Nyheter

Varslet mot Sp-profil i 2018 – Hevder hun aldri fikk vite hva som skjedde med varselet

SENTERPARTIET: Varselet beskriver en episode mellom en senterungdom og en av partiets profiler. – Ble grundig behandlet, svarer generalsekretær Knut M. Olsen.

Vårt Land har vært i kontakt med varsleren, som er kritisk til Senterpartiets håndtering.

Varsleren hevder at hun aldri fikk vite om varselet ble ferdig behandlet og hva konklusjonen ble.

– Jeg vet ikke hvem som har lest varselet og ikke hvordan man har behandlet det. Jeg har ikke fått noen tilbakemelding, sier varsleren til Vårt Land.

Hun varslet på eget initiativ på vegne av en annen kvinne.

Det var Sps generalsekretær, Knut M. Olsen, som var i dialog med varsleren. Han vil ikke stille til intervju, men svarer per e-post:

«Varslet det vises til ble grundig behandlet og avsluttet i 2018».

Vårt Land kjenner innholdet i varselet, som ble sendt inn i kjølvannet av metoo. Det omhandler en episode på et arrangement i Senterungdommen over ti år tilbake i tid.

Varsel om misbruk av maktposisjon

Varselet beskriver en episode mellom en mannlig Sp-profil og en langt yngre senterungdom. Kvinnen var myndig, og varselet inneholder heller ikke anklager om lovbrudd.

Vårt Land vet at varselet ble sendt til og mottatt av Sps generalsekretær Knut M. Olsen i 2018.

I varselet beskrives episoden som et misbruk av maktposisjon under et ungdomsarrangement i partiet.

Sp-profilen ønsker ikke å gi en kommentar

Vårt Land har henvendt seg til både varsleren og kvinnen som omtales i varselet. De er altså ikke samme person.

Varsleren bekrefter overfor Vårt Land at hun står ved ordlyden i varselet. Hun er opptatt av maktulikheten mellom partiprofilen og hun er kritisk til mannens oppførsel på et ungdomsarrangement. Utover det ønsker ikke varsleren å uttale seg mer.

Vårt Land har i flere uker forsøkt å komme i dialog med kvinnen som omtales i varselet. Hun har ikke besvart våre henvendelser.

Vårt Land har valgt å anonymisere den mangeårige Sp-profilen det ble varslet mot. Vi omtaler heller ikke detaljer i varselet.

Vårt Land har bedt om en kommentar fra profilen. Blant annet om han bestrider innholdet i varselet og anklagen om maktubalanse. Han ønsker ikke å kommentere saken.

Ordknapp Sp-general

Vårt Land har forelagt Knut M. Olsen kritikken mot partiets håndtering. Vi har stilt ham en rekke spørsmål om partiets håndtering av varsler generelt og av dette varselet.

Han vil ikke stille til intervju, men svarer i stedet skriftlig. Han svarer ikke på spørsmålene enkeltvis, men sender overordnede svar.

«All informasjon i saker, samt behandlingsmåte og konklusjoner er fortrolige opplysninger,» skriver generalsekretæren i Sp.

Våre retningslinjer understreker at det i saker er fornærmede og motparten som skal tas på alvor.

—  Knut M. Olsen, generalsekretær i Sp

Slik svarer Olsen om informasjon til varslere

I varselet bes det om at det behandles etter partiets nye retningslinjer. De ble vedtatt i april 2018 og revidert ytterligere i oktober samme år, ifølge Knut M. Olsen.

Ifølge de nye retningslinjene skal varsler ha «tilbakemelding om at varsel er mottatt og den videre håndtering så snart som mulig.»

Varsler bekrefter overfor Vårt Land at hun fikk en tilbakemelding per SMS om at varselet ville bli behandlet etter partiets retningslinjer.

---

Vil du komme i kontakt med journalistene?

  • Vi kan nås på e-post, telefon og krypterte meldingstjenester som Signal og Whatsapp.
  • Andreas Lindvåg: 41426213 / andreas.lindvag@vl.no
  • Inger Lise Hammerstrøm: inger.lise.hammerstrom@vl.no

---

Sp hevder de prioriter fornærmede

Vårt Land har blant annet spurt Sps generalsekretær om varslere generelt har krav på å få vite hvorvidt varselet ble ferdig behandlet, eller lagt til side.

«Våre retningslinjer understreker at det i saker er fornærmede og motparten som skal tas på alvor og ivaretas på en god måte. Vi er derfor tilbakeholdne med informasjon til andre», skriver Olsen per e-post.

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke – prisgitt interne regler

Fagfolk Vårt Land har snakket med sier Senterpartiet trolig har sitt på det tørre juridisk med tanke på tilbakemelding til varsler.

Pliktene arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgivere som mottar varsler, gjelder ikke for medlemmer og tillitsvalgte i politiske partier. Ei heller for folkevalgte.

Deres rettigheter som varslere er i stor grad prisgitt partienes etiske retningslinjer, ifølge advokater Vårt Land har snakket med. De har ikke noe annet rettskrav på informasjon, påpeker fagfolkene.

Alle er likevel tydelige på at varsler bør få tilbakemelding om hvordan varselet er håndtert, selv om varsler ikke har status som fornærmet i saken selv.

Tre parter må ivaretas her: varsleren, fornærmede og anklagede.

—   Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo.

Forskningssjef: – Håpløst av partiledelsen

– Tre parter må ivaretas her: varsleren, fornærmede og anklagede. Det er uklokt å si at det er en sak mellom fornærmede og anklagede, sier Sissel Trygstad.

Hun er forskningssjef ved Fafo og medforfatter av to bøker om varsler. Trygstad mener Sp blant annet bør kunne informere varsler når saken er ferdig behandlet og om hvilke tiltak som er truffet.

– Det er ikke sikkert man bør gå i detalj, men man må få info på en måte som sikrer at den som påtar seg oppgaven om å varsle – som er en ubehagelig ting – kan være sikker på at varselet tas på alvor, sier hun.

Mangel på informasjon kan skade legitimiteten til varslingsinstituttet og andres vilje til å varsle, mener Trygstad:

– Det er håpløst av partiledelsen å si at den ikke vil forholde seg til varsleren. Da punkterer man i praksis varslingskanalen for alle, sier forskningssjefen.

Advokat: – Dette kan det være legitimt å holde tilbake

Advokat Erlend Øen i firmaet E2advokat har lang erfaring med varslingssaker. Han gir følgende vurdering:

– Varsler bør få tilbakemelding om at varselet er blitt behandlet på en ordentlig måte, om saken er henlagt og om den har ført til noe, sier Øen.

Det kan også være legitime grunner til å holde tilbake mer detaljert informasjon, understreker han.

– Hva kan være årsak til at man ikke kan få en tilbakemelding?

– At den som varsler er underordnet hensynet til fornærmedes interesser. Det kan være personlige forhold, som fornærmede ikke ønsker noen videre oppfølging om, eller detaljer som ikke bør tilbakemeldes til den som varsler. Varsler har ikke rett til innsyn i det undersøkelsen har kommet frem til, mener Øen.

– Politiske partier er lukkede bobler

Også Birthe Maria Eriksen mener varsler burde ha fått tilbakemelding om varselet. Hun er advokat med spesialisering innen blant annet varsling i arbeidslivet, som hun også har skrevet doktorgrad om.

– Hovedpoenget er at man må få tilstrekkelig informasjon til å kunne slå seg til ro med trygghet om at saken blir forsvarlig håndtert, sier hun.

Eriksen har selv vært aktiv i kommunepolitikken i åtte år, som Høyre-politiker. Hun beskriver politiske partier som i stor grad «lukkede bobler»:

– Dette er frivillig sektor. I politiske partier er det sjelden noen som fører kontroll med dem som behandler varsler, og det har vist seg at det ofte mangler tilstrekkelig kompetanse, både om varsling og personvern. Det kan utgjøre en alvorlig risiko for både saksbehandlingen og evnen til å ivareta de berørte.

Da blir det ekstra skadelig for tilliten til varslingskanalen i partiet, dersom varslere møtes med taushet og ikke får vite noe, påpeker Eriksen, og legger til:

– Det er generelt en undervurdering av hva disse prosessene gjør med de som står i dem. Det er ikke alle som forstår at de som varsler for å ivareta andre, også selv er sårbare og har legitime behov, sier hun.

Haugesund  20150320.
Senterpartiets landsmøte i Haugesund
Foto: Jan Kåre Ness / NTB

Slik svarer Olsen på kritikken

Vårt Land har forelagt Knut M. Olsen kritikken fra fagfolkene. Generalsekretæren svarer per e-post:

«Rutiner rundt varslinger er et kontinuerlig arbeid. Vi har allerede en pågående prosess der sentralstyret vurderte endringer i juni. Disse er sendt på høring i organisasjonen og skal opp til endelig vedtak i landsstyret i oktober».

Vårt Land har spurt Olsen om hvilke endringer han sikter til, men foreløpig ikke fått svar. Trolig er det snakk om Senterkvinnenes forslag om at en kvinne må være med i behandlingen av varslersaker i partiet. De har kritisert at Olsen som generalsekretær er alene om å behandle varsler i Sp.

Det skjer etter en vår der metoo igjen har havnet på dagsorden i Sp. I april førte en VG-avsløring til at Odd Roger Enoksen gikk av som forsvarsminister. Han beklaget at han hadde et forhold til en 18 år gammel kvinne da han var statsråd i Stoltenberg-regjeringen.

Nesten ingen partier skiller tydelig mellom varsler og fornærmet

Vårt Land har gjennomgått partiene på Stortinget sine retningslinjer for håndtering av varsler.

Flere partier legger opp til at varsler skal få mer informasjon enn det Sp gjør, men ikke alle. Og de færreste sier noe om situasjoner der varsler og fornærmet er ulike personer.

Unntaket er Høyre, som fastslår: «En varsler som varsler på vegne av andre, vil overordnet bli orientert at sak er opprettet og så langt det lar seg gjøre, orienteres når den måtte være avsluttet».

– Derfor er varslingssaker som dette ekstra vanskelige

Erlend Øen, advokat og partner i E2advokat, mener det er noen faktorer som gjør det ekstra vanskelig å håndtere saker der varsler og fornærmede ikke er samme person:

  • Etter den fornærmedes syn er det ikke nødvendigvis et kritikkverdig forhold. Varsler kan ha misforstått situasjonen.
  • Dersom den som er påstått fornærmet overhodet ikke ønsker å bidra til saken, da er det vanskelig å innhente tilstrekkelig informasjon.
  • Maktubalanse mellom fornærmede og anklagede gjør det vanskeligere å belyse en sak ordentlig. Fornærmede kan legge bånd på seg.

«Vær særlig bevisst på ubalanse i maktforholdet»

Sp mottok til sammen 15 varsler under metoo-bølgen i norsk politikk fra november 2017 til juni 2018, ifølge Klassekampen.

Da partiet vedtok nye retningslinjer for håndtering av varsler våren 2018, kom blant annet følgende formulering til:

«Vær særlig bevisst på en ubalanse i maktforholdet i din omgang med andre. Ledere har et ekstra ansvar på arrangementer der ungdommer er til stede fordi man kan oppfattes som forbilde og skal opptre deretter.»

Både tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte i Sp kan være ledere i partiet, ifølge retningslinjene.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter