Afghaner: – Angrer på at jeg jobbet for norske styrker

– Når Taliban kommer, vil de ikke bare drepe meg, men også min familie, forteller afghaneren til Vårt Land.

Han er én av de 14 lokale som arbeidet ved Camp Nidaros i Mazar-e-Sharif, men som ikke har blitt tilbudt opphold i Norge.

I fire år arbeidet han med vaktmesteroppgaver og renhold i den norske delen av leiren. På telefon fra Mazar-e-Sharif forteller han at han frykter for livet nå som Taliban gjør fremsteg i landet. Fredag ettermiddag erobret opprørerne en av landets provinshovedsteder.

Provinsene rundt byen han befinner seg i, faller for Taliban. Nå er han livredd for hva som vil skje hvis de også inntar byen hans, som ligger nord i landet.

– På sosiale medier fortelles det at de vil angripe Mazar-e Sharif. Hvis noen av oss blir drept av Taliban, kommer Norge til å bli holdt ansvarlige fordi de ikke hørte på oss.

[ Norge nekter å hente flere eks-ansatte fra Afghanistan ]

– Kommer til å finne meg veldig lett

– Hvis Taliban inntar byen, vil de kunne finne deg da?

– Det er jeg hundre prosent sikker på. De har mange som holder utkikk i byen og de kommer til å finne meg veldig lett.

Han forteller at Taliban også har kontrollposter utenfor byen, slik at han ikke kan dra andre steder.

– Livet er veldig vanskelig for oss nå som er vi er så nærme døden. Av og til angrer jeg på at jeg jobbet for norske styrker, men vi håper fortsatt at den stengte døren vil åpne.

Han har kone og en datter på tre år.

– Vi elsker hjembyen vår. Når vi ber om asyl, er det fordi vi vil overleve.

[ Emil André Erstad: Korleis vågar regjeringa å risikere livet til afghanske borgarar som har stått i teneste for Norge? ]

Norge stengte porten

Mange afghanere som har jobbet for vestlige land frykter å bli drept når Taliban tar over stadig mer av landet. Onsdag fortalte likevel Vårt Land at Norge nekter å hente flere eks-ansatte fra Afghanistan.

– Det legges ikke opp til nye vurderinger for dem som tidligere har fått avslag, sa Justisdepartementet.

Sivile afghanere som har jobbet for Forsvaret i Afghanistan har fått komme til Norge i flere runder. Det særlig snakk om tolker som har fått komme som kvoteflyktninger.

Den dramatiske utviklingen i Afghanistan har fått flere NATO-land til å vurdere om de må hente ut flere av de sivile som jobbet for dem. Senest fredag besluttet Danmark at de vil hente hjem lokalt ansatte afghanere som føler seg seg truet av Taliban.

Håper Norge snur

– Vi håper myndigheten vil endre syn på oss. Da vi jobbet med nordmenn var de veldig snille og jeg har mange gode minner med nordmenn. Nordmenn er bra folk, og jeg har jobbet fire år sammen med dem. Derfor kan jeg ikke forstå hvorfor de lukker døra for oss, forteller afghaneren over telefon fra Mazar-e Sharif.

Han jobbet for Norge i tidsrommet 2011-2014. Han snakker flytende engelsk og forteller at han ofte tok del i oversettelsesarbeid i leiren. I et anbefalingsbrev, signert av en norsk stabsoffiser, står det at afghaneren har vært en «verdifull assistent» til den norske kontingenten.

Kirken i Camp Nidaros var det han som hadde ansvaret for.

– Da jeg arbeidet i leiren var jeg ansvarlig for kirken. Folk i byen vet at jeg jobbet der. Hvis Taliban får vite at jeg jobbet i kirken, vil de drepe meg og familien min. Jeg lever svært farlig.

– Føler du deg sviktet av norske myndigheter?

– Egentlig ikke, fordi jeg håper myndighetene vil endre mening. Men hvis myndighetene stenger døren for oss for alltid, vil jeg nok føle det.

[ Jobbet åtte år for Norge i Afghanistan. Lever nå med kniven på strupen: – Norge har sviktet meg ]

– Et åpenbart ansvar

Flere har tatt til orde for at Norge burde hente de tidligere ansatte ved norske militærleirer, deriblant tidligere sjef i Hæren, Robert Mood.

– Det å være en god alliert handler om å være god mot de vi jobber sammen med ute i verden, sa han til Vårt Land i juli.

Også Kristian Berg Harpviken, Afghanistan-ekspert og forskningsprofessor ved PRIO, mener Norge har et spesielt ansvar.

– Generelt sett har Norge et ansvar som deltaker i en internasjonal intervensjon som var dårlig fundert og med liten mulighet til å lykkes, mens når det gjelder de 14 har Norge åpenbart et ansvar for å tilby beskyttelse for dem som har behov.

Ifølge NTB er FNs spesialutsending til Afghanistan, Deborah Lyons, svært bekymret over utviklingen i Afghanistan. Hun mener landet står ved et farlig veiskille.

– Afghanistan har de siste ukene gått inn i en destruktiv fase. Taliban har gjort betydelige territorielle framskritt, sa Lyons da hun fredag orienterte FNs sikkerhetsråd om utviklingen.