Dette er kampsakene

I august lanserte president Obama og det statlige organet Environmental Protection Agency en plan for å redusere karbonutslipp fra kraftverk med 30 prosent. Delstatene må selv finne ut hvordan de kan oppnå dette.

Republikanerne mener planen vil være lite effektiv og skade økonomien, mens de demokratiske kandidatene omtaler den som et skritt i riktig retning.

– Dette er den viktigste saken som diskruteres i Washington nå, sier Keya Chatterjee til Vårt Land. Hun leder US Climate Network, en paraplyorganisasjon for 160 amerikanske miljø­organisasjoner.

LES MER: Klima splitter USA

Utslippsavgift

En håndfull amerikanske delstater har innført en egen karbonavgift på fossile brennstoffer, men det finnes ingen slik avgift som blir administrert nasjonal. Bernie Sanders vil innføre dette, mens Hillary Clinton har formulert seg mer forsiktig. Ingen av de republikanske kandidatene har tatt til orde for en avgift, men Mark Reynolds i Citizens’ Climate Lobby tror dette kan endre seg.

– Når vi slipper å betale for konsekvensene av å slippe ut klimagasser, skubbes regningen over på samfunnet. Flere konservative er positive til en slik avgift, fordi den kan rette opp denne ubalansen i markedet.

Organisasjonen hans har foreslått at avgiften settes til 15 dollar per tonn CO2, noe som tilsvarer omtrent 30 øre per liter bensin.

– Det er også viktig å se på hvordan pengene fra en slik ­avgift vil kunne brukes på best mulig måte, sier Keya Chatterjee.

LES MER: Dette er presidentkandidatene

Keystone XL

Alle demokrat­ene er mot bygging av rørledningen Keystone XL, som vil kunne frakte olje fra kontroversielle olje­sandfelt i Canada til raffinerier i USA. Alle republikanerne støtter prosjektet, av hensyn til økonomien.

– Dette er en sak som har blitt diskutert i flere år, og nå skal det snart tas en avgjørelse. Jeg håper den ikke blir bygget, sier Keya Chatterjee.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Solenergi

Kandidater på begge sider ønsker å satse på fornybar energi, særlig solenergi. På dette punktet har Hillary Clinton vært uvanlig tydelig: Hun vil få en halv milliard solcellepaneler installert i løpet av neste presidentperiode. Også republikaneren Chris Christie har tatt til orde for massiv satsing på solenergi, mens mer konservative, som Trump, ikke ønsker å bruke offentlige midler på en slik satsing.

– Solenergi demokratiserer energien. Folk som før har betalt 300 dollar i måneden får nå en strømregning på kanskje 10 dollar. Nå må vi gjøre denne teknologien tilgjengelig for flere, sier Keya Chatterjee.

Paris

Klimatoppmøtet i Paris (30. november - 10. desember) kommer utvilsomt til å prege nominasjonsdebatten.

– Noen har ment at USA ikke trenger å kutte i utslippene før også Kina forplikter seg til å kutte. Det var aldri et godt argument. Men etter at vi får en avtale i Paris vil det bli umulig å dytte andre land foran seg på denne måten, sier Keya Chatterjee i US Climate Network.