Klimaskjevheten opptar Naja Møretrø: – Noen blir rammet så mye hardere

– Urfolk blir rammet veldig hardt. Det er en sorg inni meg, sier Naja Amanda Lynge Møretrø.

I sommer tok hun over som leder for Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Navnet Naja er fra Grønland og betyr «lillesøster». På Grønland møtte hennes bestemor av urfolket en dansk mann.

Etter at Najas far og søsken ble født, flyttet familien til Danmark. I Kristiansands største bydel Vågsbygd vokste Naja opp med dansk-norske foreldre, og vel vitende om sine røtter i Lynge-slekta på Grønland.

– Det er nok en personlig grunn til at jeg er opptatt av hvordan klimaendringene treffer veldig skeivt. Urfolk blir også veldig sårbare for klimaendringene og ødeleggelser det medfører. De har brukt naturen på en forsvarlig måte i flere hundre eller tusen år, og så blir det tatt fra dem på en brutal måte, og de blir utryddet.

Blir lyttet til

Møretrø tok seg tid til et intervju før hun fredag dro til Glasgow, samme dag som hun også fylte 25 år. Under klimatoppmøtet de neste to ukene kommer hun daglig til å snakke formelt og uformelt med Norges klimaforhandlere, og sivilsamfunn fra Norge og det globale sør. Da kan det handle om alt fra enkeltord og forhandlingstekniske spørsmål, til politiske signaler.

For to år siden var hun i Madrid for å påvirke det det forrige klimatoppmøtet, da som medlem av Changemakers klimapolitiske utvalg.

---

Changemaker

• Unge mennesker mellom 13 og 30 år, med forskjellige livssyn og politiske standpunkter.
• Changemaker jobber kreativt og politisk for å fjerne årsakene til urettferdighet og fattigdom i verden.
• Er Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon. Kirkens Nødhjelp samarbeider internasjonalt gjennom ACT Alliance.

---

– Ja, det er komplisert, men skal du ha reell påvirkning, må du lære deg det. Selv om vi var tidlig i 20-årene, klarte vi det og ble tatt seriøst. Sånn sett er vi heldige. Norge har et sterkt sivilsamfunn og mange formelle kanaler for påvirkning. I Glasgow har vi også uformelle påvirkningsmuligheter. Vi spiser middag med forhandlingsdelegasjonen. Hvis vi vet hva de snakker om, lytter de og er veldig åpne for forslag. Da kan vi faktisk være med og gjøre en forskjell.

[ Regjeringen dobler klimabistanden - blir en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk ]

Gå dypere

Bildet som særlig sitter igjen fra Madrid, er statsledere som sitter rundt et stort bord. De tar runden og forteller om sine bidrag og kommer med sine synspunkter. Norges Erna Solberg snakker om elbiler og grønn teknologi. Etter hvert kommer turen til Honduras og Malawi. De snakker de om hvordan klimaet endrer livene deres nå. De klarer ikke å takle det, fordi de er i dyp gjeldskrise. Møretrø sitter og hører på. Elbiler og grønn teknologi kjennes som overflatespørsmål. Under ligger dype problemer som ingen egentlig våger å problematisere.

– Klimaendringene er ikke bare noe som skjer i atmosfæren. Det handler om at noen har sluppet ut masse klimagasser, og andre blir rammet av konsekvensene. Det er de fattige. Det forsvinner litt her i Norge. Mens vi snakker om elbiler og bensinpriser, glemmer vi hvem som blir hardest rammet. Det er min hjertesak, sier Møretrø.

[ Zero: «1,5-gradersmålet skal ikke dø. Så lett. Og så vanskelig» ]

Skal spille inn forslag

En viktig sak på toppmøtet i Glasgow, er klimafinansiering. Noen mener spørsmålet er et av de vanskeligste, og samtidig en nøkkel for at fattige land skal være villige til å bli med på avtaler.

Industriland skulle ifølge Paris-avtalen fra 2015 gi 100 milliarder dollar – 800 millioner kroner – i årlig bidrag til utviklingsland fra 2020. Med disse pengene skulle utviklingsland ha bedre sjanse til å takle klimaendringene som allerede gir skader og problemer, og dessuten til å skaffe ren energi og kutte utslipp.

For øyeblikket ligger industrilandene 20 milliarder dollar i året på etterskudd. Canada og Tyskland skisserte før helgen en plan for å nå målet om 100 milliarder dollar innen 2023. Den norske regjeringen kunngjorde før helgen at det norske bidraget skal økes fra 7 til 14 milliarder kroner innen 2026.

Regjeringen vil også bruke det nye klimainvesteringsfondet til å utløse investeringer i fornybar energi i utviklingsland, og dermed få raskere utfasing av kull. Målet er at private investorer skal bidra ni ganger de beløpene som klimainvesteringsfondet går inn med.

Kirkens Nødhjelp og flere organisasjoner fikk i 2018 laget en rapport som regnet på hva som er Norges rettferdige andel av klimafinansieringen, medregnet det historiske ansvaret Norge har som et land som har tjent store inntekter på olje og gass. Rapporten konkluderte med at 65 milliarder kroner i året er et rettferdig bidrag fra Norge.

[ Dinosaurens tale til FN: – Ikke velg utryddelse. Det er en dårlig idé ]

– Jeg kjenner mest håp

Mens forskere advarer om at verden slett ikke har kurs for å klare målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, har Storbritannia som vertskap for klimatoppmøtet lagt opp til at møtet skal understreke at 1,5 grader er målet.

Selv går ikke Møretrø rundt og frykter for framtida.

– Det som gir meg mye giv, er at vi har sjanse til å snu det, men vi har den sjansen kun i noen år. Vi må gjøre det før 2030, sier FNs klimapanel. Jeg har tro på at vi skal kunne klare det, sier Møretrø.

[ Barth Eide: – Å holde på 1,5 grader er et av tre hovedmål vi reiser til Glasgow med ]

– Hva tror du er realistisk sett mulig å oppnå disse ukene?

– Jeg tror det er mulig å skifte det politiske klimaet til at vi blir enige om at nå, dere, nå må vi faktisk gå hjem og gjøre innsatsen. Teknisk tror jeg vi kommer i land med siste del av Paris-avtalen som handler om kvotemarkedet, det må vi bare bli ferdige med.

– Hvis det ikke går helt som håpet, kommer du til å jobbe ufortrødent videre?

– Ja, det skal jeg absolutt. Det skal være klimatoppmøte neste år også. Men akkurat i år er det faktisk litt spesielt. Mange sier at dette er det viktigste klimatoppmøtet siden Paris-avtalen i 2015, også fordi møtet ble avlyst i fjor. Verden har noen nye politikere og et mer handlekraftig USA. 2030 rykker nærmere. Jeg har store forhåpninger, og så skal vi passe på at Norge gjør sin del, sier Møretrø.