Støre: – Vanskeligere å gi mer våpen til Ukraina framover

– Vi vurderer løpende hva vi kan gi av egne kapasiteter. Men dette må jo vurderes opp mot hva vi trenger til vårt eget forsvar. Og i lys av det vi allerede har gitt, blir det vanskeligere vurderinger framover, sier Støre til NTB.

På sikkerhetskonferansen i München i helgen, ble det gjentatt gang på gang at Ukraina må få mer våpen – og de må leveres raskere.

Støre peker på at Norge allerede har gitt store bidrag. Tirsdag ble det klart at åtte Leopard-stridsvogner skal sendes til Ukraina.

– Men vi i skal også opprettholde en norsk sikkerhet, sier Støre.

Blitt farligere

For verden er blitt et farligere sted.

– En verden der krig bryter ut, der mennesker bombes og fredelig konfliktløsning stanger i veggen, det er en mer utrygg verden, sier statsministeren.

– Og når angriperen er et fast medlem av FNs sikkerhetsråd, gjør det verden enda mindre trygg, slår han fast.

Om få dager er det ett år siden russiske stridsvogner rullet over grensa til Ukraina. Siden da er titusener blitt drept og millioner sendt på flukt. Ringvirkningene har rammet land langt unna krigen, i form av mangel på mat, gjødsel og korn – for å nevne noe.

Ukraina-krigen har fullstendig dominert sikkerhetskonferansen, der hundrevis av toppolitikere og beslutningstakere har vært samlet.

En etter en har statsledere gått på scenen og påpekt at krigen ikke bare pågår på bakken. Den er blitt en global kamp mellom ulike ideologier, enkelt sagt mellom demokratier og diktaturer.

For om Russland vinner, vil det si at det heretter er den sterkestes rett som gjelder. Ikke folkeretten.

David mot Goliat

På konferansen, der Russland ikke var invitert, har vestlige land stått samlet om fortsatt støtte til Ukraina.

Selv kalte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krigen for en «Davids kamp mot Goliat» da han talte til konferansen fredag.

– Nå er vi alle David, sa Zelenskyj og ba sine støttespillere i Europa om å få opp farten når det gjelder leveranser av tunge våpen.

Lørdag fulgte USAs visepresident Kamala Harris opp med å slå fast at Russlands angrep er en forbrytelse mot menneskeheten.

Og Nato-sjef Jens Stoltenberg var krystallklar på hva land må gjøre nå, nemlig styrke sin forsvarsevne.

Advarer mot tunnelsyn

Støre mener på sin side man må tenke på mer enn våpen.

– Vi må ikke tro at det bare er de militære virkemidlene som forebygger krig og løser problemer. Vi må ikke ta blikket bort fra alle andre ting som bidrar til fred og utvikling, sier han.

I Ukraina-pakken som nylig ble vedtatt i Stortinget, er det satt av 5 milliarder kroner til utviklingsland i år.

– Det gjorde vi vel vitende om at dersom vi ikke stiller opp her, så kan det i seg selv skape ny uro og i verste fall krig, sier Støre.

Krig uten ende?

– Tilbake til Ukraina: Enkelte eksperter frykter at krigen ikke bare blir langvarig, men at det blir en «frossen» krig, en krig uten ende?

– Europa har noen av de situasjonene, som konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia. Og Ukraina har jo hatt konflikt siden 2014.

– Men kriger følger ikke planer. Hvor vi er om ett, to, tre år, er ikke godt å si. Samtidig må vi arbeide for at krigen kan slutte på en måte som gjør at Ukraina beholder sin integritet, sier Støre.

Men han tror ikke krigen vil ende med full seier for en av partene.

– Sjansene for at denne konflikten ender sånn, ser ikke store ut. Og veien dit er forbundet med store lidelser. Men forhandlinger må komme først når Ukraina, den angrepne part, er rede til det, slår han fast.