Nyheter

Droner kan forlenge krigen i Ukraina

De er små, presise og billige. Som en sverm med veps kan de angripe et mål. Krigen i Ukraina har for alvor vist hvor effektive droner er i krigføring.

Ifølge ukrainske myndigheter har Russland tatt i bruk iranskproduserte Shahed-droner i angrep mot landet. USA har nylig advart om at de vil innføre sanksjoner mot selskaper og land tilknyttet Irans droneprogram etter at Russland skal ha brukt iranske droner i angrep mot Kyiv mandag.

Den ukrainske regjeringen har gjentatte ganger bedt Vesten om flere luftvernsystemer for å kunne stå imot russiske drone- og rakettangrep. Russland har den siste tiden intensivert bombingen av Ukraina.

De iranskproduserte dronene kan brukes for å ødelegge strategiske mål og kan også ha til hensikt å svekke moralen til fienden, som må bruke mye ressurser på å forsvare seg, skriver Ap.

Fullstappet med eksplosiver

Shahed-dronene som Russland har omdøpt til Geran-2, er fullstappet med eksplosiver. De er forhåndsprogrammert til å kretse over målet før de stuper ned og eksploderer. De er blitt sammenlignet med Japans kamikazepiloter fra andre verdenskrig, som utførte selvmordsangrep med sine bombefly. Målene deres var amerikanske krigsskip og hangarskip i Stillehavet.

Den ukrainske nettpublikasjonen Defence Express, som gjengir iranske data, skriver at deltavingen på Shahed-dronen er 3,5 meter lang og 2,5 meter bred. Den veier rundt 200 kilo. Dronen drives av en 50-hestekrefters motor med en topphastighet på 185 km/t.

Behnam Ben Taleblu, seniorstipendiat ved den Washington-baserte tenketanken Foundation for Defense of Democracies, forteller at denne typen drone i en tid har vært i bruk i Jemen. En Shahed-drone deltok i et blodig oljetankangrep i fjor. Taleblu opplyser at dronens rekkevidde er omtrent 1.000 kilometer.

Den nye teknologien er ubemannet og sparer dermed liv på angriperens side. De kan i mange tilfeller erstatte de rådyre, sofistikerte jagerflyene.

En stor angrepsbølge

Etter mandagens droneangrep på den ukrainske hovedstaden Kyiv, sa byens ordfører Vitali Klitschko at 28 droner deltok i angrepsbølgen. Avfyrt i rask rekkefølge fra en lastebil kan dronene fly lavt og sakte, og dermed lettere unngå å bli oppdaget på en radar.

– Fienden terroriserte sivilbefolkningen gjennom hele natten og morgenen. Kamikazedroner og raketter angriper hele Ukraina. Fienden kan angripe byene våre, men kommer ikke til å knekke oss, uttalte Zelenskyj etter angrepet mot Kyiv mandag.

Men dronene har også sine svakheter. Mykola Bielieskov, stipendiat ved Ukrainas nasjonale institutt for strategiske studier, forteller at en Shahed-drone bare kan frakte en sprengladning på 40 kilo. Sprengkraften er dermed langt mindre enn en konvensjonell raketts 480 kilo tunge stridshode. En rakett har også langt større rekkevidde.

– En drone vil vanskelig slå ut et stort mål, sier Bielieskov.

Lave kostnader

Den største fordelen er altså de lave kostnadene – og terrorvirkningen. En Shahed-drone koster bare 20.000 dollar (vel 210.000 kroner) stykket, ifølge AP. Det er en liten brøkdel av prisen på en konvensjonell rakett i full størrelse. For eksempel koster Russlands Kalibr-kryssermissiler, som har vært i utstrakt bruk i den åtte måneder lange krigen, det russiske militæret rundt 1 million dollar hver (vel 10,5 millioner kroner), ifølge nyhetsbyrået.

Til en så lav pris kan Shahed sendes ut i stort antall for å pepre et mål, enten det er et drivstoffdepot, jernbanelinjer, kraft- eller vannstasjoner.

Til tross for dronenes begrensninger, kan de gjøre mye skade. I mandagens angrep mot hovedstaden Kyiv traff for eksempel en drone et viktig operasjonssenter, mens en annen fløy inn i en fem etasjers boligbygning. Dronen forårsaket et stort hull i bygningen som førte til at tre leiligheter kollapset og tre mennesker ble drept.

Bielieskov peker på at det russiske militæret velger å bruke Shaheds mot sivile mål i stedet for på slagmarken fordi ukrainske styrker har lært å bekjempe dem effektivt og derfor klarer å avskjære litt over halvparten av dem.

– Dronene legger et psykologisk press på befolkningen, uttalte militærtalskvinne Nataliya Houmeniouk allerede i september, etter mange droneangrep mot havnebyen Odesa.

Siden Russland ikke mottar milliarder av dollar i våpenstøtte fra vestlige nasjoner, slik Ukraina gjør, vil den økonomiske byrden av krigføringene ligge tyngst på Moskva. Og mye tyder på at dette kan bli en utmattelseskrig om hvem som kan tåle den menneskelige, den materielle og økonomiske byrden lengst.

Droner kan forlenge krigen

Droner kan derfor være en nøkkel for å fortsette krigen: De er rimelige og skaper mye skade både i form av materielle ødeleggelser og frykt.

For Moskva fremstår derfor utvilsomt Shahed som et viktig alternativ.

– Shahed-136 er en billigversjon av et kryssermissil, som Russland ikke kan produsere raskt, understreker Bielieskov.

Taleblu mener at Russland sannsynligvis vil fortsette å øke sine langdistanseangrep med iranske droner – men også angivelig med missiler.

– Dette bør få alarmklokken til å ringe for resten av Europa og verden, sier han.

Russland har ikke lagt fram statistikk over antallet raketter som er blitt avfyrt i krigen, men Ukrainas forsvarsminister påsto nylig at Russland har brukt mesteparten av sitt arsenal av høypresisjonsmissiler.

En nervekrig

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er opptatt av dronenes terrorvirkning. Han la nylig ut en melding om problemet i sosiale medier: – Hele natten, og hele morgenen, terroriserte fienden sivilbefolkningen. Kamikaze-droner og missiler angriper hele Ukraina, la han til.

Bielieskov innrømmet at angrepene fra Shahed-dronene også vekker frykten for at Ukrainas luftforsvar ikke skal klare å møte trusselen. Men han mener at bruken av dem – selv i stort antall – ikke er nok til å reversere Ukrainas framgang på slagmarken.

Det er ikke noe nytt at angrep fra lufta skaper stor frykt og terroriserer befolkningen. Under Den andre verdenskrig brukte Nazi-Tyskland de såkalte V1-bombene eller «buzzbomber» mot britiske byer.

V1 var et styrt missil – eller en flygende bombe og er en forløper til det vi nå kjenner som krysserraketter eller kryssermissiler.

80 år senere kan den mye mindre Shahed styres mot målet til en mye billigere pris.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter