Gnisninger mellom Frp og regjeringen om penger fra religiøse diktatur til moskeer

– Regjeringen har ikke vist tegn til å følge opp Frps seire fra forliket om ny trospolitikk. Da blir vi utålmodige, sier Himanshu Gulati til Vårt Land.

Ett år har gått siden den historiske avtalen mellom regjeringspartiene og Frp om ny trospolitikk. Med avtalen unngikk livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad å forhandle med venstresiden om viktig KrF-politikk. Frps stemmer kostet to innrømmelser:

• Trossamfunn kan nektes statsstøtte hvis de får penger fra stater som ikke respekterer tros- og livssynsfrihet.
• Forbud mot «faste etterskole-tilbud med overnatting». Koroanskoler med SFO og overnatting skulle til pers.

[ Siv Jensen: «Når Frp snakker om snikislamisering, så er ikke det en konspirasjonsteori» ]

Misnøye boblet til overflaten i Stortinget: – Fatter ikke

Den nye tros- og livssynsloven trådte i kraft ved nyttår. Men Frps to paragrafer er ennå ikke fremmet i Stortinget.

Onsdag boblet Frps misnøye til overflaten i Stortingets spørretime. Der presset Gulati og Christian Tybring-Gjedde statsrådene Ropstad og Ine Eriksen Søreide (H) om fremdriften.

– Hvorfor kan man ikke si med én gang at norske moskeer ikke skal få penger fra Saudi-Arabia? Saudi-Arabia! Jeg fatter og begriper ikke hvorfor det skal utredes. Det går da an uten å bruke år. Nå er det snart valg. Det holder ikke, utbrøt Tybring-Gjedde mot slutten.

Dagbladets avsløringer om at norske moskeer har fått penger fra religiøse diktaturer, som Saudi-Arabia, dannet bakteppet for Frps raid mot ministrene.

«Klokka tikker» og «stortingsperioden nærmer seg slutten», minnet Gulati om:

– Hvorfor tar dette så lang tid? Hvor lang tid trenger regjeringen?

Ropstad: – Har fullt trøkk

Livssynsminister Ropstad forsikret Gulati om at regjeringen har «fullt trøkk» i saken om penger fra utlandet. En arbeidsgruppe er i sving med nødvendig utredning, forklarte han.

– Vi visste at det ikke kunne tre i kraft samtidig med ny troslov, siden det ikke var utredet, sa Ropstad.

Det var også Søreides beskjed til Tybring-Gjedde. Det er komplisert å lage presise kriterier for å frata trossamfunn støtte, forklarte hun.

[ Angriper Pew Research Centers rapporter om trosfrihet ]

Vil «koranskole-SFO» til livs

Gulati presset også Ropstad om forbudet mot «koranskole-SFO». Slike tilbud kan bidra til segregering og radikalisering, advarte Frp-eren.

– Avsløringene om det skapte stor bekymring da vi forhandlet ny troslov, minnet Gulati om.

Ropstad varslet at forbudet trolig kommer med regjeringens handlingsplan om negativ sosial kontroll.

– Jeg kan ikke si akkurat når den kommer. Kunnskapsdepartementet holder i handlingsplanen, sa han.

Dårlig stemning mellom Tybring-Gjedde og Søreide

I spørretimen onsdag var det irritasjon å spore i debatten mellom Tybring-Gjedde og utenriksministeren.

Da Søreide i sitt svar brukte tid på å snakke om Norges satsing på trosfrihet i utlandet, kalte Frp-profilen det for et «ikke-svar».

At Tybring-Gjedde så antydet at Norge kan ha avtalt å tåle saudi-finansiering av norske moskeer i bytte mot støtte til plass i FNs sikkerhetsråd, falt i dårlig jord hos Søreide.

– Her var det som vanlig mye. Tybring-Gjedde lar ikke én spørretime gå fra seg uten å koble Norges medlemskap i Sikkerhetsrådet og alt han synes er vondt og vanskelig, kvitterte hun.

– Var avgjørende for Frps støtte

Nå minner Himanshu Gulati om at gjennomslagene var avgjørende for at Frp støttet den nye trosloven.

– Frykter du at dere ble lurt?

– Jeg tror alle står ved avtaler i norsk politikk. Men innfrir ikke regjeringen løftene til Frp, vil de slite med å få støtte fra oss til sine saker, svarer han.

– Hva synes du om svarene dere fikk i spørretimen?

– Jeg tror at Ropstad er oppriktig, men synes utenriksministeren kunne vist at hun tar problemet med utenlandsk finansiering av trossamfunn mer alvorlig enn hun ga inntrykk av.

Ropstad: Deler Frps bekymring

Søreide understreket i spørretimen at hun tar saken alvorlig. Ropstad sa på sin side at han deler Frps bekymring for at slik utenlandsk finansiering kan true demokratiske verdier, øke segregering og komme med bindinger.

– Derfor la vi også inn krav om at trossamfunn må rapportere på det i den nye loven, sa han.

[ Bitter finale da ny troslov for landet ble vedtatt ]