Nyheter

Presidentvalget skaper sykelig stress

Amerikanerne stresser seg faktisk syke av presidentvalget. Dagen før valget tyder alt på at valg-angsten er helt reell.

Dagen før valget er USA på tå hev. Uansett hvem du stemmer på, er følelsen desperasjon og at det haster: – Stem som det står om livet, lyder oppfordringer og plakater.

At amerikanere er redde, er ikke rart. Som en hel verden har de vært i konstant stressmodus siden mars, da koronapandemien for alvor veltet hverdagen og heiv oss inn i noe helt ukjent. Der er vi ennå.

Men i USA er psykologer bekymret for amerikanernes psykiske helse også på grunn av valget. Mer enn to tredjedeler (68 prosent) oppgir at presidentvalget er stor kilde til stress i livene deres. Det er en solid økning fra 2016, hvor litt over halvparten sa det samme.

LES OGSÅ: De norske sjømannsprestene i Hamburg satte livet på spill for hundrevis av landsmenn som var sperret inne under miserable forhold tyske i fengsler og tukthus

Redde for nasjonens framtid

Noen flere som stemmer på demokratene er stressa, enn republikanske velgere. Men ikke med mye. Når det gjelder spørsmål om nasjonens framtid, sier demokratiske velgere i større grad at de er redde.

Aller høyest var bekymringen hos unge voksne, og hos afroamerikanere og latinamerikanere i alle aldre.

Valgangsten og valgstresset ser likevel ikke ut til å føre til apati. Tvert i mot. Aldri før har så mange forhåndsstemt ved et amerikansk valg. Søndag ettermiddag hadde 80 millioner mennesker allerede stemt. For å sette det i perspektiv: Tre dager før valget har antallet som har forhåndsstemt i Texas og Hawaii allerede oversteget det totale valgoppmøtet for fire år siden.

Her Vårt Lands podkast – God bless America» om de religiøse velgerne i USA som kan avgjøre valget:

Rekordmange har forhåndsstemt

I ti andre delstater er de oppe i 80 prosent. Det voldsomme trykket på å få stemt gir grunn til å tro at USA for første gang i historien vil ende med over 150 millioner stemmer.

Hva betyr det? Demokratene håper forhåndsstemmene vil gi Biden seier i vippestatene Florida og Arizona. I Texas har ikke en demokratisk kandidat vunnet siden Jimmy Carter i 1976. Republikanerne satser på at Trump-velgerene møter i mengder på selve valgdagen og sjokkerer nok en gang.

Fra tidligere valg vet vi at demokratene forhåndsstemmer mer, mens republikanerne stemmer på selve valgdagen.

Den massive forhåndsstemmingen handler også om at folk er redde for koronaviruset, kaos og køer på valgdagen. Frykt for at høyreekstreme militsgrupper skal møte opp utenfor valglokalene, blir også trukket fram.

LES OGSÅ: Tania Michelet var med i Røde pionér, men 
ville heller på søndagsskolen

– Det er en lidelse

I 2016 opplevde forfatteren og parterapeuten Steven Stosny i Maryland noe han ikke hadde sett før: Stress, angst og sinne blant pasientene økte voldsomt under valgkampen. De var fortvilet og tok det ut på hverandre, sa Stosny og lanserte uttrykket «election distress disorder».

Symptomene er at du leser alt du kommer over om valget, snakker om det til alle som vil, eller ikke vil, høre på. Og krangler mer med dine nærmeste.

– Du vet du lider av det hvis du kjenner at kroppen blir anspent når du skal skru på nyhetene på fjernsyn, har han sagt.

Det er enda verre nå, sa han til New York Times sist måned.

Stosny tror det er fordi 2016-valget egentlig aldri tok slutt, at etterdønningene fremdeles preger folk – og at negative følelser er mer smittsomme enn positive følelser.

Gravd seg dypere

I et polariserte USA lever folk i en splittelse som bare har gravd seg dypere de siste fire årene. I vår og sommer har det vært protester og demonstrasjoner mot behandlingen av afroamerikanere tatt gatene. Trump-administrasjonens pandemi-håndtering har møtt kraftig kritikk, mens tusenvis samtidig har protestert i gatene mot de samme tiltakene. Konspirasjonsteoriene herjer mer enn noen gang.

Når vi er redde blir vi sinte. Og alle er redde for korona-pandemiens endelige konsekvenser. Så når amerikanere oppgir presidentvalget som en stor kilde til stress i hverdagen, speiler det mer enn selve valget 3. november. Frykt for framtida handler om økonomi, jobber som blir borte, helsevesen og diskriminering.

LES OGSÅ: Datteren har et rusproblem: «Vi har bestemt at hun ikke kan komme hjem, men min mann klarer ikke si nei.» Samlivspanelet svarer

Etter valget, også.

Og når psykologene bekymrer seg for befolkningens valg-angst, kan de ikke berolige med å si at det går over 3. november. Da slår post-valg-stresset inn, sier de. Perioden etter valget kan bli like tøff. Valgangsten forsterkes av alle sakene om poststemmer på avveie, velger-undertykkelse, og forsinkede resultat. Og om resultatet i det hele tatt blir klart da.

Derfor stemmer amerikanerne som om det står om livet. I morgen natt eller onsdag har vi kanskje svaret.

Når er det kort tid til det som kalles det viktigste valget i amerikansk historie. Følg oss gjerne på vl.no gjennom valgnatta.

Til da vil jeg anbefale disse sakene:

Han som vinn presidentvalet på tysdag, bør hugse på Tecumsehs forbanning, skriver Bjørgulv Bjåen

«Vil du ikke ha noen sex-historier om Bill Clinton?» Les om da Erling Rimehaug fikk dette sprøsmålet fra en representant for Christian Coalition

Les Vårt Lands serie om de religiøse velgerne i USA

Og er du interessert i mer av det vi har skrevet om USA? Her finner du et utvalg.

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter