Tirsdag ettermiddag kunne 19 år gamle Mustafa Hasan puste lettet ut. Fra sin advokat fikk han overbragt nyheten om at han er innvilget oppholdstillatelse i Norge, etter mange års kamp.
I kulissene har det stått en rekke støttespillere. Hasans venner og hjelpere i Asker har fulgt ham i opp- og nedturer. En av bakspillerne har vært Hilde Midthjell, som i mange år har vært en av Norges fremste næringslivstopper. Hun er lettet og glad.
– Det er en kjempeseier. Jeg tenker først og fremst på hvordan Mustafa har hatt det, men det er også flott å se at vi som har jobbet med dette, ikke har jobbet forgjeves. Det gjør godt når arbeidet når fram. Det kan virke tungt innimellom, sier hun til Vårt Land.
Midthjell fortalte i et intervju med Vårt Land i 2020 at hun lette etter oppgaver hun kunne dedikere seg til etter mange år i norsk næringsliv. Hun var Norges første kvinne som selv hadde skapt en milliardformue gjennom gründervirksomhet og store industriprosjekter som Dale of Norway og Dermagruppen.
– En backup
Forretningskvinnen bruker store deler av tiden sin på engasjementet for asylsøkere etter at hun avsluttet lederkarrieren. For en stund siden tok hun to kurs i asylrett, sammen med jurister, for å få full oversikt over feltet.
– Jeg har ikke bidratt økonomisk i Hasan-saken, slik jeg har gjort i andre saker. Hasan har hatt en rekke ressurssterke støttespillere som dekket saksomkostningene gjennom en innsamlingsaksjon. Selv har jeg utført arbeid mot støttegruppen og advokat, og mot politikere og media, forteller Midthjell.
Hun har merket at mennesker som over mange år kjemper for oppholdstillatelse ikke bare trenger økonomisk støtte, men også en forståelse av hva som til en hver tid er nødvendig.
– Det kan handle om å skaffe dokumentasjon, få fram hva som er blitt gjort feil og sørge for at alt som blir sendt inn til utlendingsmyndighetene, er helt korrekt. Det har slått meg hvor lite som tillates av unøyaktigheter fra de som søker asyl, og hvor mye unøyaktighet som Une og Udi selv tillater.
Hun har selv god dialog med Utlendingsnemnda (Une), men er kritisk til hvorvidt asylsøkere har god nok rettssikkerhet. Hun mener Hasan-saken peker på et grunnleggende problem i lovverket: Hvor langt inn i livet kan et barn straffes for feil foreldre har eller kan ha gjort.
---
Mustafa Hasan
- Mustafa Hasan har bodd og vokst opp i Asker siden han var seks år gammel. Han kom til Norge fra Jordan med sin familie i 2008. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, men oppholdstillatelsen ble trukket tilbake etter fire år.
- De fleste familiemedlemmene ble sendt ut av landet, men ikke Mustafa Hasan fordi han var under 18 år.
- I november 2020 mottok han et endelig vedtak om at han måtte forlate landet i løpet av kort tid. Bakgrunnen for vedtaket er at moren skal ha oppgitt feil nasjonalitet da de kom til Norge i 2008.
- I desember 2020 ble det klart at advokatfirmaet Fend tok ut søksmål mot Une på vegne av Mustafa Hasan. I juli 2021 vant de fram med søksmålet i Oslo tingrett, og utvisningsvedtaket ble kjent ugyldig.
- Et sentralt punkt i søksmålet var at hans ett år eldre bror har fått opphold.
- I september opplyste Une at de ikke anker tingrettsdommen. De har nå behandlet saken på nytt, og gitt Hasan opphold.
Kilde: NTB
---
Takker støttespillerne
Hasan berømmer hjelpen han har fått fra støttespillere som Midthjell. Han sier hun har stått ved hans side helt fra begynnelsen av kampen for oppholdstillatelse.
– Det er viktig at de som har makt, mener det de sier og står for det. Det har hun alltid gjort. Hun er et av mine idoler, og jeg har lyst til å bli som henne, sier Hasan til Vårt Land.
– Hvor viktig har hjelpen fra mennesker rundt deg vært for å komme dit du er nå?
– Det er for lettvint å tenke at de støtter saken min kun fordi at det handler om meg som person. Saken min belyser et politisk problem, og min sak har gitt det et ansikt. Det kom ikke av seg selv at ‘Mustafa’ ble kjent. Det er takket være lokalsamfunnet mitt, sier Hasan.
Han trekker fram lokalavisa Budstikka, samt aktivisten Bjørn Norman, som er like gammel som Hasan.
‘Charlies gullbillett’
– Har du noengang fått dårlig samvittighet for hjelpen du har fått?
– Åh... hva skal jeg si?, sier Hasan, og tar et øyeblikk til å tenke.
– Hva om det ikke var meg? Hva om det ikke var jeg som fikk ‘Charlies gullbillett’? Hva med alle de som er i en lik situasjon, men som ikke snakker norsk like godt som meg, eller som ikke klarer å slippe alt det negative man sliter med?
Hasan tar enda en tenkepause før han lander på ordet «urettferdighet».
– Er det noe i denne prosessen som du skulle ønske du og andre i din situasjon hadde fått mer hjelp til fra Norge?
– Jeg ble ikke sett som barn, ble ikke tatt seriøst. I et land som opplever krig, vil de fleste barn ha det like dårlig, men da er det en slags likhet. Når du har det dårlig i Norge, så ser alt rundt deg bra ut, og det har skapt en konflikt i meg selv.
– Hvilken hjelp har du fått inn mot rettsvesenet?
– Folk som meg har rett på 5 timers rettshjelp, og etter det må alt komme ut av egen lommebok. Hadde det ikke vært for støttegruppa, hadde jeg aldri fått prøvd min sak. Dugnadsånden var avgjørende for at jeg fikk råd til en av Norges beste advokater.
[ Veslemøy Østrem: «På 7 minutter og 59 sekunder demonstrerer Yama Wolasmal hva en samfunnsressurs er» ]
Avviser at saken skaper presedens
Vårt Land har fått innsyn i en sladdet versjon av Unes nye vedtak i saken om Hasan. Der står det at han er innvilget opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn og tilknytning.
Une har lagt særlig vekt på hans oppvekst i Norge, hans helsemessige situasjon og omsorgssvikt gjennom oppveksten.
Til tross for at Une nå har snudd i saken om Hasan, har Une allerede avvist ovenfor Vårt Land at saken vil skape presedens.
– Dette er en veldig spesiell sak som ikke ligner på særlig mange andre saker. Den er avgjort etter en konkret vurdering av innholdet i akkurat denne saken, slik den står akkurat nå, sa avdelingsleder i Une Terje Østraat til Vårt Land tirsdag.
Midthjell er et av mine idoler, og jeg har lyst til å bli som henne
— Mustafa Hasan
Rettsfølelsen
Hilde Midthjell påpeker at det i lovverket er mange «kan» og «bør»
– Men på mange viktige områder er retningslinjene utydelige, særlig når det gjelder barns beste. I dag er det ingen foreldelsesfrister for barn som har blitt med sine foreldre til Norge, sier Midthjell.
Hun tror dette strider med rettsfølelsen til mange nordmenn.
Hun er også kritisk til nemndledernes altfor enerådende rolle, og har tidligere kommentert dette i Vårt Land.
[ Brorens død fikk milliardæren til å tenke nytt om livet. ]
Ser forbedring
Midthjell er også tett knyttet til kirkeasylsaken i Finnsnes, som Vårt Land har omtalt en rekke ganger. Der har hun nå bidratt til at det nå er blitt sendt inn en omgjøringsbegjæring.
– Den saken mener jeg nesten er mer kritikkverdig enn Hasan-saken, sier hun.
Saken handler om familien Collin Johnson, som har bodd åtte år i kirkeasyl og har fått seks avslag fra Une. De kom til Norge i 2009, og vil ikke tilbake til Sri Lanka i frykt for å bli forfulgt, fengslet og torturert. En av sønnene sitter i dag i fengsel i Sri Lanka.
I de årene hun har engasjert seg i asylrettsspørsmål, har hun sett noe forbedring hos utlendingsmyndighetene.
– Asylintervjuene er blitt mye grundigere nå. Det er en annen bevissthet om dobbeltkontroll på spørsmål og mer veiledning av de som søker om asyl. Men det er fortsatt behov for flere forbedringer, for at asylsøkere skal sikres rettssikkerhet.
