Marwa støttet IS – nå blir barna banket opp

Marwa Ahmad forlater sjelden sitt nedslitte hus i Raqqa. Alenemoren til fire forteller at hun opplever å bli møtt med fiendtlighet, hun får ikke jobb og barna hennes blir mobbet og banket opp på skolen.

– Vi betaler nå prisen fordi vi en gang tilhørte IS, sier hun.

Den islamske staten (IS) tok makten i deler av Syria og Irak i 2014. I de områdene de hadde kontroll over, førte de et brutalt og svært radikalt styre i flere år.

Vi betaler nå prisen fordi vi en gang tilhørte IS

—  Marwa Ahmad, alenemor til fire

Ahmad er blant titusenvis av enker og koner til IS-militante som har levd i al-Hol-leiren i det nordøstlige Syria etter at den USA-ledede koalisjonen og syriskkurdiske styrker fordrev IS fra regionen i 2019. Al-Hol-leiren er beryktet for sine elendige leveforhold.

Et økende antall familier har den siste tiden fått lov til å forlate leiren. Det skjer etter at kurdiske myndigheter, som vokter leiren, har fastslått at de ikke lenger er tilknyttet den militante gruppen og ikke utgjør noen trussel mot samfunnet.

Problemene familiene møter når de vender tilbake til samfunnet i Syria og Irak, viser imidlertid at befolkningen fortsatt bærer dyp mistillit og hat til dem. IS' grusomheter og ødeleggelser er ikke glemt.

---

Raqqa

• Hovedstad i provinsen Raqqa i Nord-Syria ved elva Eufrat, 90 kilometer fra Tyrkia og knapt 200 kilometer fra Irak.
• Forut for borgerkrigen i Syria, som begynte i 2011, var den landets sjette største by.
• I januar 2014 ble byen erobret av den ytterliggående islamistgruppen Den islamske staten (IS).
• Raqqa ble hovedsete for IS etter at de erklærte å ha opprettet et kalifat i deler av Syria og Irak.
• IS innførte et strengt islamistisk styre og har håndhevet en ekstrem og voldelig tolkning av religiøse lover.
• Syrias demokratiske styrker (SDF), en USA-støttet opprørsallianse som domineres av den kurdiske YPG-militsen, erklærte seier over IS i Raqqa i oktober 2017.
• Raqqa bærer fortsatt preg av de store ødeleggelsene som følge av krigen, der hele nabolag ble lagt i grus.

Kart: Jarle Sanden / Datawrapper

---

Stadig frykt for IS

Frykten for IS lever dessuten videre. De klarer stadig å utføre enkelte angrep. Som da IS-militante angrep og drepte seks medlemmer av de kurdiskledede sikkerhetsstyrkene (SDF) i Raqqa nylig.

De kurdisk-ledede styrkene opplyste nylig at de har innledet en ny militær kampanje «Operasjon Al Jazeera Thunderbolt» mot ekstremistgruppen, og begrunner operasjonen med en økning i IS-angrep.

Den amerikanske sentralkommandoen har opplyst at de gjennomførte 313 angrep rettet mot IS-militanter i Syria og Irak i løpet av det siste året, og at de arresterte 215 og drepte 466 militante i Syria, hovedsakelig i samarbeid med SDF.

Trodde på kalifatet

Ahmad trodde en gang på IS-ideologi om et islamsk kalifat. Hun sa at hun og søsteren hennes ble med i IS etter at broren deres, et IS-medlem, ble drept i et amerikansk luftangrep i 2014. Hun giftet seg etter hvert med et medlem av gruppen. Hun understreker at han var en sykepleier og ikke en soldat.

Men det var jo ikke bare IS som påførte oss lidelser, det gjorde også den frie syriske hær og regimet. Men det blir ikke trukket fram

—  Marwa Ahmad, alenemor til fire

Ahmad forteller at hun nå har tatt helt avstand fra IS, men hun føler ikke at hun blir trodd av folk rundt seg. Hun mener mistroen skyldes at hun bærer det konservative nikab-sløret.

Hun er enig i at mange mennesker ble påført store tap av IS.

– Men det var jo ikke bare IS som påførte oss lidelser, det gjorde også den frie syriske hær og regimet. Men det blir ikke trukket fram, mener hun.

Motbør hos bakeren

Hun forteller at hun av og til er blitt nektet brød hos bakeren. Til og med hennes egen far, som aldri godtok at hun sluttet seg til IS, motarbeider henne. Han truet en butikkeier som ansatte henne med at han ville anklage ham for å samarbeide med IS dersom han ikke ga henne sparken.

Ahmads ektemann ble pågrepet av SDF i mars 2019 og Ahmad og barna hennes ble sendt til al-Hol-leiren. Ahmad forteller at livet i al-Hol var veldig likt livet under IS, «bortsett fra at leiren var inngjerdet».

Fortsatt lever rundt 50.000 syrere og irakere, hvorav halvparten er barn, i den overfylte leiren midt i den golde ørkenen. Leiren huser også flere tusen utlendinger fra et titalls land.

Vanskelige forhold

Forholdene i leiren er stadig veldig dårlige. Kurdiske myndigheter og menneskerettsorganisasjoner mener væpnede personer tilknyttet IS også fortsatt kontrollerer deler av leiren og at de står bak en økende voldsbruk der. To egyptiske jenter på 11 og 13 ble halshugget i november i fjor.

Vi er redde. Hvis noen spør om bakgrunnen min, sier jeg bare at mannen min døde ved den tyrkiske grensen. Jeg forteller ingen at jeg har levd i al-Hol-leiren

—  Marwa Ahmad, alenemor til fire

Til tross for de fæle forholdene i leiren mener Ahlam Abdulla, en annen kvinne som har fått reise hjem til Raqqa, at livet i leiren var bedre enn den situasjonen hun opplever i hjembyen nå.

– De fleste er mot oss i Raqqa. Vi møter uvilje overalt, sier Abdulla.

Hun sier at mannen sluttet seg til IS og jobbet på et kontor for den militante gruppen, mens hennes jobb var å stelle huset.

Med støtte fra stammens eldste returnerte fembarnsmoren til Raqqa i 2020 – uten mannen sin, som har vært savnet i fire år. Hun sier at de lokale myndighetene følger med på alt hun gjør.

– Vi er redde. Hvis noen spør om bakgrunnen min, sier jeg bare at mannen min døde ved den tyrkiske grensen. Jeg forteller ingen at jeg har levd i al-Hol-leiren, forteller hun.

Barna er ofrene

Saeed al-Borsan, en eldre fra al-Walda-stammen, forteller at reintegrering av kvinner og barn fra al-Hol er en stor utfordring. Det skyldes både manglende jobbmuligheter og at innbyggerne sliter med å akseptere dem.

Han er spesielt bekymret for barna, som i flere år var frarøvet skolegang og levde under forhold langt fra et normalt samfunn.

– Barna har møtt på store problemer. De er ofrene, forteller han.

Lokale veldedige organisasjoner og sivilsamfunnsgrupper har forsøkt å hjelpe barna med å komme i gang på skoler og i lokalmiljøet og hjelpe mødrene deres med å forbedre ferdighetene sine for å finne jobber.

Påvirket av IS-livet

– Mange er fortsatt påvirket av det livet de levde under IS. De var ofre for en ekstrem ideologi, understreker Helen Mohammed fra hjelpeorganisasjonen Women for Peace.

Hun tror at kvinnene kan reintegreres hvis de får nok støtte og tilrettelegging.

Abdulla forsøker å tjene litt penger på rengjøringstjenester og på å selge tradisjonelt syltet sesongmat, kjent som «mouneh».

Ahmad forteller at hun nylig har fått avslag på nok en jobbsøknad. Hun fikk ikke vite årsaken til avslaget, men tror det er fordi mannen hennes var IS-medlem.

– Vi må leve med at vi er IS-merket. Uansett hvor hardt vi prøver å være en del av dette fellesskapet og på å være hyggelige mot andre, blir vi sett på med mistenksomhet, mener hun.