Nytt lovforslag: Trossamfunn kan nektes støtte dersom de mottar over 35.000 kroner fra autoritære regimer

– Med forslaget vil man trolig kunne motta bidrag fra privatpersoner i totalitære stater, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL).

Barne- og familiedepartementet har i dag sendt på høring forslag til gjennomføring av en forskrift som Framskrittspartiet (FrP) lenge har etterlyst: Trossamfunn kan nektes statsstøtte hvis de får penger fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfrihet.

Å finne presise kriterier for å frata trossamfunn støtte er komplisert, medga statsråd Ine Eriksen Søreide (H) da Frp etterlyste fortgang i saken under Stortingets spørretime i februar i år.

Nå ligger følgende forslag på bordet:

Tros- eller livssynssamfun vil kunne nektes statstilskudd dersom de «i løpet av et kalenderår mottar ett eller flere bidrag som til sammen utgjør 35 000 norske kroner eller mer, fra en stat som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet», heter det i høringsnotatet.

[ Gnisninger mellom Frp og regjeringen om penger fra religiøse diktatur til moskeer ]

– Rammer Saudi-Arabia

I vurderingen av om en stat respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, legges følgende definisjon til grunn:

Det skal «legges vekt på om staten har tiltrådt FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter eller tatt forbehold mot denne konvensjonens artikkel 18 om rett til tros- og livssynsfrihet eller om staten har dødsstraff, fysisk avstraffelse eller fengselsstraff for frafall fra en religion eller for konvertering til en annen religion eller om staten har dødsstraff for blasfemi», heter det i forslaget.

– Lovforslaget er ikke noe som treffer veldig bredt, så dette kan vi leve med, sier Ingrid Rosendorf Joys i STL, paraplyorganisasjonen for 15 ulike tros- og livssynssamfunn i Norge.

– Hvilke land vil med denne definisjonen kunne bli problematisk å motta støtte fra?

– Den tar bare verstinglandene, og jeg vil tro at det bare er en håndfull eller to med land som kvalifiseres etter denne definisjonen, for eksempel Saudi-Arabia. Det er ikke overraskende at myndighetene ønsker å ramme dem. Det har vi visst hele tiden, sier hun.

[ Trossamfunn må opplyse om pengestøtte fra utlandet ]

Ikke vanntett

Intensjonen med lovforslaget synes hun er god og lovforslaget omtaler hun som «greit», men det er ikke vanntett, mener Joys. For kan tros- og livssynssamfunn motta bidrag fra privatpersoner fra totalitære stater? I lovforslaget opereres det kun med begrepet stater, påpeker hun.

«Med bidrag fra «stater» menes bidrag fra en annen stats offentlige organer eller fra fysiske eller juridiske personer som er underlagt en annen stats offentlige myndigheters kontroll, inkludert stiftelser og foretak. Med bidrag menes pengestøtte og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris», heter de i høringsnotatet.

– Det kan virke som om dette ikke gjelder privatpersoner, sier Joys. Lovforslaget mener hun også reiser en annen problemstilling.

– Kan man kanalisere penger gjennom tredjeland? spør hun.

Da den nye tros- og livssynsloven var på høring i i 2017, påpekte STL at de synes det er paradoksalt at Norge handler med land som Saudi-Arabia samtidig som tros- og livssynssamfunn ikke skal kunne motta større pengebeløp fra dem.

– Dette oppleves fremdeles som et paradoks, sier Joys.

Det er Statsforvalteren som vil kunne fatte vedtak om å nekte et trossamfunn tilskudd. Dersom lovforslaget blir realisert, skal Statsforvalteren informere Utenriksdepartementet før det konkluderes med at en stat ikke respekterer tros- og livssynsfriheten, går det fram av høringsnotatet.

Høringsfristen er 15. oktober 2021.

[ SV: Pengestøtte frå autoritære regime til norske trossamfunn er ein uting ]