Dette er en oppdatert sak av en tidligere sak. Følg også utviklingen i Afghanistan i vårt livesenter.
– Ja. Vi vil se nærmere på de tidligere sakene, sier Birgitte Syvertsen Frisch, spesialrådgiver i Forsvarsdepartementet (FD) til Vårt Land.
Mens den islamistiske bevegelsen Taliban overtok makten i Afghanistan søndag, jobbet regjeringen på spreng med den svært vanskelige saken til vel ti afghanere som i flere år jobbet for Forsvaret i Afghanistan. De har fått avslag på ønsket om opphold i Norge.
Justisminister Monica Mæland (H) sier følgende i en kunngjøring søndag kveld:
- Arbeidet med overføring av lokalt ansatte tolker startet allerede i 2012, og gjennom en raus ordning har omlag 360 personer fått opphold i Norge. Alle som søkte fikk sakene sine grundig vurdert av norske myndigheter. Det er om lag ti personer som har fått avslag. De oppfylte kriteriene, men fikk blant annet avslag av hensyn til rikets sikkerhet eller vedkommendes rulleblad. Det har ikke vært lagt opp til nye vurderinger for dem som tidligere har fått avslag, men som Ropstad ønsker ikke jeg å utelukke at noen flere saker kan bli behandlet i lys av denne situasjonen. Samtidig må vi huske på at de som fikk avslag fikk det av tungtveiende grunner.
Svaret fra Forsvarsdepartementet kom etter at Vårt Land stilte FD et spørsmål om hvordan Mælands ord om at hun ikke utelukker at «noen flere saker kan bli behandlet i lys av denne situasjonen» skal tolkes.
– Betyr dette at FD og Forsvaret nå finner fram liste med navn og ser på hvem som kan få en ny vurdering, og sende navnene til utlendingsforvaltningen, altså UDI/UNE for ny vurdering?
– Ja. Vi vil se nærmere på de tidligere sakene, var svaret.
KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad ber søndag om en ny vurdering av sakene til afghanerne.
«Fare for rikets sikkerhet»
Søndag kommenterer også statsminister Erna Solberg (H) eks-ansatte-saken for første gang. Hun viser til rikets sikkerhet som begrunnelse for at flere tidligere ansatte i Afghanistan har fått avslag på opphold i Norge.
– Det er ganske tungtveiende grunner for avslag. Det er rikets sikkerhet – altså Norges sikkerhet – som er begrunnelsen for dette, sier hun til NTB.
Men også Solberg er åpen for en ny vurdering av søknadene til afghanerne som i hovedsak jobbet som renholdere og vedlikeholdsarbeidere.
– Men for meg er det ganske åpenbart at vi henter ikke til Norge folk som kan være en fare for rikets sikkerhet.
Nyhetsbyrået Reuters melder søndag at Taliban selv har kunngjort at de har tatt kontroll over presidentpalasset. De sier de snart vil erklære at Afghanistan blir et islamsk emirat, slik det var sist Taliban styrte.
Taliban tar over Kabul
I løpet av helgen forverret situasjonen seg drastisk i Afghanistan. Søndag formiddag ga regjeringen fra seg makten til en overgangsregjering, etter at Taliban hadde tatt seg inn i hovedstaden Kabul fra alle kanter. De siste ukene har den islamistiske opprørsbevegelsen erobret provinser og provinshovedsteder i et høyt tempo, og flere hundretusener er drevet på flukt.
USA og Storbritannia er blant dem som har sendt soldater til landet for å evakuere sine ambassader. Også Norge har stengt sin ambassade og evakuerer de ambassadeansatte samt lokalt ansatte afghanere med familier.
Lørdag kveld dag tok Taliban kontroll over Mazer-e-Sharif, landets fjerde største by. Her oppholder mange av de tidligere eks-ansatte i Forsvaret seg.
[ Afghaner: – Angrer på at jeg jobbet for norske styrker ]
Har gitt opp håpet
Vårt Land har de siste ukene snakket med to eks-ansatte som frykter for livet. De føler seg sveket av Norge, og forteller at de angrer på å ha jobbet for Forsvaret.
– Norge henter tilbake de ambassadeansatte, men vi, som også har tjent de norske styrkene, blir etterlatt alene. Det er ikke rettferdig. En stat skal ikke etterlate sine ansatte for å dø, sa en av de eks-ansatte til Vårt Land lørdag formiddag, kun timer før Taliban erobret hjembyen hans.
Da Vårt Land på ny var i kontakt med mannen søndag formiddag, søkte han dekning i sitt eget hjem, og antydet at han har gitt opp håpet om å bli reddet ut.
Presset mot regjeringen har økt
Siden saken med Forsvarets eks-ansatte i Afghanistan ble kjent i juli, har presset mot Solberg-regjeringen økt. Tre tidligere forsvarssjefer mener Norge må gi opphold til afghanere som har arbeidet for norske styrker i landet, skriver Forsvarets forum.
Regjeringspartiene KrF og Venstre, samt SV, MDG og Rødt mener at afghanere som har bistått norske styrker må få søke asyl i Norge. Vårt Land har tidligere fortalt at representanter fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener sakene til de som har fått avslag, må vurderes på nytt.
Søndag sier Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre til VG at han krever at Norge henter hjem eller hjelper de som har jobbet for Norge i Afghanistan.
Ny situasjon nå
Stortingsrepresentant Ola Elvestuen i regjeringspartiet Venstre er opptatt av å ta vare på egne ansatte.
– Det gjelder også alle afghanere som jobber og har jobbet sammen med Norge gjennom mange år, sier han til Vårt Land. Om afghanerne som har jobbet for norske styrker, sier han:
– Situasjonen er helt annerledes nå enn sist de hadde mulighet til å søke. Derfor må dette sees på på nytt. De er utsatt for stor risiko og de har vært i arbeid for Norge. Det holder ikke å si at de har søkt tidligere. At det var trygt nok den gangen, må ikke brukes mot dem nå, sier Elvestuen.
Møtes mandag
Søndag ettermiddag opplyser Anniken Huitfeldt (Ap) at hun har innkalt både utenriks- og forsvarsministeren til Stortinget til uka, for å orientere om situasjonen i Afghanistan. Huitfeldt leder Stortingets utenriks- og forsvarskomite.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) varsler søndag at det blir møte i Stortinget mandag:
– Jeg har hatt kontakt med Stortinget i dag, og vi har berammet et møte i Stortingets utvidede utenrikskomite i morgen for å informere om situasjonen. Dette vil jeg gjøre så snart som mulig. Regjeringen stiller også i Stortinget i plenum med en redegjørelse om det er ønskelig i tillegg til møtet som er berammet i morgen.
[ Afghaner trygler Norge om å komme han og familien til unnsetning ]
«Regjeringen plikter å hjelpe dem»
Storparten av dem striden står om, jobbet i den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif. Etter at Camp Nidaros ble avviklet i 2014, fikk flere afghanere som hadde jobbet som tolker for Forsvaret opphold i Norge, melder Forsvarets forum. Ansatte i andre jobber fikk derimot avslag på sine søknader om opphold. Dette var renholdere, vedlikeholdsarbeidere og sjåfører.
Nå frykter de at Taliban skal ta hevn for at de jobbet for Nato-landet Norge.
Da USA og Nato varslet uttrekking fra Afghanistan i mai – og trakk ut storparten av soldatene – startet Taliban en offensiv. De siste ukene har opprørsbevegelsen erobret flere og flere provinshovedsteder, og i helgen tok de Kabul.
Talibans offensiv har fått en rekke vestlige land – i og utenfor Nato – som hadde soldater i Afghanistan, til å hente ut sivile afghanere.
– Vi har et felles ansvar for å hjelpe afghanere som nå trues fordi de har bidratt til Danmarks engasjement i Afghanistan, heter det i en kunngjøring fra det danske utenriksdepartementet.
Finlands utenriksminister Pekka Haavisto sier til YLE at den finske regjeringen vil hente ut «minst dusinvis» afghanere:
– Regjeringen plikter å hjelpe dem.
Sverige har kommet med samme løfte.
[ Jobbet åtte år for Norge i Afghanistan. Lever nå med kniven på strupen: – Norge har sviktet meg ]
