Vil ha endringer etter Baneheia-saken

Viggo Kristiansen har flere ganger prøvd å få Baneheia-saken gjenopptatt. Hver gang har den blitt vurdert av statsadvokaten i Agder før gjenopptakelseskomiteen har fått saken på bordet, og alle gangene har de gått imot å gjenoppta saken.

Når den likevel ble gjenopptatt i fjor, var det med et knappest mulig flertall. Tre medlemmer av kommisjonen stemte for å gjenoppta og to var imot.

Jussprofessor Morten Holmboe ved Politihøgskolen er ekspert på straffeprosess.

Han mener kommisjonen som skal granske baneheiasaken, bør vurdere hvem som skal ha ansvar for å gå igjennom saker noen ønsker gjenopptatt før gjenopptakelseskommisjonen, og vurdere om det er grunnlag for gjenopptakelse.

Kanskje er det ikke samme politidistrikt som først behandlet saken, tror han.

Oslo ville gjenoppta

Det vanlige når noen ber om at en sak blir gjenopptatt, er nemlig at det samme politidistriktet som opprinnelig etterforsket saken blir satt til å vurdere om den bør gjenåpnes.

Dersom kommisjonen går for gjenopptakelse, er det også vanligvis de som blir satt til å anbefale frifinnelse eller ny rettssak.

Da kommisjonens konklusjon var et faktum i 2021, ble imidlertid saken overført til Oslo-politiet.

– Kommisjonen traff sin avgjørelse 18. februar 2021. Da sa riksadvokaten i samråd med førstestatsadvokaten i Agder at saken selvfølgelig må etterforskes, og at den bør sendes til Oslo, sier Holmboe.

Mens statsadvokaten i Agder mente hele veien at det ikke var grunn til å gjenoppta saken, gikk statsadvokaten i Oslo tydelig inn for å frifinne Kristiansen. Dermed gikk han også lenger enn gjenopptakelseskommisjonen, som bare mente at det ikke var helt sikkert Kristiansen kom til å bli dømt på nytt.

Og da riksadvokat Jørn Sigurd Maurud også gikk for frifinnelse fredag, bygget konklusjonen på vurderingene som var gjort der.

Frykter bindinger

Holmboe gjør det klart at han har tillit til politiet og statsadvokaten i Agder.

Likevel tror han at det kan være lettere for politidistrikt som har fullstendig avstand til en sak, å være kritiske nok og se den fra helt nye vinkler.

Derfor tror han også det kan tenkes at hvis Oslo politidistrikt fikk saken tidligere, kunne de ha kommet til en annen konklusjon enn Agder politidistrikt.

I så fall tror han saken kunne blitt gjenopptatt før.

– Hvis innstillingen fra statsadvokaten i Oslo hadde blitt framlagt for kommisjonen ville de sannsynligvis sagt uten å blunke at vi tar opp igjen saken, sier Holmboe.

Jussprofessoren påpeker at ut fra den rapporten statsadvokaten i Agder la fram, kunne saken godt blitt avvist nok en gang.

– Hadde det blitt 3–2 andre veien hadde saken stoppet der, sier Holmboe.

Vurderer ikke bevis

Når det komme til bevisene i saken, har ikke Holmboe noen bestemte meninger.

– Jeg kan ikke noe mer om DNA enn andre, og det ville vært respektløst mot dem som har gått dypt inn i dette, sier han.

Samtidig er han tydelig på at granskningskommisjonen må se på hvorfor DNA-beviset tidligere har blitt vurdert annerledes enn nå, i flere omganger.

(©NTB)