Baneheia-saken må til retten, uansett hva påtalemakten velger

– Hvis påtalemyndigheten skulle komme til at det er fellende bevis for at han gjorde dette, så blir det ny behandling på ordinært vis i lagmannsretten. Men også hvis påtalemyndigheten skulle komme til at det ikke er tilstrekkelig bevist at Viggo Kristiansen er skyldig, må det en frifinnende dom til for å få saken ut av verden, sier jussprofessor Morten Holmboe ved Politihøgskolen til NTB.

Oslo politidistrikt har lukket den nye etterforskningen av drapene i Baneheia for 22 år siden. Fredag for en uke siden gikk tilrådingen til statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg til Riksadvokaten.

Trolig er det kun snakk om kort tid før landets øverste påtalemyndighet har vurdert saken. Enten beordrer han nye etterforskningsskritt, eller så kommer han med et svar på påtalespørsmålet.

Uangripelig beslutning

– Riksadvokatens beslutninger er uangripelige. De kan ikke påklages. Kontrollen av påtalemyndighetens vedtak gjøres av rettsvesenet når bevisene vurderes av domstolen, poengterer Holmboe.

NTB har vært i kontakt med Kristiansens forsvarer, advokat Arvid Sjødin. Han ønsker ikke å gi noen kommentarer om saken før påtalebeslutningen er offentliggjort.

Gjenopptakelseskommisjonen kom i fjor vinter til at nye vurderinger av bevisene kunne ha påvirket utfallet av straffesaken mot ham, hvis de var kjent og hadde blitt tillagt vekt da Baneheia-saken gikk for retten for 20 år siden.

Skyldig

Overordnet er det to spørsmål påtalemyndigheten skal vurdere når den nye etterforskningen av Viggo Kristiansens rolle i Baneheia-saken er avsluttet: Er det bevismessig grunnlag for at Kristiansen er skyldig etter tiltalen for drap og voldtekt – eller er han uskyldig?

Hvis påtalemyndigheten, etter den nye etterforskningen, kommer til at Viggo Kristiansen er skyldig utover enhver rimelig tvil, skal saken tas til retten med en ny tiltalebeslutning. Den er i realiteten den samme som den som ble behandlet i Agder lagmannsrett i 2002.

Da må saken føres for retten, og retten må komme til samme konklusjon som påtalemyndigheten for at Kristiansen skal kunne domfelles.

Denne rettssaken må i så fall ses som en fortsettelse av anken over domfellelsen i Kristiansand byrett i 2001. Der ble Viggo Kristiansen domfelt for overgrepene og drapene i Baneheia.

Han ble også domfelt for tre eldre forhold – to av dem er rettskraftig avgjort. Det tredje ble han frifunnet for i den påfølgende ankesaken.

Uskyldig

Men påtalemyndigheten kan komme til at bevisene, sammenholdt blant annet med nye analyser av de omstridte DNA-bevisene i saken og andre nye etterforskningsskritt, ikke holder til domfellelse.

– Da må statsadvokaten gå til retten og sørge for at man får en frifinnelse, sier Holmboe.

Påtalemyndigheten kan «frafalle forfølgningen» – eller nedlegge påstand om frifinnelse, ifølge lagdommer Mette D. Trovik i Borgarting lagmannsrett. Hun understreker overfor NTB at hun ikke kjenner Kristiansens sak, og at hun uansett uttaler seg på generelt grunnlag om gangen i en gjenopptakelsessak.

– Dersom påtalemyndigheten velger å «frafalle forfølgningen», skal lagmannsretten avsi frifinnelsesdom uten ankeforhandling. Lagmannsretten er da bundet – dommen må gå ut på frifinnelse, sier hun.

En slik behandling gjøres som oftest skriftlig – uten rettsmøte – ofte kalt kontorforretning.

Kan også domfelle

Påtalemyndigheten kan også velge å gå til retten og legge ned påstand om frifinnelse. Da kan domstolen – med samtykke fra påtalemyndigheten – avsi frifinnende dom uten hovedforhandling.

Men hvis det legges ned påstand om frifinnelse, må lagmannsretten likevel ta stilling til om det er forsvarlig å avgjøre saken uten hovedforhandling. Det kan for eksempel tenkes at tiltalte ønsker å renvaske seg og få oppreisning gjennom en ny hovedforhandling for åpen rett og flombelysning på bevisene.

Dersom lagmannsretten kommer til at det skal være en ankeforhandling, skal det i utgangspunktet gjennomføres en fullstendig ny behandling av saken, ved muntlig forhandling i en rettssal og bevisførsel på vanlig måte. Da kan domstolen i prinsippet ende med å domfelle – til tross for at det blir lagt ned påstand om frifinnelse.

– Det er altså flere alternativer for hvordan behandlingen ved domstolen kan skje, dersom påtalemyndigheten skulle komme til at det ikke er tilstrekkelig bevis for skyld. Men som det framgår av det jeg har skrevet, må det uansett avsies en ny dom i lagmannsretten, sier Trovik.

Må utmåle straff

Hvis Kristiansen frifinnes, er han likevel rettskraftig domfelt for to forhold – flere overgrep mot en mindreårig jente og plagsom atferd overfor en voksen kvinne i nabolaget. Dermed må retten ta opp spørsmål om straffutmålingen for disse to forholdene. Disse forholdene har Kristiansen erkjent, og de er rettskraftig avgjort siden de ikke ble anket videre fra byretten.

Det er dessuten et åpent spørsmål om de etterlatte vil opprettholde et erstatningskrav mot Kristiansen dersom han blir frifunnet. Det skal behandles etter sivilrettens lavere beviskrav. Teoretisk sett kan han komme i den paradoksale situasjonen der han blir funnet erstatningspliktig for et forhold han er frifunnet for.

– I prinsippet kan det bli en sak om erstatningskravet selv om påtalemyndigheten mener at forfølgningen av straffekravet skal frafalles og han blir frifunnet, sier lagdommer Mette D. Trovik.

Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen er begge dømt til å betale erstatning og oppreisning på flere hundre tusen kroner til foreldrene til Lena Sløgedal Paulsen og Stine Sofie Sørstrønen.

(©NTB)