Leiesoldater holder kriger i live

1. mai-paraden i Bangui overvåkes av to hvite menn i kamuflasjeuniform, med maskingevær i hendene. Vaktsomt følger de opptoget i Den sentralafrikanske republikks hovedstad.

De er på jobb for president Faustin-Archange Touadéra, statslederen som kun kontrollerer en liten del av landet utenfor Bangui. Resten styres av opprørsmilitser.

De to er leid inn fra Wagner, et russisk selskap som sender leiekrigere dit det trengs militære muskler – og som eies av Jevgenij Prigozjin, som har nære bånd til Russlands president Vladimir Putin.

LES: John Peder Egenæs: «Den franske læreren utførte i mine øyne skolens viktigste oppdrag»

FN har forbudt leiesoldater

FN forbyr leiesoldater. Å rekruttere, trene, finansiere og bruke leiesoldater skal kriminaliseres.

Akkurat det bryr Faustin-Archange Touadéra seg slett ikke om. Ei heller hans kollega Filipe Nyusi, som er president i Mosambik.

Da islamistiske opprørere startet å angripe mål i den naturgassrike Cabo Delgado-provinsen nordøst i landet, meldte flere såkalte sikkerhetsselskap seg. De tilbød president Nyusi leiesoldater som kunne slå ned opprøret.

Mosambiks statsleder valgte russiske Wagner. Men da de led blodige nederlag med flere døde, trakk russerne seg ut. Inn kom sørafrikanske Dyck Advisory Group (DAG), som ledes av Lionel Dyck, en hærveteran fra apartheid-staten Rhodesia, som i 1980 ble til Zimbabwe.

Godt over 1.100 mennesker er drept siden islamistene grep til våpen i oktober 2017, og titusener er drevet på flukt.

LES: Hvit, hvitere, hvitest – er det mulig å ha rasisme i bistandsbransjen?

Lav politisk regning

På Forsvarets høgskole følger orlogskaptein Thomas Slensvik leiesoldatene som reiser verden rundt. Han har flere forklaringer på hvorfor de brukes:

Syrere som har kjempet for opprørsgrupper i Syria blir nå leiesoldater i Nagorno-Karabakh i Kaukasus, betalt av Tyrkia.

De første ble hyrt inn i kongsmaktfeide

Styrken som fikk navnet «De 10.000» var trolig historiens første leiesoldater. De ble hyrt inn av den persiske fyrsten Kyrios den yngre rundt 400 år før Kristus. Kyrios trengte ekstra soldater i forsøket på å fravriste broren Artaxerxes kongsmakten i det gamle Perserriket.

I slaget ved Kunaxa i det nordlige Babylonia i 401 led Kyrios nederlag, og De 10.000 greske leiesoldatene ble overlatt til seg selv etter slaget, midt i fiendens område, og tvunget på retrett.

Møtes i krigsherjede Libya

Vel 2.600 år senere finner man spor av leiesoldater i særlig afrikanske land. Da flere rev seg løs fra de europeiske kolonimaktene og erklærte selvstendighet, var markedet for leiesoldater stort. De kriget i Kongo, de kriget i Nigeria.

I dag har russiske Wagner sendt leiesoldater til mange land på det store kontinentet. De har vært på jobb i Sudan, for den avsatte diktatoren Omar al-Bashir. De har voktet diamantgruvene til president Faustin-Archange Touadéra i Den sentralafrikanske republikk, og de trener hæren hans – og vokter livet hans. De er i Guinea og ser til at president Alpha Condé passer godt på det russiske aluminiumsverket Rusal.

Og de er i krigsmishandlede Libya.

Tyrkia betaler leiesoldater

Oljerike Libya har vært hjemsøkt av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre Nato-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime. I hovedstaden Tripoli sitter den FN-støttede regjeringen. I havnebyen Tobruk i øst sitter eks-generalen Khalifa Haftar, leder for den mektige LNA-militsen.

Haftar støttes av Egypt, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia og Jordan. Derfor har han midler til å hyre inn store avdelinger med leiesoldater. Disse kommer særlig fra Russland, Syria og Sudan.

Libya er en magnet på leiesoldater. FN har avdekket hvordan minst 20 leiesoldater fra Australia, Frankrike, Sør-Afrika, Storbritannia og USA gikk om bord i et transportfly i Amman og fløy til Libya i juni i fjor. De oppga at de var «forskere» som skulle utføre geofysiske undersøkelser på vegne av Jordan i Libya. De gikk i krigen for Haftar.

Mot Haftar står Tripoli-regjeringen, som har fått leiesoldater betalt av Tyrkia. USAs militære ledelse sier i en rapport at Tyrkia betaler for mellom 3.500 og 3.800 syriske leiekrigere.

Synlig i 2014 i Ukraina

Slensvik på Forsvarets høyskole forteller at leiesoldatselskapet Wagner ble synlig for alvor i Ukraina i 2014 da Russland annekterte Krim og sendte leiesoldater til Øst-Ukraina.

– I flere afrikanske land brukes leiesoldatene fra Wagner til å vokte russiske interesser.

– Hvem er disse soldatene?

– Som oftest soldater som har avtjent nasjonal militærtjeneste. Vi ser også at nøkkelpersonell har en mer uklar rolle og ser ut til å skifte mellom å arbeide for Wagner og for det russiske militære.

Til Kaukasus fra Syria

Nå er leiesoldater på vei til krigen i det omstridte området Nagorno-Karabakh i Kaukasus. En 26 år gammel syrer forteller nyhetsbyrået AFP at han har meldt seg for tre måneder og håper å tjene 2.000 dollar i måneden, 80 ganger mer enn han tjener nå. I dag tjener han kun 25 dollar i måneden fra opprørsgruppen han har kjempet for i Syria.

– Vi mistet våre landsbyer og våre hjem og har ingenting igjen å spise, forteller mannen som har vært kriger i Syria i fem år.

Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) forteller at 1.650 syriske krigere allerede har reist til Aserbajdsjan via Tyrkia, og at flere står klar til å reise.

Kilder: The Economist, Irish Times, Atlantic, Southern Times, NTB, The Telegraph, SOHR, AFP

LES MER

• Militærjunta ofrer leiesoldater for selv å overleve

---

Til leie

• Allerede norske vikinger lot seg verve som leiesoldater, først og fremst i England, med også i Bysants.

• I senmiddelalderen ble leiesoldater brukt for å bemanne borger.

• I hundreårene før Napoleonskrigene var leiehærer det mest vanlige, med Napoleon kom de nasjonale hærene.

• Dagens mest kjente leiehær, er Sveitsergarden som vokter Vatikanet.

• I frigjøringskrigene i Afrika var leiesoldater sterkt etterspurt.

• På 2000-tallet ble private «sikkerhetsselskaper» mye brukt av USA i Afghanistan og Irak.

---