Jurist Erik Møse skal lede FN-gransking av menneskerettsbrudd i Ukraina

Møse sier til NTB at han tar til etterretning at presidenten for FNs menneskerettsråd har oppnevnt ham i kommisjonen og har ellers ingen kommentar.

Møse har et langvarig engasjement for menneskerettigheter.

Han ledet Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda fra 2003 til 2007, og få år senere, i 2011, ble han dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

71-åringen er også tidligere høyesterettsdommer, men pensjonerte seg høsten 2020.

De to andre utvalgsmedlemmene er Jasminka Dzumhur, menneskerettskommissær i Bosnia-Hercegovina, og Pablo de Greiff fra Colombia, en statsviter som har spesialisert seg i juridiske emner, ifølge nyhetsbyrået AP. Han har vært FNs fremste ekspert i arbeidet med å fremme sannhet, rettferdighet og forsoning i kjølvannet av grove menneskerettsbrudd i krig og konflikt.

Historisk avstemning

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) gratulerer Møse med utnevnelsen:

– Jeg gratulerer Erik Møse med utnevnelsen som leder av Undersøkelseskommisjonen for Ukraina, sier hun i en uttalelse onsdag.

Det var FNs menneskerettsråd som i en historisk avstemning besluttet å nedsette utvalget tidligere i mars. 32 av de 47 medlemslandene stemte ja til etterforskningen. Kun Russland og Eritrea stemte imot, mens de øvrige landene stemte avholdende.

Etterforskningen det ble gitt mandat til, er den mest alvorlige som menneskerettsrådet har myndighet til å etablere.

Skal etablere fakta

Mandat varer i ett år, og oppgaven er ifølge FN å etablere fakta, omstendigheter og grunnleggende årsaker til ethvert brudd på menneskerettigheter, folkeretten og andre overgrep i Ukraina som kan føre til internasjonale rettsprosesser. Det omfatter også mulige krigsforbrytelser.

Russiske styrker er blitt anklaget for omfattende angrep på sivile mål i Ukraina, deriblant på skoler, helseinstitusjoner, boligblokker og sivil infrastruktur, etter at invasjonen startet 24. februar.

Tusenvis av mennesker har mistet livet, og millioner drevet på flukt.

I en resolusjon 4. mars fordømte FNs menneskerettsråd menneskerettsbrudd begått av russiske styrker på det sterkeste.

Også i Haag

Også Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) har innledet en etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Ukraina.

I et intervju med domstol.no i 2020 forteller han om sitt sterke engasjement for menneskerettighetene.

– Menneskerettigheter er en meningsfull del av jussen. I bunnen ligger ønsket om økt vern for individet mot overgrep og på lengre sikt en bedre verden. Konvensjonene pålegger statene et ansvar for å respektere og sikre den enkeltes rettigheter, samtidig som andres rettigheter må tas i betraktning, sa Møse.