Det kommer fram i et forslag om endringer i Senterpartiets etiske retningslinjer, som Sps sentralstyre sendte på høring i partiet i juni.

– Det må vi diskutere om er godt nok, sier Sigrid Simensen Ilsøy. nestleder i Senterkvinnene, til Vårt Land.

Senterkvinnene forslo i april at en kvinne må være med på å håndtere varsler. I dag er Sps generalsekretær Knut M. Olsen alene om det i partiets sentrale apparat.

Kravet om kvinnerepresentasjon ble lansert i kjølvannet av avsløringer om daværende forsvarsminister Odd Roger Enoksen, som også ga kritisk søkelys mot partiets håndtering av varsler.

Står ingenting om mulighet til å varsle til en kvinne

Vårt Land har nå fått tilgang til sentralstyrets høringsforslag. Der står det ingenting om at man må kunne varsle til en kvinne.

Ei heller om at en kvinne må være med på å håndtere eller behandle varsler om seksuell trakassering.

I stedet heter det i forslaget at «seksuell trakassering kan varsles til generalsekretær eller en annen ansatt med HR-kompetanse i hovedorganisasjonen».

Per i dag er det en kvinne som har slik HR-kompetanse, får Vårt Land opplyst fra kilder tett på prosessen.

Dokumentet presiserer at «varslingskontaktene legges inn i retningslinjene» når landsstyret har behandlet forslaget i høst.

Før det skal Senterkvinnene og resten av partiorganisasjonen få si sin mening.

[ Varslet mot Sp-profil i 2018 – Hevder hun aldri fikk vite hva som skjedde med varselet ]

– Må diskutere om kravet ivaretas

Det er leder Wenche Skallerud som representerer Senterkvinnene i partiets sentralstyre. Hun er på ferie og skriver at hun ikke kan stille til intervju.

Nestleder Sigrid Simensen Ilsøy har derimot tid.

– Vi har krevd at man må kunne melde fra til en mann og en kvinne. Så må vi diskutere om endringene som er foreslått ivaretar det, sier hun.

Sentralstyret i Senterkvinnene skal diskutere høringsforslaget etter sommerferien, påpeker hun.

– Hvordan sikrer man at man kan varsle til en kvinne med ordlyden som er foreslått?

– Senterkvinnenes sentralstyre må diskutere om vi mener det er godt nok. Intensjonen vår er at man skal kunne varsle til en av hvert kjønn, dersom man er mer komfortabel med å varsle til en kvinne enn en mann, svarer Ilsøy.

Understreker at Sp-general kan «håndtere alle varsler»

Forslaget fra Sps sentralstyre sier altså ikke noe om at en kvinne må kunne motta eller behandle varsler. Derimot understreker det at «generalsekretær har myndighet til å håndtere alle varsler om seksuell trakassering» i Sp.

– Hvordan harmonerer det med Senterkvinnenes forslag?

– Vi har ikke sagt at man ikke skal kunne varsle til generalsekretær, men til en av hvert kjønn.

– Men hvis man først ønsker å varsle til en kvinne, så ønsker man kanskje at varselet skal håndteres av en kvinne også?

– Det er mulig. Senterkvinnene sitt krav har vært at man kan varsle til kvinner.

Taust fra Sp-toppene

Fra annet hold i Senterkvinnene hevdes det at kravet de lanserte i vår nok ikke var så ferdigtenkt at det tok stilling til forskjellen på å motta og å behandle et varsel.

Ideen skal ha bunnet i et ønske om å ha en kvinne å gå til om ubehagelige opplevelser i partiet. Hvordan man best sikrer det ventes å bli tema i høringsrunden.

Generalsekretær Knut M. Olsen har ikke besvart Vårt Lands henvendelser om høringsforslaget. Assisterende generalsekretær Oddvar Igland viser til Olsen. Onsdag lykkes det heller ikke å få en kommentar fra politisk ledelse via Sps pressevakt.

Vårt Land har sjekket hva andre partiers varslingsrutiner sier om temaet. Du finner vår gjennomgang nederst i artikkelen.

---

Har du et tips?

• Ta kontakt på e-post, telefon, eller krypterte meldingstjenester som Signal og WhatsApp.
• Andreas Lindvåg: 41426213 / andreas.lindvag@vl.no

---

Skjerper ord om maktulikhet

Sentralstyret i Sp foreslår flere endringer i retningslinjene knyttet til metoo-tematikk og varslingsrutiner.

Det skjer etter at kvinner i vår har fortalt NRK, VG og TV2 om ubehagelige opplevelser i Sp og Senterungdommen opp gjennom årene.

I forslaget nevnes nå «rolleforståelse», samt «makt og maktmisbruk/ubalanse i maktforhold», som eksempler på tema det kan varsles om.

– Tydeliggjørende eksempler er i utgangspunktet bra, der det før bare har vært runde formuleringer. Så må vi passe på at eksemplene ikke blir begrensninger, sier nestleder Ilsøy i Senterkvinnene.

Hun understreker at hun uttaler seg som privatperson om dette.

[ Snakker ut etter «varsler-vår»: Forsvarer Sps varslingsrutiner ]

Vil skrote foreldelsesfrist

Også foreldelsesfristen Sp har holdt seg med for trakasseringssaker, går sentralstyret nå inn for å vrake.

I dag heter det at «hendelser som er mer enn fem år gamle behandles normalt ikke av partiet» med mindre visse kriterier er oppfylt.

– Jeg synes i utgangspunktet dette er positivt, sier Ilsøy.

Nestlederen i Senterkvinnene viser til at varslersaker – ikke bare i politikken – har vist at det kan ta lang tid før man forteller historien sin, fordi det ikke har vært kultur for å stå fram.

Sendt på høring før Vårt Land-avsløring

Vårt Land skrev nylig om et varsel fra 2018 om en episode mellom en Sp-profil og en senterungdom. Varsleren hevder hun aldri fikk tilbakemelding om hva som skjedde med varselet. Hun varslet på eget initiativ for en annen kvinne.

Sp-nestor Magnhild Meltveit Kleppa har etterlyst retningslinjer som sikrer bedre info til varslere som varsler på vegne av andre.

– Det har jeg ingen kommentar til nå, sier Sigrid Simensen Ilsøy i Senterkvinnene.

Sentralstyrets forslag til endringer i retningslinjene ble sendt ut før Vårt Land artikler var publisert.

Roser eget parti: – En god utvikling

Sps sentralstyre foreslår å tydeliggjøre hva trakassering og seksuell trakassering er ved å hente definisjoner fra lovverk.

Ilsøy roser eget parti for å revidere retningslinjene og å involvere organisasjonen.

– Det er en god utvikling, som gjør retningslinjene til et levende dokument og ikke bare noe som legges i en skuff. Det bidrar til å holde dem oppe i bevisstheten til alle tillitsvalgte, sier nestlederen i Senterkvinnene.

Hun understreker at det «ikke er noen dramatikk i dette».

Dette sier reglene for varsling i andre partier

Vårt Land har sjekket rutinene til andre partier på Stortinget. Vi ser her bort fra regler for administrativt ansatte.

Bare MDG fastslår at man skal kunne varsle til en mann og en kvinne om seksuell trakassering.

Samtidig er mange tydelige på at man kan varsle til flere eller andre enn general-/partisekretær sentralt i partiet:

• Ap: assisterende partisekretær, eller et varslingsutvalg på tre personer.
• Frp: organisasjonsutvalget.
• Høyre: HR-sjef, eller et advokatfirma som er «ekstern varslingskontakt».
• SV: medlemmer i arbeidsutvalget.
• Venstre: organisasjonssjef.

Høyre og Venstre har for tiden mannlig generalsekretær mens henholdsvis HR- og organisasjonssjef er kvinner. I Ap bekles begge partisekretær-vervene av kvinner.

Rødt, KrF og Sp er eneste partier som bare oppgir parti-/generalsekretær som instans å varsle til sentralt. I Rødt er partisekretæren en kvinne, i KrF er generalen en mann.

Samtidig sier alle tre partier i sine rutiner at man også kan varsle til henholdsvis «en støttespiller», «nærmeste leder», eller «leder i det organ som er berørt». Mange partier har slike formuleringer.

[ På 30 år har bøndenes selskap Tine lagt ned tre av fire meieri. Snart står næraste meieriet til vossabonde Lars Selheim for tur. ]

Disse behandler varsler i andre partier

Hvem skal derimot behandle varsler om seksuell trakassering?

Mange partier synes å sikre at flere enn general-/partisekretær er med på håndteringen. Unntakene er Venstre og MDG sine varslingsrutiner.

Ap

Partikontoret skal håndtere varsler om personer i sentrale verv. Ellers har det fullmakt til å vurdere hvilket nivå som skal behandle varsler.

Frp

Organisasjonsutvalget.

Høyre

Generalsekretær og HR-sjef «er inne i alle saker». Generalsekretær har «myndighet til å håndtere alle saker».

KrF

Generalsekretær skal bistås av «ekstern kompetansegruppe».

MDG

Partisekretær «sitter med det formelle ansvaret».

Rødt

Har en egen «behandlingskomité».

SV

Har et eget utvalg. SV er eneste parti som fastslår at varsler kan omgå parti-/generalsekretær i mottak og håndtering.

Venstre

«Generalsekretær tar stilling til hvordan varsel skal følges opp».