Nato-gruppen vokser på omstridt atommøte

Ingen av Natos medlemsland har undertegnet FNs traktat om forbud mot atomvåpen.

Men da partene til traktaten denne uka samlet seg for første gang, var det likevel flere Nato-land som dukket opp – som observatørstater. Konferansen begynte i Wien tirsdag og varer til torsdag.

Grete Østern i Norsk Folkehjelp kaller utviklingen gledelig og viktig.

– Når man ønsker nedrustning, må man være til stede der hvor man snakker om nedrustning, fastslår hun.

Men ikke alle er like begeistret. Høyre reagerer skarpt.

– Deltakelse på statspartsmøtet er kontroversielt i Nato, og det er ekstra uklokt å ta slike valg når vi står midt i den største krisen i Europa siden annen verdenskrig, sier Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou.

Familien vokser

Norge var det første landet i Nato som meldte seg som observatør til traktaten. Det skjedde da Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten i fjor høst.

Den nye politikken utløste sterk misnøye i Nato. Men ikke lenge etter inntok den nye regjeringen i Tyskland samme linje.

Kort tid før møtet ble det også bekreftet at Belgia stiller som observatør.

Det samme gjør Nederland – etter at flertallet i parlamentets annetkammer vedtok en anmodning til regjeringen om dette 16. juni. Den nederlandske regjeringen ønsket opprinnelig ikke å delta.

Dermed vokser Nato-familien på møtet.

I tillegg stiller Finland og Sverige, som begge har søkt om Nato-medlemskap.

Kan ha skapt handlingsrom

Ifølge Østern er det spesielt viktig at Belgia, Nederland og Tyskland stiller, ettersom dette er land som har atomvåpen utplassert på sitt territorium.

Hun tror Støre-regjeringen skapte et handlingsrom for andre Nato-land med sitt linjeskifte i høst.

Schou mener derimot at veien til en atomvåpenfri verden ikke går gjennom den såkalte forbudstraktaten.

– Det er vanskelig å forstå hvorfor Norge, Tyskland, Nederland og Belgia nå velger å delta som observatører, i en tid hvor det er viktigere enn på lenge at Nato står samlet, sier Schou.

– Stortinget har sluttet seg til at kjernefysisk nedrustning må være verifiserbar, gjensidig, irreversibel og balansert. Forbudstraktaten bidrar ikke til dette.

Statssekretær Eivind Vad Petersson (Ap) i Utenriksdepartementet viser for sin del til at 65 land har sluttet seg til traktaten.

– Det er det ikke aktuelt for Norge å gjøre, men det er riktig å være til stede når nedrustning diskuteres, sier Petersson.

– Skal vi få framgang for atomnedrustning og rustningskontroll, må vi motvirke splittelse i det internasjonale nedrustningsarbeidet, sier han.

Nato sier nei

Natos offisielle linje – som også Norge har sluttet seg til – er likevel at alliansen er mot forbudstraktaten fordi den er uforenlig med Natos atomavskrekking. Nato har gjentatte ganger erklært at Nato vil forbli en atomvåpenallianse så lenge atomvåpen eksisterer.

– Det at Norge er til stede som observatør, er ikke et steg mot å slutte oss til forbudstraktaten. Det vil være uforenlig med våre Nato-forpliktelser, vedgår Petersson.

– Men vi erkjenner at traktaten eksisterer, og at 61 land har undertegnet. Om vi skal få framgang for atomnedrustning, trenger vi konstruktivt samarbeid, ikke ytterligere splittelse, sier han.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har fastholdt at atomnedrustningen må være balansert og verifiserbar.

– Simpelthen å gi opp vår avskrekking uten noen garanti for at andre vil gjøre det samme, er et farlig alternativ. En verden der Russland, Kina og land som Nord-Korea har atomvåpen, men Nato ikke har noen, er ganske enkelt ikke en tryggere verden, sa Stoltenberg i en tale i fjor høst.

Bidrar med pengepott

Det er Utenriksdepartementets spesialutsending for nedrustning, Jørn Osmundsen, som skal representere Norge på konferansen.

Som observatørstat må Norge også bidra med en pengesum, tidligere anslått til rundt 50.000 dollar. Det tilsvarer nærmere 500.000 kroner med dagens kurs.

Osmundsen planlegger også å ta ordet under konferansen.

– Norges representant vil oppfordre alle land til å ta avstand fra Russlands uansvarlige og farlige ordbruk om atomvåpen, opplyser Petersson.

– Norges representant vil også trekke fram regjeringens tiltak og initiativer for å bidra til framskritt for nedrustning og rustningskontroll. Vi vil også understreke betydningen av ikke-spredningsavtalen, som nær sagt alle verdens land har sluttet seg til.