Frivillige sjåfører setter livet på spill i Ukraina

Da russisk artilleri traff den ukrainske havnebyen Mariupol i april, bestemte 58 år gamle Luda Lobanova seg for å flykte. Hun gikk i flere mil med sine tre små barnebarn på slep til en nærliggende landsby. Men det var takket være en frivillig sjåfør som hadde våget livet ved å krysset frontlinjen at den sårbare gruppen på fire til slutt klarte å komme seg ut av russisk-kontrollert territorium.

– Sjåføren vår – Zjenja – er en sann helt, fastslo Lobanova da hun sammen med 8 år gamle Ihor, 7 år gamle Sofia og 2 1 /2 år gamle Vlad i mai kunne stige ned fra minibussen i den sentrale ukrainske byen Zaporizjzja.

– Hvis det ikke var for Zjenja, hadde vi ikke klart det, sier hun.

Med tårer i øynene får hun takket ham før han på ny stiger opp i minibussen sin. Flere oppdrag ventet ham; mer humanitær hjelp å frakte, flere folk å hente.

Farlige og lange ruter

Rutene sjåførene kjører, er farlige og ofte lange. Noen ganger tar det flere dager for sjåførene å gjennomføre oppdraget sitt. Og de risikerer både å bli skadd, drept eller bli tatt i fangenskap.

Over 20 sjåfører er blitt tatt til fange av russisk-støttede separatister i den østlige Donetsk-regionen, ifølge ukrainske aktivister.

Noen få sjåfører gjør det for penger, men de fleste utfører jobben gratis, enten alene eller i organiserte grupper.

– Jeg bestemte meg for å gjøre innsats for kvinner og barn, forteller Oleksandr Petrenko, som gjennomførte flere evakueringer fra områder i og rundt Mariupol før han vurderte risikoen for å bli tatt til fange i det russisk-kontrollerte området som for stor.

– Jeg har også en mor og en kjæreste. Menneskene i disse krigsområdene lider under grusomme forhold. Hvis ingen gjør en innsats, kan mange dø, sier han.

Fikk opplæring

Petrenko ble lært opp av mer erfarne sjåfører. Han ble kjent med rutene og hvordan de kunne jobbe. De jobbet etter strenge regler – som gjelder både for sjåfører og passasjerer. Alle bilder og meldinger fra mobiltelefonene må fjernes, man må ikke kritisere Russland eller russiskstøttede separatister – og man må aldri gå inn i politiske diskusjoner. Én feil kommentar til feil person kan koste deg friheten – eller livet, forteller han.

Hans første tur var den skumleste. Til og med været var illevarslende.

– Det regnet, det var grått og dystert, husker han. Vi kjørte inn i en mørk by som sto i brann – det var som i en nifs film, minnes han.

Petrenko anslår at han klarte å evakuere rundt 130 personer fra russiskkontrollerte områder før han ga seg – på grunn av den økte risikoen.

Nå hjelper han andre sjåfører med logistikken. Et team av frivillige sjåfører opererer stadig ut fra Zaporizjzja, den første, ganske trygge storbyen der mange mennesker fra russiskkontrollert territorium har flyktet til. Spesielt gjelder det mennesker fra Mariupol og områdene rundt.

Vil ikke stå fram

Sjåførene som er aktive og som kjører over frontlinjen, er tilbakeholdne med å snakke med journalister – av sikkerhetsgrunner.

For risikoen er altså stor. Vitalij Sytnykov, en 34 år gammel drosjesjåfør fra Mariupol, er en av flere som i dag sitter i fangenskap i russiskkontrollerte områder. Han er blitt holdt tilbake siden slutten av mars, ifølge en av vennene hans, journalisten Alevtina Sjvetsova. Hun måtte selv flyktet fra Mariupol med familien sin tidligere i mars.

– Vitaliy er en person med et stort hjerte, sier Sjvetsova, som har søkt tilflukt i byen Kryvyj Rih.

Hun forteller at Vitalij Sytnykov hadde klart å komme seg ut av Mariupol, men at han sluttet seg til en gruppe frivillige sjåfører som jobbet med å evakuere folk fra krigsområdene. Men på en av kjøreturene ble han tatt til fange – uvisst av hvilken grunn.

Statusen for ham og andre sjåfører som er blitt tatt til fange, er uklar. Informasjonen er mangelfull. Man får bare stykkevis informasjon – kanskje fra andre som har sittet i samme interneringsleir og blitt løslatt, eller fra korte innslag på russisk fjernsyn.

– Vitaliy kunne ha befunnet seg på et trygt sted med sin familie. Men han visste at det var mange kvinner og barn igjen i Mariupol, forteller hun.

Hektisk aktivitet

Lenger mot øst, i Donetsk- og Luhansk-regionen, der russiske styrker har iverksatt en storoffensiv, har de frivillige sjåførene det travelt. Med sine minibusser og varebiler forsøker de å evakuere sivile truet av kamphandlinger som stadig kommer nærmere.

Roman Zjylenkov, en handlingens mann med få ord, har vært med på å evakuere mennesker fra krigsområder siden begynnelsen av mars – altså kort tid etter at Russland startet sitt angrep mot Ukraina.

Han startet med å frakte folk ut av sin nå russiskkontrollerte hjemby Kreminna, nord for byen Sievjerodonetsk, og fortsatte deretter i Donetsk-regionen.

I samarbeid med den ukrainske hjelpegruppen Vostok SOS evakuerer han nå flest fra byene Bakhmut, Kramatorsk og Slavjansk. De fleste han hjelper, er eldre eller syke. Mange av dem kan ikke gå og må bæres ut av hus og boligblokker i bårer eller til og med i armene.

– Jeg vil gjerne ha et rolig liv, men nå er det krig, sier han. Han har gjort en kort stopp med varebilen sin – inni sitter en gruppe eldre mennesker som han skal frakte i sikkerhet.

På baksiden av varebilen hans er det et klistremerke med organisasjonens logo og emneknaggen #LeaveNoOneBehind.