): – Det er i ferd med å bli mye sterkere politisk interesse for naturens rolle

• Norsk natur bygges ned bit fot bit. – Dette har vært en blind flekk i den nasjonale klimapolitikken

• Distrikts-Høyre: «Vi vil ha mer hyttebygging, ikke mindre!»

---

Hytter

• I Norge er det rundt 438.000 hytter. Det er rundt 84.000 flere enn i 2001.
• Hyttebyggingen har vært økende. I 1983 ble det bygd 1.600 nye hytter. I 2019 ble det bygd 6.455 nye hytter.

---