Denne artikkelen er endret fra den opprinnelige versjonen. Se nederst i saken.
Afghanske aktivister, jurister, journalister og andre sivilsamfunnsaktører har gått i dekning i Afghanistan. Det melder Vårt Land onsdag.
Dagen i forveien ropte Afghanistankomiteen varsko i samme avis. De frykter for kvinneaktivisters sikkerhet etter Talibans overtakelse av landet.
Formaningen fra generalsekretær Liv Kjølseth var klar: Nå må både norske organisasjoner og myndigheter «bistå og beskytte og stille opp for partnerne sine».
[ Afghanske aktivister går under jorda ]
Kilder: Regjeringen arbeider med problematikken
Regjeringen skal nå arbeide med nettopp denne problematikken. Det forteller kilder i og utenfor regjeringen til Vårt Land.
Norske myndigheter skal arbeide med få oversikt over afghanske aktivister og bistandsarbeidere som vil kunne ha behov for hjelp eller beskyttelse, ifølge flere kilder.
Enkelte svarer også bekreftende på spørsmål om det «er snakk om å hente ut folk som har jobbet for norske organisasjoner».
Regjeringen: Avviser lister over aktivister
Justisdepartementet avviser derimot at regjeringen holder på med en liste over aktivister:
– Det regjeringen gjør er å håndtere situasjonen rundt ansatte og tidligere ansatte i forsvaret og utenrikstjenesten, og løse utfordringer knyttet til det, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Skjøld- Lorange til Vårt Land onsdag ettermiddag.
[ Ekspert: Nå styrer en terrororganisasjon Afghanistan ]
Jobber med å få oversikt over «lokalt ansatte»
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sa på pressekonferansen onsdag at situasjonen i Afghanistan er uoversiktlig og kaotisk. Derfor kan arbeidet med å hente ut «våre lokalt ansatte» ta tid.
– Vi får flere henvendelser daglig og bedre oversikt etter hvert. Det kan være flere med norsk pass som kan befinne seg andre steder enn i Kabul-området.
– Bistandsarbeidere og menneskerettighetsaktivister som har samarbeidet med norske organisasjoner, men ikke har norsk pass, jobbes det med å få disse ut av Afghanistan og eventuelt gi opphold i Norge?
– Det er ikke et spørsmål som er aktuelt nå. Nå holder vi først og fremst på med å evakuere de som er våre lokalt ansatte og deres familier. Men det er flere åpninger, som regjeringen har besluttet at vi kan bruke, sier Søreide til Vårt Land.
Utenriksministeren bekymret for aktivister
På spørsmål fra VG om regjeringen oppfordrer menneskerettsaktivister til å dra fra landet, svarte Søreide at mange har forlatt Afghanistan allerede og jobber fra naboland eller land i Vesten.
– Hver må gjøre sin egen vurdering av hvordan man ivaretar egen sikkerhet. Men jeg vil understreke at det er en bekymring vi også har, at den gruppen aktivister kan være utsatt, sa Søreide.
Søreide sa at Norge sammen med 64 land har sendt en klar henstilling til Taliban om å tillate å sikre trygg og fri ferdsel til flyplassen for alle som ønsker å forlate landet.
Hun ba også om at alle norske borgere som befinner seg i Afghanistan, registrerer seg på reiseregistrering.no. Det vil gi UD også mulighet til å nå ut med informasjon.
[ Bondevik: – Skulle snakket mer med Taliban tidligere ]
De som er reddest
Sandra Petersen, daglig leder i Det norske menneskerettighetsfond (Fondet), sier at de selv ikke har sendt over noen liste med navn til norske styresmakter i denne forbindelse, men at de fleste organisasjoner har slike oversikter.
– Men det er klart, av sikkerhetsmessige grunner kan man ikke sende over slike lister før man vet hvilke systemer som ligger i bunn, sier Petersen.
De aller mest utsatte, og de som er aller mest redde nå, er personer, og særlig kvinner, som har jobbet tett med og profilert seg sterkt på arbeidet for kvinners rettigheter, forteller generalsekretær Liv Kjølseth i Afghanistankomiteen.
Hun trekker fram en av Norges hovedsatsinger i Afghanistan, arbeidet med FNs resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet, der man blant annet har skolert kvinner for at de skal være med i fredsforhandlinger.
– Dette nettverket mener vi har et ekstra ansvar for å beskytte, sier Kjølseth.
Hun sier at også tidligere attentat mot kulturarbeidere, dommere, sivilsamfunnsaktivister og journalister er et bevis for at disse gruppene nå står i fare. Hun mener Norge har et spesielt ansvar for å beskytte mennesker i disse kategoriene og som har samarbeidet med den norske ambassaden eller andre norske aktører.
[ Afghanistan: Norge bør gjøre mer ]
Norskstøttede journalister utsatt
Eva Stabell, Prosjektleder for internasjonalt arbeid i Norsk Journalistlag er bekymret for situasjonen for mediefolk i Afghanistan.
– Journalister og særlig kvinnelige journalister er veldig utsatte nå. Siden desember har det blitt drept mange kvinnelige journalister, dommere og aktivister. Høyst sannsynlig er det Taliban som står bak.
Utenriksdepartementet har støttet opplæringen av kvinnelige journalister i Afghanistan gjennom International Media Support (IMS).
– De har gjort et kjempeimponerende arbeid, men det gjenstår å se om det nå er forgjeves, sier Stabell, som er spent på hvordan Taliban kommer til å behandle journalister i tiden som kommer.
Redigeringslogg
Denne artikkelen ble avpublisert onsdag ettermiddag 14.30 og publisert på ny kl. 18.
Dette spurte Vårt Land justisdepartementet om tirsdag:
- Pågår det et arbeid med denne problematikken i regjeringen?
- Vil regjeringen hente ut mennesker som har jobbet for, bistått eller vært partnere for norske organisasjoner og av den grunn kan være i fare?
- Vurderer regjeringen å gjøre det?
- Vil de i så fall regnes som kvoteflyktninger?
Departementet kom først med et svar onsdag som Vårt Land publiserte. Senere meldte de at svaret var feil.
