– Jeg kom tilfeldigvis inn i en asylsak og tenkte «sånn kan det ikke være i Norge», sier Hilde Midthjell, første og eneste norske kvinne som har tjent sin egen milliard.
Hjemme på kjøkkenet i Asker peker hun engasjert på dokumenter hun har tatt ut fra store permer. Hun vifter og peker på sakspapirer fra UDI (Utlendingsdirektoratet) og UNE (Utlendingsnemnda) for å vise fram hvor hun mener det er begått saksbehandlingsfeil.
«Businesskvinnen» støttet Joy Isibor sin langvarige kamp for opphold, som Isibor vant etter 11 år. Nå er hun med som støttespiller for støttegruppen som hjelper Mustafa Hassan, 18-åringen som bor i samme kommune som Midthjell – Asker. Hassan er bedt om å dra fra landet til sommeren.
Hvis ikke han får opphold vil hun bidra til at saken havner for retten.
– Dere vil saksøke staten?
– Ja, målet er at han skal få permanent opphold.
[ Milliardær Hilde Midthjell gir formuen til veldedighet når hun dør ]
Betaler advokaten
Midthjell har i et tidligere intervju med Vårt Land sagt at brorens død endret hennes syn på penger.
– Noen ganger trenger du en oppvåkning for å innse at livet er kort, og hva som er viktig i dette livet, sa hun den gang.
I Isibor-saken har hun i årevis betalt advokatutgifter til en toppadvokat. Advokaten betaler hun fortsatt for. De kjemper for at UDI skal betale saksomkostningene fordi hun mener at forvaltningen burde oppdaget at de selv rotet til Joys navn.
Pengene vil hun eventuelt gi til Joy, slik at hun kan kjøpe noen nye møbler.
Bruker «business»-ferdigheter
– Hva gjør at du er kvalifisert for å hjelpe til i disse sakene?
– Jeg har jobbet med «business» siden jeg var 23 år.
Hun lister opp egenskaper hun har fra et langt forretningsliv.
– Du leser veldig mye informasjon, analyserer og skriver avtaler, løser konfliktsaker med eller uten advokater, og må sørge for at alt er 100 prosent korrekt. Og så er jeg ganske nerdete, jeg er nøye med alle detaljer, sier hun.
[ Dypt urettferdig behandling av Mustafa Hasan ]
Midthjell legger til at advokaten gjør mye av arbeidet og at det også er andre støttespillere i sakene. Hun vil ikke ta æren fra dem.
Vil endre asylfeltet
Det er tydelig at hun er all-in i de sakene hun holder i, med tilsynelatende stålkontroll på et tiår med saksdokumenter.
– Hvor mange saker har du vært støttespiller i?
– Det er spesielt disse to sakene der jeg har gått ordentlig i dybden. Men så har jeg fulgt med på flere saker hvor jeg har lest mange dokumenter og gitt noen innspill.
Midthjell har også brukt mye tid til å sette seg inn i hvordan asylfeltet fungerer. Hun har hatt flere møter med Flyktninghjelpen, NOAS og advokater som kjenner feltet, lest lovregler, deltatt på jus-kurs i asylrett og har gitt innspill til Høyres partiprogram.
– Til to stykker gir du hjelp som de ikke ellers ville fått. Er det en form for urettferdighet at akkurat disse to får hjelp av deg, mens mange andre ikke får det?
– Det er klart det er det. Det finnes stor urettferdighet i at det er veldig mange som ikke har støttepersoner dersom saken deres har blitt feilbehandlet.
[ Innvandringskritiker bestemte at han ikke får asyl i Norge ]
Bruker formue på å endre systemet
Midthjell har vurdert å bruke deler av formuen sin på å hjelpe lengeværende barn i Joys og Mustafas situasjon, men hun tror det er mer effektivt å påvirke systemet.
– Det jeg egentlig brenner mest for, er å se på hvordan man kan få gjort noe med retningslinjer, regelverk og praksis. Slik at dette blir mer rettferdig – og mer fornuftig, sier hun.
Hun mener det er absurd at utlendingsmyndighetene bruker store ressurser på å sende Joy og Mustafa ut av landet, når Norge trenger flere barn og unge.
– Verken Joy eller Mustafa har selv gjort noe galt, sier Midthjell.
Det jeg egentlig brenner mest for, er å se på hvordan man kan få gjort noe med retningslinjer, regelverk og praksis.
— Hilde Midthjell
Midthjell mener dette bør endres
Hilde Midthjell mener saksgangen i asylsaker bør reformeres, oppsummert kan de deles opp i seks punkter.
• Det er for «grove saksbehandlingsfeil». UDI må skjerpe kvaliteten på saksbehandlingen.
• Når det er grunnlag for tvil, bør en asylsøker få mer enn 5 timers fri rettshjelp, dersom de ikke selv har økonomi til advokat.
• Nemndledere i klageorganet UNE må ikke være «allmektige» til å bestemme vanskelige saker alene.
• Domstolene i Norge må kunne gå over UNE eller det nye organet.
• UNE bør ikke kunne sette retten til side ved å fatte et nytt vedtak. (UNE har flere ganger tidligere bestridt at dette er riktig).
• UNE bør omgjøres eller byttes ut med et organ som ikke er politisert.
Joy-saken som eksempel
I saken til Joy Isibor ble Hilde Midthjell involvert av en venninne, som hadde tatt Isibor under sine vinger. Den nigerianske kvinnen var offer for menneskehandel. Midthjell mener saken er et eksempel på svak saksbehandling.
I Joy-saken mente utlendingsmyndighetene at kvinnen hadde oppgitt to ulike navn og krevde at hun skaffet seg nigeriansk pass om bekreftet korrekt identitet. Krangel om identiteten er et vanlig saksbehandlingsproblem i asylsaker, mener Midthjell.
Joy oppga at hun het Isibor til etternavn - som begge sine foreldre. Joy ble imidlertid registrert som Joy Amenotemata. Dermed fikk hun farens fornavn som etternavn.
Da Midthjell fikk tid til å gå dypere inn i saken og leste dette, hadde saken allerede pågått i flere år. Papirene fikk henne til å tenke at det måtte ha skjedd en feil, som hadde ført til striden om Isibors identitet.
[ Slik svarer Une på kritikken fra Midthjell ]
---
Hilde Midthjell
- Hun er Norges eneste «selvgjorte» kvinnelige milliardær. På fritiden hjelper hun til i noen utvalgte asylsaker for lengeværende barn.
- Midthjell er av tidsskriftet Kapital verdsatt til 1,25 milliarder kroner.
- Hun skal donere formuen til stiftelse når hun dør, hovedformål: Utdannelse for barn, spesielt fattige barn. Arbeid for kvinner i fattige land. Stiftelsen skal også sette av en pengesum som skal stå klar til å gå til akutthjelp. Eksempelvis asylsaker.
- Som 23 år gammel medisinstudent startet hun sitt første firma som i 1986 ble til hudpleie- og kosmetikkselskapet Dermanor/Dermagruppen. 20 år senere solgte hun det til NSV Invest/Christian Ringnes for omlag en halv milliard kroner.
- Siden gikk hun inn på eiersiden i Dale of Norway. Hun gikk inn selv som leder av selskapet og snudde selskapet fra underskudd til overskudd.
- I 2018 solgte hun Dale til investeringselskapet Altor, som også eier franske Rossignol, med «kjempegevinst», ifølge DN.
---
Fikk møte etter NRK-intervju
Det ble gang på gang sendt bevis til UDI og UNE om at det var umulig for Joy Isibor å skaffe pass fra den nigerianske ambassaden i Stockholm. Hun fikk likevel utkastelsesvarsel to ganger som ble stoppet med advokathjelp, og avslag på varig opphold, forteller Midthjell.
Først da NRK intervjuet UNE om Joy-saken på TV, fikk Midthjell vite at hun skulle ha et møte med UDI for å diskutere saken, forteller hun.
Slike møter er vanligvis utenkelige, ifølge Midthjell. Saken ble løst da Midthjell fikk vist fram navne-rotet. Da trengte ikke Isibor ny ID for å bevise hvem hun er, og hun fikk opphold.
[ Ateisten Moradi får asyl: – Jeg kommer til å overleve ]
Maktubalanse mellom UNE og asylsøker
En sak som provoserer Midthjell er at nemndleder kan avgjøre saker alene hvis han eller hun mener det ikke er tvil i saken. Norsk Organisasjon for Asylsøkere (Noas) har påpekt det samme.
– Det er respektløst at bare en person sitter og avgjør så alvorlige saker. Noen nemndledere er dessuten langt strengere enn andre, som gjør tilfeldige beslutninger, mener hun.
Hun hevder også at noen saker går tilbake fra rettsvesenet til UNE, som omgjør rettens vedtak med én person – den samme nemndlederen.
Une har kalt det «en seiglivet myte» at Une ikke respekterer rettens dommer, men Midthjell mener bestemt at de ikke gjør det.
