Norge skal hjelpe flyktninger i Hellas inn i bedre mottak

Helles er overfylt. Landet strever med å etablere et mottaksapparat som svelger unna de mange som har kommet sjøveien fra Tyrkia. FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at rundt 115.600 flyktninger og migranter oppholder seg i Hellas. Svært mange bor i kummerlige kår i overfylte mottak og leire, andre oppholder seg illgalt i landet og er hjemløse.

Mens Solberg-regjeringen venter på at minst åtte europeiske land fysisk har hentet enslige mindreårige asylsøkere, ruller Justisdepartementet ut et mottaksprosjekt i Hellas som strekker seg fire år fram i tid. Målgruppen er flyktninger, særlig enslige mindreårige og unge kvinner med og uten barn.

Skal ikke til Norge

– I løpet av årene 2020-2024 vil rundt 1.000 særlig sårbare få et tilbud i de om lag 300 mottaksplassene, forteller statssekretær i Justisdepartementet, Hilde Barstad (H), til Vårt Land.

Hun understreker at målet er å styrke evnen til å klare seg selv, enten de skal bo og integrere seg i det greske samfunnet, eller returnere til hjemlandet.

– De skal altså ikke forberede seg på å få komme til Norge?

– Nei, sier statssekretær Barstad.

Norge har bestemt at mottak skal opprettes

Prosjektet finansieres gjennom EØS-midler, om lag 86 millioner kroner. Sammenlagt bidrar Norge, Island og Liechtenstein med 33 millioner euro gjennom EØS-midlene til asyl- og migrasjonsprogram i Hellas i perioden 2019-2024. Norge dekker 98 prosent.

Programmene kan deles i to hoveddeler, der de største summene går til å styrke gresk utlendingsforvaltning. Men en del av støtten er giverstyrt, altså bestemmer Norge hva EØS-midler skal brukes til i Hellas.

– Prosjektet med de 300 mottaksplassene ble initiert i vinter, forteller Barstad.

Hun var selv i Hellas i februar og var med på lanseringen av det greskstyrte asyl- og migrasjonsprogrammet.

Hjelpe særlig enslige mindreårige

Den norske ambassaden i Athen lyste ut midlene, og har har nå, sammen med Justisdepartementet, valgt ut dem som skal få norske EØS-kroner fram til 2024. Pengene fordeles på fem internasjonale og greske organisasjoner med bred erfaring i å hjelpe flyktninger og migranter i Hellas.

Konkret er dette de utvalgte tiltakene:

• Tilby tilrettelagte mottaksplasser for enslige mindreårige asylsøkere på øyene Samos og Chios, som begge har mottatt mange flyktninger som har kommet med båt fra Tyrkia – dette er det største prosjektet, og får 24 millioner kroner.

• Opprette et mottak i Athen for enslige mindreårige asylsøkere.

• Opprette et mottak i Athen for de yngste enslige mindreårige asylsøkerne, de i alderen 6-12 år.

• Opprette et mottak for enslige mindreårige asylsøkere i Nord-Hellas, som også gir tilbud til mindreårige og voldsutsatte mødre.

• Opprette et senter i Athen for enslige kvinner med og uten barn, blant dem gravide og ofre for menneskehandel – dette gjøres sammen med Island og Liechtenstein.

– Ved hjelp av rullering vil rundt 1.000 sårbare barn og kvinner få hjelp på disse mottakene de kommende årene, sier Barstad, og legger til at dette giverstyrte prosjektet skal støtte opp under det greske asylsystemet.

Overfylte mottak

Hellas sliter med å håndtere de mange flyktningen og migrantene som har kommet til landet de siste årene. Særlig er mottakssentrene på de fem øyene som ligger rett utenfor kysten av Tyrkia, sprengt.

Ssenteret i Vathy på Samos er dimensjonert for 650, men huser nå nærmere 5.000.

Starter ganske snart

– Hvem skal velge ut barna og kvinnene som skal få komme til de fem mottakene?

– Den jobben skal gjøres av de fem organisasjonene som er valgt ut, sier statssekretæren.

Barstad forteller Vårt Land at hun har vært i kontakt med George Koumoutsakos, viseminister med ansvar for asyl- og migrasjonspolitikken til den greske regjeringen, og at han ser fram til at de norskstøttede mottaksplassene kommer i drift.

– Når skjer det?

– Så raskt som mulig, opplyser Barstad.

LES MER OM FLYKTNINGENE SOM KOMMER TIL HELLAS

Det flyt telt på havet med flyktningar i

Overfylt mottak på øya Samos

Vona er asyl i Europa. Røynda blir eit liv i uvisse på ei gresk øy

Hjelpearbeider: Sykehus avviser syke flyktninger

---

EØS-støtten

• Norge - sammen med Island og Liechtenstein – støtter Hellas med å håndtere tilstrømmingen av asylsøkere og migranter på to måter:

• Det greskstyrte programmet består av syv prosjekter, som tar for seg hele asylkjeden, og skal særlig styrke asyl- og migrasjonsadministrasjon.

• Det giverstyrte programmet består av tre forhåndsdefinerte prosjekter:

• Kapasitetsbygging for verdige mottaksforhold og beskyttelse av rettighetene til migranter og asylsøkere.

• Kvalitetssikring av asylsaksbehandlingen og fri rettshjelp til sårbare grupper av asylsøkere.

• Assistert retur og re-integrering av sårbare grupper.

• I tillegg lyses det ut midler som skal gi bo- og tjenestetilbud for sårbare asylsøkere, med hovedvekt på enslige mindreårige.

---