Hit har 20 år med klimaforhandlinger ført oss

Når FNs 21. klimatoppmøte starter i dag, er det ikke med mange heiarop med seg fra menigmann der ute. Fiaskoen fra København-møtet i 2009, skuffelsen over Kyoto-avtalen og den evige kjeklingen mellom i-land og u-land har satt spor: forventningene synker mot nye bølgedaler.

Mangelen på tiltro blant folket kom ikke minst frem på Vårt Lands klimagallup i forrige uke.

Skuffelsen har fått spørsmålet til stadig oftere å dukke opp: Hva har 20 år med FN-forhandlinger ført til?

LES MER: Norges sjefsforhandler: – Vi drikker veldig mye kaffe

Det finnes ingen alternativer

– Jeg blir ofte stilt det spørsmålet. Hvorfor kan man ikke komme unna det forferdelige FN der alt avhenger av konsensus? forteller Harald Dovland, forhandlingsringrev på klima.

Som diplomat fylte han rollen som forhandlingssjef for Norge gjennom tolv år, og han kjenner forhandlingsprosessene ut og inn. Selv sier Dovland at han er skuffet over resultatene. Likevel pleier han å svare:

– Hva er alternativet?

Følg oss på Facebook og Twitter!

Møtene har gitt lite utslippskutt

Dovlands motspørsmål er del av et vanlig syn blant forhandlingenes eksperter. For når eksperter diskuterer om forhandlingene har vært vellykket, er de ofte delt. På den ene siden ser de at mye godt klimaarbeid aldri ville kommet i stand uten. Samtidig skulle de gjerne fått til mye mer.

For trass i 20 år med møter, har utslippskuttene latt vente på seg, sier Dovland.

– Det samlede resultatet er litt skuffende. Jeg skulle gjerne sett kraftigere utslippskutt fra de rike landene, i tillegg til at de store u-landene tidligere hadde kommet tydeligere på banen.

LES MER: Slik endte fjorårets forhandlinger

Steffen Kallbekken, klimaforsker ved Cicero senter for klimaforskning, som har fulgt forhandlingene tett gjennom flere år, er enig:

– Utover EU-landene og noen få andre land, deriblant Norge, er det vanskelig å peke på land som i særlig grad har endret klimapolitikken sin som følge av forhandlingene.

Forhandlingene har gjort oss mer bevisste

Både forskeren og eks-forhandleren mener like fullt toppmøtene har skapt en nødvendig bevissthetsendring:

– Forhandlingene har gitt beskjedne utslippsresultater. Men de har likevel økt bevisstheten innad i ulike land om at klimaendringene eksisterer, og hva de medfører, sier Dovland.

Han støttes av Johanne Houge, klimarådgiver i Naturvernforbundet og representant for miljø- og utviklingsorganisasjonene i årets norske delegasjon til Paris.

– Aldri har så mange land snakket om klima som i 2015, sier Houge.

LES OGSÅ: Dette måtte på plass på klimatoppmøtet i Lima

Lite å skryte av av milepæler

Av konkrete milepæler fra klimaforhandlingenes 20 år lange historie har ingen av de tre ekspertene mye å trekke frem.

– Det må være avtalen fra Kyoto som kanskje er den tydeligste milepælen vi har fått til. Men så har jo mange land trukket seg fra den igjen, sier Kallbekken.

Kyoto-avtalen er klimaavtalen FN-landene vedtok under toppmøtet i Kyoto i 1997. Her ble enighet om utslippsreduksjoner fra enkelte i-land, deriblant Norge, USA og EU.

LES OGSÅ: Norge kan få gedigen klimaregning

Dette har forhandlingene ført til

Men Houge mener mange viktige prosesser har funnet sted i løpet av denne tiden. Blant annet nevner hun:

• Kapasitetsbygging på myndighetsnivå: Mange u-land har nå fått mulighet til å diskutere og rapportere om miljøforvaltning innad i sitt land, blant annet med hjelp av penger fra rikere land.

• Tilpasning til klimaendringene: Større bevissthet rundt behovet for tilpasning gjør at u-land i dag er mye bedre rustet til å takle flom, hete og tørke enn for 20 år siden. Også land som Norge har rustet opp tilpasningsarbeidet.

• Teknologioverføring av rene teknologier mellom land. For eksempel har mange u-land fått mulighet til å bruke mye renere teknologi i sementproduksjon, en svært forurensende prosess.

• Penger til klimatiltak, som støtte til ulike fornybar-prosjekter i utviklingsland. Støtte til bevaring av tropisk regnskog er blant disse.

– Det er stor forskjell på både klimaarbeid og bevissthet fra 20 år siden til nå, sier Houge.

LES OGSÅ: Slik regner de seg frem til rettferdig klimaregning

Forhandlingene vil bestå

Tidligere forhandler Dovland mener forhandlingene i stor grad har bidratt til å skape disse prosessene.

– Når mye klimaarbeid skjer utenfor forhandlingene, tror du de etter hvert vil gå ut på dato?

– Nei, jeg innbiller meg at de vil bestå i uoverskuelig fremtid. Når jeg sier det, er det fordi jeg ikke ser noe klart alternativ. Uansett hva slags arbeid man gjør for klimaet, er det et faktum at det totalt har liten hensikt om man ikke får de store landene med.

LES OGSÅ: Vi begynner å kjenne igjen mønsteret i klimaforhandlingene

Vi trenger selv «tungrodde» FN.

Med de store landene mener Dovland rike, høyutslippsland eller voksende økonomier, slik som landene som er med i G7 og G20-gruppen. Kina, EU, Russland og India er blant eksemplene.

– Husk at selv om de store landene møtes rett som det er, i fora som både G7 og G20, der de har all verdens sjanse til å løse klimaproblemet, så gjør de det ikke Og de mest skadelidende landene har ingen stemme inn i disse foraene. Jeg tror det er sunt å ha inn de stemmene, og ser ærlig talt ikke noen andre praktiske løsninger enn det trege og tungrodde FN.