Funnet på sjekkpunkt i Gaza: Ingen vet hvem den tre år gamle jenta er

Den lille jenta blir nå tatt hånd om av en fosterfamilie fra SOS-barnebyer i Rafah, som ligger rett ved grensa til Sinaiørkenen i Egypt.

Hun snakker ikke, så ingen vet navnet hennes. Men hun har begynt å leke med de andre barna i fosterfamilien, og knytter seg nærmere seg fostermoren, ifølge hjelpeorganisasjon.

De er svært bekymret for de foreldreløse barna på Gaza.

Noen er helt alene, andre har blitt tatt vare på av slektninger og utvidet familie. Men nå er det mange som ikke lenger klarer det.

FN slår fast at så mange som 17.000 palestinske barn og unge i Gaza lever uten sine foreldre eller søsken. De er enten drept, såret eller drevet på flukt og skilt fra hverandre.

Dobbel sorg

– Det er ikke uvanlig at traumatiserte barn rett og slett slutter å snakke. Den lille jenta har ikke språk , og språk er så viktig for å bearbeide traumer. Vi vet ikke hva hun har opplevd, for hun kan ikke fortelle selv. Men vi vet jo likevel at det er ille.

Det sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Sissel Aarak. Hun har jevnlig kontakt med sine kolleger i Rafah på Gaza. Der har organisasjonen et nettverk av fosterforeldre og barnebyens lokaler. Rafah er det eneste stedet på Gaza de ikke har evakuert. Der har de leiligheter, hus og en skole. Skolen er stengt, og brukes for å huse barn og familier.

– Også pensjonerte fosterforeldre melder seg for å hjelpe, og folk gjør alt de kan for de foreldreløse barna, forteller Aarak.

Det er ikke uvanlig at traumatiserte barn rett og slett slutter å snakke

—  Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer

– Det er fryktelig mange barn som har mistet en eller begge foreldrene. Man kan bare tenke seg hvordan det påvirker et barn. De er i dobbel sorg - først krigens grusomheter, så traumet over å miste sine foreldre, sier hun.

– Noen blir foreldreløse for annen gang

Barn blir funnet på sykehus eller forlatt ved sjekkpunkter. Det er hundrevis i gatene som er samme situasjon som den treårige jenta, som ikke har omsorgspersoner.

– På gatene ser man barn som tilsynelatende ikke tilhører noen. De bare er der, helt alene, sier Aarak.

Mange barn som har mistet foreldrene sine, har blitt tatt vare på av slektninger. I begynnelsen var det en god ting. Men etterhvert som krigen raser videre, blir det vanskeligere. Familiene mangler mat, vann, penger. De har ikke lenger mulighet til å ta vare på barn som ikke er deres egne, og må velge dem bort.

---

Barna i Gaza

• Rundt 17.000 palestinske barn og unge lever nå uten sine foreldre eller søsken. De er enten drept, såret eller drevet på flukt og skilt fra barna sine.
• Rundt halvparten av Gazas 2,3 millioner innbyggere er mindreårige, og nesten alle barn der har behov for psykisk helsehjelp, ifølge Unicef.
• Ifølge palestinske helsemyndigheter ble over 10.000 barn drept i løpet av de 100 første dagene av krigen. Tusenvis av kvinner er også drept.
• Unicef opplyste i slutten at november at over 1000 barn i Gaza da hadde måttet amputere armer eller bein, og disse kan se langt etter oppfølging og rehabilitering da store deler av helsevesenet er lagt i grus. (NTB)

---

– Det sier litt om hvor ekstrem situasjonen er. Foreldreløse blir på en måte foreldreløse for annen gang, sier Aarak.

Organisasjonen hjelper derfor nesten 3000 familier som tar vare på små slektninger. De støtter familie og slekt med vann, mat, kontanter, medisinsk hjelp, slik at de foreldreløse barna ikke mister det de har igjen av familie.

SOS-barnebyer har en avtale om å ta vare på 55 barn uten omsorgspersoner nå. Dette tallet vet de vil øke, siden behovet er så enormt.

I en oppdatering mandag, skriver palestinske SOS-barnebyer at kraftig regn gjør den humanitære situasjonen enda verre. I teltleire i byen sover tusenvis på bakken og uten mulighet til å bli tørre.

På gatene ser man barn som tilsynelatende ikke tilhører noen. De bare er der, helt alene

—  Sissel Aarak, SOS-barnebyer

En hjelpesending med mat på Gazastripen ble rammet av et angrep fra israelske marinefartøyer, ifølge FN.

– I morges ble en matkolonne som ventet på å komme inn til Nord-Gaza, truffet av skyts fra den israelske marinen, skriver UNRWAs Gaza-sjef Thomas White på X/Twitter mandag, melder NTB.

Må få hjelp til å bearbeide

Rundt halvparten av Gazas 2,3 millioner innbyggere er mindreårige, og nesten alle barn der har behov for psykisk helsehjelp, ifølge Unicef.

Dette er noe av det barna på Gaza nå gjennomgår:

• Vedvarende høyt angstnivå
• Mangel på apetitt
• Søvnmangel
• Panikk hver gang de hører bomber og har følelsesmessige utbrudd

– Selv om barna blir tatt om hånd om, hører de jo rakettene. De hører krigen, sier Sissel Aarak.

Den treårige jenta som når bor hos SOS-barnebyer i Rafah, er blant dem som får hjelp. Hun er kanskje blitt fire år, de vet ikke. Den første evalueringen tyder på alvorlige psykiske traumer som følge av det hun selv har blitt utsatt for eller har sett familien bli utsatt for. Hun er taus, og har angst og frykt, forteller en av psykologene i Rafah til sine norske kolleger.

Likevel går det bedre med henne, hun ern en av dem som får hjelp.

– Vi har mange gode, godt trente mennesker. Men det må åpnes opp, slik at flere kan komme og hjelpe dem, sier Sissel Aarak.

Helst vil hun at barna skal evakueres.

– Vi har prøvd siden krigen startet, men ingen får forlate Gaza.

---

SOS-barnebyer i Gaza

• Dette gjør SOS-barnebyer i Gaza nå:
• Akutte omsorgstiltak for barn som er alene eller har kommet bort fra familien sin. I samarbeid med Unicef skal SOS-barnebyer i Rafah ta imot til sammen 55 barn som er alene. De første 15 er alle barn fra 0-3 år.
• Direkte nødhjelp som utdeling av matkuponger, for å unngå at flere familier bryter sammen og barn blir overlatt til seg selv.
• SOS Childrens Villages i Rafah består av en skole som tar i mot elever fra lokalsamfunnet, og barn som lever under alternativ omsorg i SOS familier. Skolen er nå stengt, men blir brukt som shelter.
• SOS Palestina driver et familiestyrkingsprogram i Rafah der sårbare familier får hjelp slik at de kan beholde barna sine. De barna som ikke kan bo hjemme, bor i «barnebyen» som vanligvis består av 12 SOS-familier. Før 7. oktober bodde 76 barn her i små hus som ligger i nærheten av hverandre.
• Alle organisasjonens bygninger blir nå brukt til å huse internt fordrevne og til mottak av barn som har mistet omsorgspersoner i krigen.

---