Rutte sier unnskyld for Nederlands slaveri-fortid

Nederlands statsminister Mark Rutte beklager på vegne av landet for 250 år med slaveri.

Rutte kom med unnskyldningen i en tale mandag. Der kalte han slaveriet for en forbrytelse mot menneskeheten, skriver avisen De Telegraaf.

Rutte sa unnskyld på nederlandsk, engelsk og flere språk fra de tidligere koloniene til Nederland.

– Vi gjør ikke dette for å lukke fortiden og legge den bak oss, sa Rutte og viste til at han vil jobbe med landene som slavene ble hentet fra, for å minnes det som skjedde.

– I lang tid tenkte jeg at slaveriet var noe i historien som lå bak oss. Men jeg tok feil, sa Rutte.

Flere er imidlertid kritisk til at Rutte sier unnskyld nå. Berørte grupper hadde oppfordret ham til å vente til 1. juli neste år. Den dagen skal etterkommere etter det nederlandske slaveriet i Surinam feire at det er 150 år siden praksisen tok slutt.

– Hvorfor hastverk?

Den årlige feiringen er kjent lokalt som «Keti Koti» (Bryt lenkene).

– Hvorfor hastverk? spør Barryl Biekman i organisasjonen Nasjonal plattform for slavefortiden.

Flere organisasjoner gikk forrige uke rettens vei for å hindre statsministeren å holde talen nå.

Rutte viste til kontroversen da han holdt talen mandag.

– Vi vet at det ikke er et øyeblikk som er bra for alle, det er ingen ord som er gode nok for alle eller sted som passer for alle, sa statsministeren.

Ifølge Rutte skal Nederland nå etablere et fond for initiativer som skal håndtere arven etter slavetiden i Nederland og de tidligere koloniene.

Slaveriets gylne tidsalder

Nederlands «gylne tidsalder» på 1500- og 1600-tallet ble i stor grad finansiert av en slavehandel der 600.000 afrikanere ble sendt til landets kolonier, først og fremst i Karibia og Sør-Amerika.

Da det nederlandske imperiet var på sitt største, inkluderte det koloniene Surinam, den karibiske øya Curaçao, Sør-Afrika og Indonesia.

De siste årene har Nederland begynt å bearbeide det faktum at historiske byer og museer som i dag er fylt med mesterverk av Vermeer og Rembrandt, i stor grad er bygget på penger tjent på slavehandel og slavers arbeid. Flere byer har allerede sagt unnskyld, blant annet Amsterdam, Haag og Utrecht.