I forbindelse med avsløringene om Odd Roger Enoksen i vår, krevde Senterkvinnene styrking av Senterpartiets varslingsrutiner.
Krav om at en kvinne skal være med på å håndtere varsler måtte på plass, var budskapet fra Senterkvinnene til sentralstyret i Sp.
Men da sentralstyret før sommerferien sendte et forslag til endringer i de etiske retningslinjene på høring, var kravet om at en kvinne må med i håndtering av varsler fraværende, har Vårt Land avslørt.
I stedet het det i forslaget at «seksuell trakassering kan varsles til generalsekretær eller en annen ansatt med HR-kompetanse i hovedorganisasjonen».
Ber på ny Sp ta med kvinne-krav
Nå har sentralstyret i Senterkvinnene diskutert den formuleringen og levert sitt høringssvar. I en oppsummering på sine nettsider ber Senterkvinnene partiet komme tilbake med en tekst som bedre ivaretar kravet om at man skal kunne varsle til en kvinne:
«Vi er svært fornøyde med at det åpnes for at en ansatt med HR-kompetanse skal kunne være mottaker, og ønsker derfor at det presiseres at vedkommende i hovedsak skal ha motsatt kjønn av generalsekretær», heter det der.
Senterkvinnene uttaler videre: Man «bør kunne velge å forholde seg til den personen man varslet til gjennom hele prosessen. Dette vil redusere faren for misforståelser og forsterke tilliten til varslingsinstituttet».
---
Har du et tips?
- Ta kontakt på e-post, telefon, eller krypterte meldingstjenester som Signal og WhatsApp.
- Andreas Lindvåg: 41426213 / andreas.lindvag@vl.no eller Inger Lise Hammerstrøm: 99579904/ inger.lise.hammerstrom@vl.no
---
Forventer at Senterkvinnenes forslag innlemmes
Leder for Senterkvinnene, Wenche Skallerud, sier til Vårt Land at hun forventer at sentralstyret innlemmer deres forslag til endringer i de nye etiske retningslinjene.
– Jeg vet ikke hvorfor de ikke skal bli det. Nå skal den som varsler ha to konkrete navn av forskjellige kjønn som de kan varsle til.
– I tillegg til generalsekretær, en kvinne med HR-kompetanse som er enkelt å finne frem til via partiets hjemmesider?
– Ja.
Senterkvinnene skriver på sine nettsider at de «har vært opptatt av at begge kjønn skal være representert i et varslingsutvalg», fordi de har fått tilbakemeldinger fra medlemmer av typen: «Jeg hadde ville ønska å snakke med ei dame».
Personen man velger å varsle til bør være med i hele den videre behandlingen av varselet, understreker Senterkvinnene.
Vårt Land har ikke sett hele høringssvaret fra Senterkvinnene.
Nytt forslag om varsler på vegne av andre
Vårt Land skrev i juni om et varsel mot en Sp-profil fra 2018. Varsleren var kritisk til at hun aldri fikk tilbakemelding om hva som skjedde med varselet.
Nå opplyser Wenche Skallerud at Senterkvinnene foreslår at den som varsler på vegne av noen andre skal få tilbakemelding om at saken blir behandlet. Utover det skal det, ifølge henne, ikke utleveres detaljer om videre saksbehandling.
– Mener du det er rimelig at den som varsler på andres vegne skal få tilbakemelding om at saken eventuelt er avsluttet og ferdig behandlet?
– Ja, men uten å gå inn på detaljer, svarer hun.
Senterkvinnene skriver i sin uttalelse at de helst vil at det ikke skal være behov for å bruke partiets varslingsrutiner.
– Betyr det at dere setter inn tiltak for å bedre kulturen i partiet?
– Ved Senterkvinnenens landsstyremøte i oktober skal vi ha med folk fra hovedorganisasjonen som skal snakke om organisasjonsutvikling. Da skal vi jobbe med hva som er brudd på etiske retningslinjer og arbeide med bevisstgjøring, sier Skallerud.
[ Internt Sp-forslag nevner ikke krav om å kunne varsle til en kvinne ]
Avgjørelsen faller i oktober
Nå skal sentralstyret i Senterpartiet gjennomgå svarene fra partiorganisasjonen. Så skal det komme med sin innstilling til landsstyret, som møtes i oktober.
Der faller avgjørelsen om hvordan de reviderte retningslinjene til slutt blir seende ut.
Sentralstyret i Sp har også foreslått å skrote «foreldelsesfristen» partiet har holdt seg med i varslingsrutine. Det mener Senterkvinnene er klokt.
«Det tar i gjennomsnitt 17 år før ofre for seksuelle overgrep står fram, det er derfor nødvendig å åpne for at også eldre saksforhold kan behandles», skriver de i oppsummeringen av høringssvaret sitt.
