Advarer mot smutthull hvis lakseskatten endres

En viktig innvending er at regjeringen legger opp til at en såkalt normpris skal legges til grunn for den nye skatten. Den prisen er knyttet til lakseprisen på Nasdaq-børsen og er ikke nødvendigvis den samme som selskapene betaler for fisken, skriver Klassekampen.

Ulltveit-Moe, som ledet Havskatteutvalget, sier normprisen er et vesentlig element.

[ Gravejournalist om lakseskatten: – Et maktspill mellom folkemakt og pengemakt ]

– Får man ikke det prinsippet på plass, så vil det uthule hele skattegrunnlaget, sier hun.

I likhet med Finansdepartementet mener hun at dersom skatten baseres på prisen oppdrettsselskapene faktisk selger for, kan det føre til «skattemotivert tilpasning».

Ulltveit-Moe mener det er helt sikkert at selskapene, som ofte driver med både oppdrett og bearbeiding av fisken, vil gjøre dette gjennom internprising.

– Dette har paralleller til multinasjonale selskaper som flytter mest mulig inntekt til land med lave skatter. Når de vet at de må betale opp mot 60 prosent skatt på aktiviteten i den ene delen av virksomheten, og 22 prosent i en annen del av virksomheten, så vil de forsøke å flytte på inntektene, advarer professoren.

Næringspolitisk sjef Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge sier det ikke er noen grunn til å «indirekte betvile skattemoralen til havbruksnæringen».

Han advarer mot en normpris basert på «børspriser som hopper opp og ned» mens næringen forholder seg til langsiktige fastpriskontrakter.