Rapport: Iran henrettet 582 personer i fjor – 75 prosent flere enn året før

Tallet på henrettelser i 2022 var det høyeste siden 2015, ifølge Oslo-baserte Iran Human Rights (IHR) og Sammen mot dødsstraff (ECPM) i Paris, som sammen står bak rapporten.

De to gruppene fordømmer ledelsen i Iran for å spre frykt i befolkningen etter protestene som brøt ut i september. Protestene startet etter at 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt.

Myndighetene har svart med å slå hardt ned på protestene, og fire menn er hengt etter å ha blitt dømt til døden i forbindelse med uroen. Henrettelsene utløste internasjonal fordømmelse.

– Trappet opp

– De internasjonale reaksjonene har gjort det vanskelig for å Iran å fortsette med disse henrettelsene, sier IHR-sjef Amiry Moghaddam.

– For å kompensere for dette – og for å spre frykt i befolkningen – har myndighetene trappet opp henrettelser for dem som er dømt etter ikke-politiske anklager. Disse blir billige ofre for Den islamske republikkens henrettelsesmaskin.

Ifølge rapporten risikerer 100 demonstranter fortsatt å bli henrettet etter at de er dømt til døden eller tiltalt for forhold som kan gi dødsstraff.

Narkotikadømte henges

Rapporten uttrykker bekymring for den markante økningen i narkotikarelaterte henrettelser i kjølvannet av høstens demonstrasjoner. Endringer i narkotikalovgivingen i 2017 ført inntil nylig til langt færre henrettelser for slike lovbrudd, noe som også bidro til færre henrettelser totalt i årene fram mot 2021.

Over halvparten av dem som er henrettet siden protestene tok til – og 44 prosent av alle som ble henrettet i fjor – var dømt for narkolovbrudd. Det er dobbelt så mange som året før og hele ti ganger så mange som antall narkorelaterte henrettelser i 2020, ifølge rapporten.

De to gruppene er også misfornøyd med det de oppfatter som manglende reaksjoner fra FN-kontoret for narkotika og kriminalitet (UNODC) etter den dramatiske økningen.

– Fraværet av reaksjoner fra UNODC og giverlandene på reverseringen av reformene fra 2017 sender feil signal til iranske myndigheter, sier ECPM-direktør Raphael Chenuil-Hazan.

Minoriteter overrepresentert

Ifølge rapporten kommer 30 prosent av de henrettede fra den sunnimuslimske minoritetsgruppen balutsjere, til tross for at de bare utgjør 2–6 prosent av befolkningen i det overveiende sjiamuslimske Iran. Også kurdere og arabere utgjør en større andre av de henrettede enn størrelsen på disse minoritetsgruppene skulle tilsi. Det gjelder særlig dem som henrettes for narkotikalovbrudd.

– Dødsstraff er en del av den systematiske diskrimineringen og omfattende undertrykkingen av etniske minoriteter i Iran, heter det i rapporten.

Rundt halvparten av de henrettede – i alt 288 – var dømt for drap. Minst tre av dem som ble henrettet, var mindreårige da lovbruddene de var dømt for, ble begått. Det var minst 16 kvinner blant de henrettede.

To personer, inkludert demonstranten Majidreza Rahnavard, ble hengt offentlig.