Det klirrer i den russiske krigskassen – tross sanksjoner

Årsaken til inntektsøkningen er de skyhøye gass- og oljeprisene på verdensmarkedet. Det vil igjen kunne gi et rekordhøyt overskudd på Russlands handelsbalanse, ifølge beregninger som Bloomberg Economics har gjort.

EU kjøper hver eneste dag russisk energi for 1 milliard euro. Inntil nå har unionen vært lite lysten på å kutte importen. Dermed fortsetter den russiske staten å håve inn inntekter fra europeiske land – inntekter som blant annet kan brukes til å holde krigen i Ukraina i gang.

Ifølge den russiske gassgiganten Gazprom skulle selskapet sende nesten 108,3 million kubikkmeter gass til Europa mandag, noe som er tett opp til den kontraktfestede maksimumgrensen for gassleveranser. Årsaken ser ut til å være en kuldebølge som har ført til at europeere har skrudd opp varmeovnene i egne boliger.

Handelen er tilsynelatende helt upåvirket av krigen i Ukraina og russiske krav om hvordan gassen skal betales.

1. april iverksatte Russland nye regler som krever at vestlige kunder må åpne kontoer i russiske banker for å betale for gassen. Tiltaket ble iverksatt etter at Kreml truet med å stanse leveransene hvis de ikke får betalt i rubler, et krav som ble bastant avvist av EU.

EU under press

Til nå har de europeiske sanksjonene hovedsakelig vært rettet mot det russiske finansvesenet, samt mot den russiske eliten både innen politikk og næringsliv.

USA og Canada har stanset import av russisk energi, men importen har uansett vært relativt beskjeden. Årsaken til at EU ikke gjør det samme, er at flere EU-land er sterkt avhengig av energiforsyninger fra Russland. Det gjelder blant annet Tyskland og Italia, samt flere sentraleuropeiske land.

Effekten av et importforbud på gass og olje vil ramme russisk økonomi hardt, men konsekvensene kan bli like store for europeiske land. Mangel på energi vil ramme både private husholdninger og næringsliv hardt. Det kan igjen føre til sosiale opptøyer, noe som igjen øker risikoen for splittelse både internt i landene og mellom EUs ulike medlemsland.

Råvarepriser stiger kraftig

Russlands angrep på Ukraina 24. februar har presset opp prisen på så å si alle råvarer, ikke bare på olje og gass, men også på gjødsel, hvete og andre varer som Russland og Ukraina er storprodusenter av.

For den russiske staten er prisstigningen på andre varer et positivt bidrag til statens inntekter. Det gjelder ikke minst fordi stadig færre oljetankere ønsker å frakte russiske oljeprodukter, og fordi risikopremiene på russisk olje har skutt i været på grunn av krig og vestlige sanksjoner.

Blant annet er det blitt meldt at India siden krigsutbruddet har kjøpt russisk olje med store rabatter.

India har ikke villet fordømme den russiske invasjonen av Ukraina, og den indiske regjeringen har gjort det klart at landet vil fortsette å kjøpe olje, våpen og militært utstyr fra Russland.

Venter dobbelt så høyt overskudd

Økonomer ved Det internasjonale finansinstituttet (IIF), der alle vestlige storbanker er medlemmer, har regnet seg fram til at Russlands overskudd på handelsbalansen ser ut til å bli dobbelt så høy i år sammenlignet med i fjor.

– Vi venter oss et overskudd på 200–240 milliarder dollar i løpet av 2022, en betydelig økning fra 120 milliarder dollar i løpet av 2021, skriver IIF i en fersk rapport.

– Ved at dagens sanksjoner er uforandret, virker det som et omfattende tilsig av hard valuta til Russland vil kunne fortsette, sier IIF-økonomen Robin Brooks ifølge nyhetsbyrået Bloomberg

Olje og gass står normalt for rundt halvparten av Russlands eksportinntekter. I fjor utgjorde det 40 prosent av den russiske statens inntekter.

Fare for dyp resesjon

Men det store overskuddet i handelsbalansen skapes ikke bare av tilsiget fra russiske energiprodukter. I den andre vektskålen ligger også en drastisk nedgang i importen til Russland som følge av sanksjoner og kursraset for den russiske rubelen.

Ifølge en prognose fra økonomer i storbanken Goldman Sachs kommer russisk import til å rase med 20 prosent i år, mens eksporten antas å minske med 10 prosent. Og ser man på prognoser for russisk BNP i år, varierer det mellom minus 10 og minus 20 prosent.

Sanksjoner og reaksjoner på den russiske krigen i Ukraina skaper en dyp resesjon og tverrstopp for investeringer fra vest. Rubelen har allerede kollapset og gir nå inflasjonssjokk.

Også Det internasjonale pengefondet (IMF) har advart mot at Russland kan tvinges til å måtte innstille betalinger ettersom valutareservene til den russiske sentralbanken i stor grad holdes tilbake i vestlige banker.

Grønn satsing i EU

Det vil i seg selv skape store problemer for statsfinansene, med manglende gjeldsinnbetalinger og stor risiko for en flom at betalingskrav.

– Det ser ut til at alle sanksjonene kommer til å ødelegge de delene av russisk økonomi som ikke handler om energi. Russland kommer til å bli enda mer avhengig av energi, sier Madina Khrustaleva, analytiker ved TS Lombard i London, til Bloomberg.

Imens jobber EU for å bli mindre avhengig av russisk energi. Ifølge visepresident i EU-kommisjonen Frans Timmermans er unionen nødt til å finne andre måter å dekke sitt energibehov på, men han er foreløpig skeptisk til å kutte importen fra Russland.

– Hvis vi skal bli selvforsørget, må vi bruke fornybare energikilder. Vi må skape vår egen energi, kjernekraft i all respekt, men det er billigere og raskere med fornybare kilder som solenergi, vindkraft, biogass eller geotermisk energi. På den måten innebærer krigen et oppsving for EUs grønne giv og energiomstilling, sier Timmermans i et intervju med SVTs Agenda.