02 December 2020



Nyheter

Erdogans syriske våpen

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan vil ha tilbake noe av storheten fra det osmanske riket. Han har fått et nytt våpen i form av syriske soldater og syriske flyktninger.

En fortvilt far forteller at han har latt seg verve på Aserbajdsjans side i krigen mot Armenia. Han hadde ikke noe valg, for han har ingen inntekter. Om han overlever, får familien lønna hans. Om han blir drept, får de erstatning.

Det var i NRK Dagsrevyen vi møtte denne syreren, i en godt dokumentert reportasje om bruken av leiesoldater i krigen i Kaukasus. Lignende reportasjer finnes nå i en rekke internasjonale medier. Selv om både Tyrkia og Aserbajdsjan hevder dette er oppspinn og rykter, synes det etter hvert svært godt dokumentert at Tyrkia rekrutterer syrere til denne krigen.

Syriske krigere

I Syria har det snart vært krig i ti år. Unge menn som tok opp kampen mot Bashar al Assad den gangen, har nå slåss i mange år. De som har overlevd, har mye kamperfaring men ingen annen utdannelse. Det er som soldater de kan skaffe seg levebrød.

Tyrkia støttet syriske krigergrupper som bekjempet Assad. Etter at kampen mot Assad er slutt, har Tyrkia brukt sine syriske allierte til å sikre seg innflytelse nord i Syria. Så sendte de syrere til å slåss for seg i Libya. Og nå brukes de altså i krigen mot Armenia.

Krigføringen som nå pågår i Kaukasus omtales svært ofte i «nøytrale» termer som noe begge parter har satt i gang. Og det er riktig at det har vært krigstilstand der helt siden den armenske befolkningen i Nagorno Karabakh rev seg løs fra Aserbajdsjan tidlig på 90-tallet.

LES OGSÅ: Leiesoldater holder kriger i live

Tyrkisk offensiv

Men det er liten tvil om at det som har skjedd i år, er en offensiv som Aserbajdsjan og Tyrkia har planlagt lenge. Målet er å ta tilbake så mye av Nagorno Karabakh at Armenia blir nødt til å komme med innrømmelser.

Så lenge de har utsikter til å vinne fram, kommer neppe Aserbajdsjan til å stanse offensiven. Armenia på sin side opplever at de kjemper en overlevelseskamp, der det tyrkiske folkemordet for hundre år siden spiller med i å skape frykt. Aserbajdsjan vil ikke stanse krigen. Armenia tør ikke. Derfor ryker våpenhvilene.

Det hevdes ofte at Russland og USA står på Armenias side. Men Putin prøver å balansere. Han har interesse av holde seg inne med både Baku og Ankara. Og Donald Trump er kompis med Erdogan, og vil ikke komme på kant med ham.

Macron mot Erdogan

Den eneste som har vist noe virkelig engasjement for Armenia, er Frankrike. Frankrikes president Emmanuel Macron er i konflikt med Erdogan på flere fronter. I helga hevdet Erdogan at Macron trenger å bli mentalundersøkt på grunn av at Macron har strammet til overfor islamister i Frankrike etter det islamistiske drapet på en lærer.

Også i konflikten Erdogan har med Hellas, er Frankrike den som stiller opp. Den tyrkiske presidenten mener at de greske øyene langs Tyrkias kyst rettmessig burde tilhøre Tyrkia. Det markerer han med å drive oljeleting i gresk farvann.

Hellas er medlem av EU. Men EU har vært svært forsiktig med å rykke ut mot suverenitetskrenkelsen mot medlemslandet. De har nøyd seg med verbale protester. Macron vil gå lenger, men en rekke andre EU-land er redde for følgene.

Et annet syrisk våpen: Flyktningvåpenet

Erdogan har nemlig et annet syrisk våpen: Alle de syriske flyktningene som har søkt tilflukt i Tyrkia. Mange av dem ønsker seg til Europa. Men den tyrkiske presidenten har inngått en avtale med EU om ikke å slippe dem ut av Tyrkia.

Erdogan har flere ganger truet EU med at han vil slippe flyktningstrømmen løs dersom EU ikke oppfører seg slik han ønsker.

Det ser ut til at dette er et effektivt våpen, som både hindrer EU i å gi støtte som monner til Hellas og holder EU fra å blande seg inn i Tyrkias saker i Kaukasus.

Istanbul som maktsentrum

Erdogan er utvilsomt islamist i den forstand at han mener samfunnet skal styres etter islamske prinsipper. Men hans aggressive framferd overfor nabolandene er ikke så mye religiøs som nasjonalistisk. Erdogan ser seg kallet til å løfte arven fra det osmanske riket. Istanbul skal igjen bli et maktsentrum i Midtøsten.

Armenia og Hellas var begge deler av det osmanske riket. Hellas rev seg løs i 18325, mens Russland tok det som i dag er Armenia noen år tidligere. Om ikke Erdogan vil ta dem tilbake, vil han i alle fall få farvannet ved de greske øyene og Nagorno Karabakh tilbake under tyrkisk innflytelse.

Derfor ser vi også at Tyrkias engasjement krysser religiøse skillelinjer. Sunnimuslimske Tyrkia sender sunni-krigere til å slåss sammen med sjiamuslimske Aserbajdsjan. Samtidig er Tyrkia i ferd med å komme i stadig dypere konflikt med sunni-muslimske Saudi-Arabia.

Konflikten med Saudi-Arabia

Konflikten med Saudi-Arabia skyldes delvis drapet på den saudiske opposisjonelle Khashoggi i Tyrkia. Men først og fremst handler det om at Erdogan prøver å gjøre seg gjeldende i det som har vært saudisk innflytelsesområde. Han har nylig sagt at Jerusalem egentlig tilhører tyrkerne. Og Tyrkia og Saudi-Arabia står på hver sin side i krigen i Libya.

Både Palestina og Nord-Afrika hørte til det osmanske riket. Derfor mener Erdogan seg berettiget til å gjøre seg gjeldende der.

Iran har lenge vært betraktet som urokråka i Midtøsten. Men nå er Erdogans Tyrkia i ferd med å overta rollen.

Krigen i Syria har gitt ham nye våpen i form av både leiesoldater og flyktninger.

LES MER:

• Halvor Moxnes: «Det er ikke urimelig å reflektere over bildet av Maria i lys av Me too»

• Katolsk prest: – Når Gunnes tolker Marias lovsang som paternalistiske fantasier, går hun glipp av viktig poeng

---

Fakta:

---

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter