Israel+arabere=sant

Da Shimon Peres i sin tid gikk inn for prosessen som ble til Oslo-avtalen i 1993, hadde han langt større vyer enn å få fred med palestinerne. Han så for seg et nytt Midtøsten, der Israel samarbeidet med araberstatene, noe som ville bety en ny giv både økonomisk og kulturelt for hele regionen. Peres så at den viktigste hindringen for å oppnå det, var konflikten med palestinerne. Derfor ville han få lagt den død.

En mannsalder senere viser det seg at araberstater er villige til å normalisere forholdt til Israel uten at det stilles krav om en løsning for palestinerne. Mye tyder på at avtalene med Emiratene og Bahrain vil følges av flere arabiske land. Da vil vyene om et nytt Midtøsten bli realisert.

Håpløs sak

Palestinernes sak har vært kjørt fram av arabiske regjeringer for å samle folkelig støtte og for å trekke oppmerksomheten bort fra udemokratiske og undertrykkende arabiske regimer. Men palestinernes sak synes mer og mer håpløs. Israel bare fortsetter koloniseringen av Vestbredden, nå med full amerikansk støtte. Og det palestinske lederskapet er splittet og mangler troverdighet.

Så hvorfor la en håpløs palestinsk sak stå i veien for et samarbeid som kan gi dem store fordeler? Slik synes lederne for Emiratene og Bahrain å ha tenkt. De gir nok sine obligatoriske deklarasjoner om støtte til en palestinsk stat, men det finnes ikke noe konkret i avtalene som kan lede til noe slikt. Og Israel har jo ingen grunn til å komme med innrømmelser når det får alt de ønsker uten.

Hva oppnår partene? 

Så hva er det partene oppnår med avtalen? Emiratene har lenge ønsket å kjøpe avanserte F35 jetfly fra USA, noe Israel har satt seg i mot. Selv om det ikke sies rett ut, åpner nok avtalen nå for dette - og også for andre avanserte amerikanske våpen.

Det åpner seg nye markeder for Israel og nye muligheter for økonomisk utvikling i araberstatene. Allerede første dagen ble det undertegnet en avtale om diamanthandel. Et selskap i Dubai er i gang med planer for en ny direkte rute mellom Eilat i Israel og Dubai. Turisme og kulturutveksling blir også nå mulig.

Hvis flere land følger etter og opphever boikotten av Israel, vil det dessuten bli mulig for firma i mange land å samarbeide med Israel uten å risikere å bli straffet av arabiske oljestater.

Oljerør til besvær

Her er særlig en lite påaktet oljerørledning mellom Eilat og Ashkelon i Israel av stor interesse. Ledningen kobler Rødehavet til Middelhavet uten å gå veien om Suezkanalen. Den brukes i dag særlig av tankskip som er for store til å komme gjennom kanalen.

Bruken av denne ledningen har vært begrenset av at man risikerer boikott og straffetiltak fra arabiske land om man benytter seg av denne israelske transportveien. Om det blir slutt på det, vil det være billigere og raskere å transportere olje og gass denne veien enn gjennom Suezkanalen.

Men rørledningen har også betydning i lys av de store gassfunnene i Middelhavet. Både Israel og Egypt er i ferd med å bygge ut store gassfelt. Til nå har meningen vært å transportere gassen til Europa. Men rørledningen kan også brukes til transport fra Middelhavet til for eksempel Kina, Japan og India.

Konfrontasjoner mellom Hellas og Tyrkia

Men dermed dukker nye konfliktlinjer opp. De siste ukene har det vært mye oppmerksomhet om muligheten for militær konfrontasjon mellom Natolandene Hellas og Tyrkia. Konflikten handler nettopp om petroleumsressursene i Middelhavet.

Til tross for at Erdogan og Netanyahu til tider har vært i tottene på hverandre, har Israel hatt forholdsvis gode relasjoner til Tyrkia. Men Bahrain støtter Hellas med blant annet flyovervåking i konflikten med Tyrkia. Den nye avtalen gjør Israel til en alliert med Bahrain, og dermed potensielt deltaker i en konflikt med Tyrkia. I tillegg kommer at Bahrain er engasjert på motsatt side av Tyrkia i borgerkrigen i Libya.

Dette illustrerer at det nye Midtøsten som avtegner seg når Israel og araberstatene blir venner, kan ha helt andre konfliktlinjer enn de vi har vært vant til. Det gjelder særlig dersom storebror Saudi-Arabia slutter fred med Israel.

Saudi-Arabia og Israel har felles fiendskap

Saudi-Arabia og Israel har fiendskapet med Iran felles. Mye taler for at Saudi-Arabia stilltiende har godtatt at Bahrain og Emiratene slutter fred med Israel som en slags prøveklut for at de selv kan gå den samme veien. Allerede nå samarbeider Saudi-Arabia og Israel militært i all stillhet.

Men kan Israel gå med på at Saudi-Arabia også får kjøpe avanserte amerikanske våpen som til nå har vært forbeholdt Israel? Det legges dessuten merke til at Israel ikke har protestert mot at Saudi-Arabia bygger ut kjernefysisk kapasitet i samarbeid med Kina - mens de høylydt motarbeider Irans atomindustri.

At Israel blir med i en felles arabisk front mot Iran, er noe helt nytt. Det behøver ikke bety krig. Gulfstatene med sine sjiamuslimske minoriteter er ikke mye interessert i det, så alliansen kan faktisk legge bånd på Israel.

Grunnleggende sett er det positivt at mange tiårs fiendskap og boikott erstattes av fredelig samarbeid. Men det har sine kostnader, særlig for palestinerne. Om det fører til mer fred i Midtøsten som helhet, er ikke godt å si.

LES OGSÅ:

• Duo dømt til livstid for bombeangrep mot israelsk buss

• Israel og Bahrain normaliserer forholdet

• Erling Rimehaug: Palestinas hundreår